Hva er hatprat og når er slike ytringer ulovlige?

Tonen på nett kan være tøff og noen mennesker er mer utsatt enn andre. I den europeiske undersøkelsen EU Kids Online, forteller 16 prosent av norske barn mellom 12 og 16 år at de har sett hatmeldinger som angriper bestemte individer eller grupper (EU Kids Online, 2020).

Men hva er egentlig hatprat?

– Begrepet hatprat eller hatefulle ytringer brukes i offentligheten om et bredt spekter av ytringer, som ulike former for hets, trusler, trakassering eller mobbing. Politiet jobber primært med de straffbare, hatefulle ytringene, sier Monica Lillebakken som er politioverbetjent og fagleder for hatkrimgruppen ved Oslo Politidistrikt.

I den juridiske definisjonen defineres hatefulle ytringer ut fra § 185 i straffeloven, som forstås som ytringer som er egnet til å skape eller spre hat mot bestemte grupper, påpeker Lillebakken.

– Vi har fem grunnlag som er gitt et særskilt vern; hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og/eller nedsatt funksjonsevne, forklarer Lillebakken.

Kjerneområdet for bestemmelsen er ytringer som er fremsatt offentlig, det vil si egnet til å nå et større antall mennesker, presiserer Lillebakken.

– Ifølge forarbeidene betyr det at ytringen skal være egnet til å nå minst 20 personer. Det er ikke et krav at et slikt antall har hørt ytringen, men har vært tilstede når ytringen ble fremsatt. Bestemmelsens virkeområde ble utvidet i den nye straffeloven, slik at hvis man fremsetter en hatefull ytring ovenfor en som rammes av ytringen er også dette straffbart, men med en lavere strafferamme. For eksempel hvis man fremsetter noe hatefullt om jøder ovenfor en som er jøde selv, forteller Lillebakken.

Ikke alt hat bryter loven

Ytringsfriheten stiller sterkt i Norge. Derfor er det også et gitt spillerom før loven setter en grense for hva som er ulovlig.

– Det er viktig å poengtere at det er mange ytringer som er direkte smakløse og som oppfattes av allmennheten som hatytringer, uten at de er straffbare av den grunn. Straffelovens § 185 må alltid vurderes opp mot Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet. Vi har de senere år fått flere høyesterettsdommer som gjør det noe enklere for politiet å vurdere disse sakene. Det er likevel krevende vurderinger som ligger til grunn, sier Lillebakken.

Høyesterett har trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer, forklarer Lillebakken.

– Den første gruppen ytringer treffer normalt kjernen av ytringsfriheten og rammes ikke av straffeloven selv om de skulle bli oppfattet som krenkende. Slike ytringer av for eksempel politisk art retter seg ikke mot «noen», slik vilkåret er i § 185, sier Lillebakken.

Dette stiller seg annerledes for personangrepene, som kan rammes av lovparagrafen.

– Slike ytringer nyter et «beskjedent grunnlovsvern», fordi de «ikke har noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet». Uansett om en hatefull ytring er straffbar eller ikke kan den gjøre like stor skade for den eller de som blir utsatt for dette, forteller Lillebakken.

Økning i hatefulle ytringer

Politioverbetjenten viser til statistikken for Oslo politidistrikt hvor det er en økning i hatefulle ytringer fra 2015 og frem til 2020. Tallene gjelder for hatefulle ytringer både på og utenfor nett. Lillebakken tenker at noe av økningen også henger sammen med en kompetanseheving blant de ansatte i Politiet:

• 2015: 41
• 2016: 71
• 2017: 71
• 2018: 108
• 2019: 107
• 2020: 125

Lillebakken trekker også frem fem høyesterettsdommer hvor to av disse gjelder hatefulle ytringer på nett. De dømte er alle voksne.

• I den ene saken ble den tiltalte dømt til 24 dagers betinget fengsel og bot på 10.000 kroner pluss saksomkostninger. Vedkommende hadde lagt ut en rasistisk kommentar i et kommentarfelt på Facebook.
• Den neste saken førte også til en bot på 12.000 kroner etter en rasistisk kommentar på en lukket Facebook-gruppe.

Det er straffeloven § 185 som regulerer hatefulle ytringer:

• 185.Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

1. a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
2. b) religion eller livssyn,
3. c) seksuelle orientering,
4. d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
5. e) nedsatte funksjonsevne.

Foto (hovedbilde): Shutterstock / Evgeny Bornyakov

Les mer:

• Startside om hatprat
• Sjekkliste når barna bruker sosiale medier
• Elevundersøkelsen: Digital mobbing økte litt under koronaen
• Politiet patruljerer på Tiktok for å nå barn og unge
• Lær barna å samle skjermbevis på nett
• Alltid beredt til å rådgi elever og foreldre i mobbesaker

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.