Annie

Hele familien kan kose seg med flotte sangnummer og et svært sjarmerende filmunivers i den moderne ”Annie”, men samtidig går all gleden på bekostning av dybden i budskapet.

Handling

I denne versjonen av den populære historien om foreldreløse Annie, bor den ti år gamle jenten på et fosterhjem i Harlem i dagens New York. Eller, å kalle det et fosterhjem er å gå litt langt. Det er en sliten leilighet eid av en fallert popstjerne – den bitre og slemme Miss Hannigan. Hun har – for å tjene penger – tatt til seg en gruppe foreldreløse jenter som alle drømmer om å finne et godt hjem og bli elsket.

Et annet sted har den styrtrike mobilmogulen Will Sacks satt seg fore å bli borgermester. Men det er ikke enkelt når han er en pertentlig, fisefin og menneskefiendtlig type uten nære venner. Og barn liker han i hvert fall ikke.

En dag støter Will og Annie på hverandre, og Will ser en kynisk mulighet til å bli mer populær i pressen ved å tilby den foreldreløse og sympatiske jenten et luksushjem. Forholdet mellom dem utvikler seg – og som seg hør og bør, Annies ukuelige optimisme og livsglede får dyp innvirkning på Will. Og mens alt dette foregår venter Annie hver fredag på sine ekte foreldre utenfor restauranten der de forlot henne.

Vurdering

Man blir sittende med et smil rundt munnen i store deler av denne gledespredende musikalen. Hovedrolleinnehaver Quvenzhane Wallis er svært sjarmerende, og utgjør spissen av et fint persongalleri (men Cameron Diaz overspiller som den bitre Miss Hannigan). Filmen har så mange scener med god stemning at her er det bare å sette seg godt til rette og bli smittet av gleden.

Det er også flott at det kommer en ekte musikal på kino – de er det for få av. De kjente sangene fra Annie (bl.a. ”Tomorrow” og ”It’s a hard-knock life”) presenteres her i moderne form, og det er for en stor del svært vellykket. Sangnumrene er flott koreograferte og passer fint i filmen som helhet.

Samtidig er det nok litt for mye god stemning til tider. Vi savner litt reell motgang for Annie, slik at historien fikk mer tyngde og vår sympati ble dypere. Samfunnskritikken og det urettferdigheten fosterbarna opplever føles overfladisk og lite relevant. Det er et tap, og fører til at filmen blir en lettvekter.

I tillegg kommer de viktige endringene i karakterenes holdninger til hverandre litt ut av det blå. Historien er ikke gjennomarbeidet nok til at dette vokser frem på en naturlig måte, samtidig som noen av bikarakterene er i overkant stereotype.

Egnethet

”Annie” er tillatt for alle og passer fint for hele familien, også de aller yngste. Her er ikke engang de slemme særlig skumle.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Filmtrailer:

Les mer om “Annie”:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten film?

Les våre kriterer for filmanmeldelser