Hvordan forhindre misbruk av barns data på nett?

Internett er blitt et sted hvor barnas tillit, nysgjerrighet og evne til å leke ofte utnyttes for å innhente data om dem, sier professor og forsker Natalia Kucirkova ved Universitetet i Stavanger.

Hver dag logger tusenvis av norske barn på plattformer som Roblox, YouTube og TikTok – bare for å nevne noen eksempler. I utgangspunktet koster det ikke en eneste krone for å komme i gang med disse plattformene. Eller, er de egentlig gratis?

Ikke akkurat, mener Natalia Kucirkova som forsker på unges mediebruk ved Universitetet i Stavanger. Selv om foreldrene ikke åpner lommeboka, så tjener utviklerne penger på barna ved å samle data om dem.

Foto: Natalia Kucirkova, forsker og professor ved Universitetet i Stavanger (privat).

– Det å ha data betyr å ha kunnskap eller intelligens om brukerne. Apper, spill og sosiale medier bruker data for å forbedre produktene sine ved å analysere hvordan barn og familier bruker dem, og ved å legge til eller fjerne funksjoner for å forbedre og forlenge bruk deres. Jo lenger barnet bruker et digitalt produkt, jo mer kunnskap har de om brukeren, sier Kucirkova.

Hun forklarer at dataene som blir samlet inn kan bli brukt for å tilpasse innholdet til den enkelte brukeren.

– Slik personalisering gjør opplevelsen mer relevant for brukeren. Med en pedagogisk app, tilpasses innholdet til barnets læringsnivå eller læringsbehov. Men med en kommersiell app, brukes data for å tilpasse reklameannonser. Som oftest har barn liten kontroll over hva skjer med deres data og er lite bevisst om at data samles inn om dem, forteller Kucirkova.

Hva slags informasjon samles inn om barn?

Apper, spill og sosiale medier samler inn data på tre måter, forklarer Kucirkova.

– Det kan være data som brukerne oppgir om seg selv eller andre som for eksempel navnet man bruker når man spiller et spill. I tillegg finnes det data som blir samlet inn på nettet automatisk eller avhengig av brukerens personverninnstillinger og hvorvidt man har gitt tilgang til informasjonskapsler (små filer som blir lagret på datamaskinen som en nettside bruker for å huske deg). I tillegg har man profilering som er data som er behandlet og utledet gjennom algoritmer (apper og spill samler og bygger en profil med informasjon om brukeren). Barns data samles inn på alle disse tre måtene, sier Kucirkova.

Ideelt sett skulle internett være et sted hvor barn kunne leke fritt og trygt uten at noen ville tjene penger på hvordan eller hvor mye de lekte. Slik denne praksisen er akkurat nå, mener forskeren at internett ikke er godt nok tilrettelagt for barn og unge.

– Jeg tror de fleste er enige i at noe datautveksling er nyttig. Vi trenger datautveksling for sikre relevant innhold og beskytte brukerne fra et digitalt angrep. Men mange selskaper misbruker denne datatilpasningen til egen vinning, mener

Hun påpeker også at det er et problem når ulike plattformer ikke klarer å bekrefte den faktiske alderen til brukerne sine.

– Sosiale medieplattformer kan ikke være til «barnets beste» hvis de ikke en gang vet om brukeren er et barn eller en voksen. GDPR er ikke tilstrekkelig, og jeg skulle ønske at regjeringen og beslutningstakere var mer proaktive for å forhindre datamisbruk, særlig når det gjaldt barn og unge, sier

For å unngå datamisbruk må foreldre sette seg inn i teknologien barna bruker. Samtidig er det enklere sagt enn gjort. I en kronikk i Stavanger Aftenblad påpeker Kucirkova at mange lærere og foreldre mangler tid og kompetanse til å sette seg inn i hvert enkelt spill eller apps personverninnstillinger. I noen tilfeller blir utveien da å nekte barna å laste ned appen, men det kan også føre til at barnet blir ekskludert fra sosiale nettverk eller læringsmuligheter, mener Kucirkova.

Forskeren etterspør en nasjonal ordning hvor apper og spill blir evaluert basert på kriterier som tilgjengelig forskning og om personvernet blir ivaretatt. Dette vil være til hjelp for foreldre og lærere så de slipper å sitte med dette på egenhånd. Hun fremmer også at barnas stemme skal komme mer frem i utvikling av nye plattformer.

I den sammenheng er det også viktig at ikke bare kommersielle interesser setter standarden for hvordan apper og spill skal være, men heller pedagogiske prinsipper, påpeker Kucirkova.

Les også om nye EU-regler. Det er ikke lov med personifisert markedsføring og profilering av barn

Sett deg inn i appene og spillene som barna bruker

Kucirkova anbefaler foreldre å sette seg inn i teknologien før barna tar den i bruk. Teknologier som apper, spill og sosiale media utvikler seg raskt, og kan føles overveldende. Hver ny teknologi kommer med en ny utfordring og en ny mulig gevinst, forteller Kucirkova.

– Basert på forskning anbefaler vi at foreldre snakker med barn om hvorfor og hvilke apper eller spill de bruker. Den beste måten å finne ut hvorfor en bestemt teknologi er nyttig eller interessant for et barn, er å bruke den sammen med dem. En god dialog mellom foreldre og barn bør være helt grunnleggende når barna skal bruke spill, apper og sosiale medier, avslutter Kucirkova.

Barnevaktens personvern-tips:

  • Vær obs på det å legge inn for mye personopplysninger i en app (navn, fødselsdato, adresse, telefonnummer, koble appen med et annet sosialt medium og så videre).
  • Dersom appen har innstillinger for det – skru av «målrettet reklame», altså reklame som tilpasses brukeren basert på navn, alder, kjønn, bosted, hvordan man bruker appen og så videre. Det vil kanskje ikke hindre appen fra å samle inn data, men vil hindre at man får målrettet reklame basert på datainnsamlingen.
  • I Apple App Store er det egne informasjonsmenyer som forklarer hva slags informasjon en app samler inn. I tillegg hva slags funksjoner på enheten appen ber om tilgang til, for eksempel kontaktlisten på mobilen, GPS og så videre. Også Google Play oppgir noe av den samme type informasjonen.
  • I noen tilfeller er det slik at apper som er gratis samler inn mer brukerdata for å få inntekter, enn apper som krever betaling. Men ikke alltid.
  • Sjekk app-beskrivelsen. Apper som ikke samler inn opplysninger fra barn, skriver gjerne dette i klartekst. Man kan også lese personvernerklæringen til app-utvikleren.
  • På Iphone/Ipad finnes det en egen innstilling inne på personvern-fanen for å ikke la apper spore (at apper deler brukerinformasjon med hverandre). Det samme kan man gjøre i nettleseren Safari, Chrome og Edge.
  • I noen apper finnes det innstillinger for å slette historikk, hurtigminne, data og så videre.
  • Det finnes apper som ikke er kommersielle, men som er ideelt drevet. Slike apper er som regel ikke ute etter å samle inn opplysninger om brukerne. Chatte-appen Signal er et eksempel.
  • Det finnes også søkemotorer som ikke samler inn opplysninger om hva du søker etter. DuckDuckGo er et eksempel.
Les også:

(Hovedbilde: Shutterstock / Syda Productions)


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.