Elever kan se skrekkfilmer på barneskolens nettbrett

Ville du ha vist scener fra skrekkfilmen «The Belko Experiment» til din syvåring? Den har aldersgrense 18 år på kino og går ut på at noen stenger en kontorbygning og dreper ansatte en etter en så blodet spruter. På kino vil ansatte hindre at barn setter seg i salen og ser skrekkfilmer. Men på skolene i Rælingen kommune har elevene tilgang til scener fra slike filmer, via Youtube på skolenettbrettene. Bildet over er fra traileren.

Magnus Jonsbu er kommuneoverlege i Rælingen og fikk utført tilsyn over hva elever kan se på nettbrettene som de får utlevert fra skolen. Et av eksemplene han fant, var nettopp scener fra «The Belko Experiment» på Youtube.

Han sendte så påbud til kommunen om å sørge for at elevnettbrettene blir trygge, for det kan være helseskadelig å se skremmende og grovt innhold, elevene kan få mareritt og engstelse.

Både stortingsvedtak og veilederen fra Utdanningsdirektoratet sier at skoleeiere må sørge for at elevene ikke ser skadelig innhold på skolemaskinene. Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig innhold. En opplagt løsning er å ha innholdsfilter på elevmaskinene samt ikke gi fri tilgang til hele internett med Youtube, Tiktok og så videre.

I en annen sak sier en kommune at den faktisk har installert filter. Likevel fant en pappa upassende innhold på datterens skole-Ipad. Man kan altså diskutere om filterne er gode nok.

Tilgang til filmer med høy aldersgrense

Kommuneoverlege Magnus Jonsbu viser til flere lovparagrafer i sitt påleggsbrev og siterer også hva Medietilsynet skriver om filmer som har aldersgrense 15 år og 18 år.

Jonsbu skriver så at i Rælingen får elevene utlevert Ipad fra første trinn og at Ipadene også brukes hjemme til lekser. Dermed har elever i 6-7-årsalderen tilgang til filmer og scener med høy aldersgrense via NRK og Youtube, noe som ble bekreftet via et tilsyn kommuneoverlegen utførte i oktober 2023.

• Eksempler fra NRK: «EXIT», «Manhunter», «De uskyldige» og «Sauls sønn».
• Eksempler fra Youtube: Trailere og filmscener fra «Exorcisten», «Belko experiment» og «Ran».

Enkelte av funnene inneholder svært sterke inntrykk

Kommuneoverlegen skriver: «Enkelte av funnene inneholder svært sterke inntrykk, som ut ifra en helsefaglig vurdering vil kunne gi en klar negativ helseeffekt for barna.» Han skriver også: «Foresattes mulighet til å legge inn begrensninger i bruk (skjermtid, aldersgrenser, etc.) er blokkert av skolene.»

Kommuneoverlegen pålegger i brevet at kommunen retter avviket innen 20. januar 2024.

Nekter å følge pålegget

Rælingen kommune mener at kommuneoverlegen ikke har rett til å sende pålegg om å gjøre nettbrettene trygge, og har klaget pålegget inn for Statsforvalteren.

Kommunen mener at dagens regler og veiledere er utydelige og at det samme gjelder forskningen. Den skriver:

«Av veilederen fremgår det at det er vanskelig å lage klare regler for hvordan man skal beskytte barn mot skadelig innhold på nett, samt at regelverket er fragmentert og uoversiktlig. Videre fremkommer det også at forskingen på hvordan barn reagerer på skadelig innhold på nett er delt.»

Kommunen forsvarer seg også med at barna uansett bruker digitale enheter privat, og siterer NOU 2021:3:

«Selv om skolene har muligheter til å bruke tekniske løsninger for å begrense tilgang til skadelig og alvorlig skadelig medieinnhold vil barn fortsatt bruke digitale enheter utenfor skolens kontroll – ikke minst egne og venners telefoner og rådene som gis gyldighet også for foreldre. Det gjelder ikke minst digital dømmekraft og kompetanse hos barn og voksne. Rådene om teknisk skjerming kan i og for seg også være verdt å merke seg, men som veilederen indikerer kan det være krevende å administrere, ikke gi noen vanntett beskyttelse, og for strenge tekniske løsninger vil kunne begrense barns rett til ytringsfrihet og informasjon etter Barnekonvensjonen artikkel 13.»

Kommunen mener derfor et kommunoverlegens vedtak ikke har hjemmel i lov og «kan tvert imot begrense elevens ytringsfrihet».

Rælingen kommune peker også på at det er viktig at «elever lærer seg å bruke digitale medier med de utfordringer dette medfører». Og videre at det er elever som kommer fra familier uten tilgang på digitale verktøy, og at det er viktig for disse barna å kunne benytte læringsbrett med tilgang til internett. Ikke bare som verktøy i skolen men også «for å kunne ha en tilhørighet i det sosiale som skjer mellom medelever på nettet etter skoletid.»

Likevel: Etter at kommunen fikk pålegget, har kommunen sperret for nettsurfing for 1.–4. trinn.

Føre-var-prinsipp

Kommunen klagde først til kommuneoverlegen over pålegget. Så svarte kommunoverlege Jonsbu på klagen og viste til ulike proposisjoner og lovparagrafer som han mener viser at en kommuneoverlege har rett til å utstede slike pålegg.

Magnus Jonsbu bekrefter i sitt svar at det finnes lite forskning på hva som er skadelig for barn på nettet, men det ligger i sakens natur at man ikke man utsette barn for slik forskning. På slike områder må det i stedet brukes helsefaglig skjønn, Jonsbu viser så til Prop.90 L (2010-2011) hvor det står et føre-var-prinsipp:

«Folkehelseloven § 14 gir uttrykk for et føre-var prinsipp ved at det ofte vil være en viss usikkerhet og hvis man venter til full visshet og sykdommen allerede har oppstått, er man for sent ute. Det kan etter denne bestemmelsen gis pålegg om å rette et forhold før det er påvist helseutfall. Formålet med folkehelseloven er å forebygge sykdom, herunder beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen».

Jonsbu skriver også at hva foreldre tillater at barna ser på nettet hjemme, er noe familene selv bestemmer over. «Dette er utenfor offentlig myndighetsområde. Dette fritar på ingen måte skoleeiers plikt til å beskytte barna mot helseskadelige forhold i regi av skolen.»

Når det gjelder faren for barnas ytringsfrihet, skriver Jonsbu dette:

«Det fremgår i klagen at skoleeier mener at det aktuelle vedtaket er en trussel mot elevens ytringsfrihet, mot elevenes muligheter til å utvikle digital kompetanse og at det vil hindre barn i fattige familier tilgang til sosial kontakt med andre barn via nettet. Det er vanskelig å følge skoleeiers resonnement her. Men det er viktig for tilsynsmyndighetene å presisere at pålegg om retting av avvik ikke er et generelt forbud mot Ipad, ikke er et forbud mot å kommunisere via Ipad og det er ikke et forbud mot bruk og læring med Ipad. Ved å begrense barnas tilgang til helseskadelig innhold, vil det nødvendigvis kunne gi en viss begrensning i den generelle bruken av Ipaden. Hvis det av læringshensyn er viktig med fri tilgang til Youtube eller andre nettsider der det potensielt finnes helseskadelig innhold, burde dette være mulig å gjøre i rammer der barna i større grad observeres og følges opp, hvis de støter på innhold som ikke er egnet for dem. Tilsynsmyndighetene mener at det er få ulemper med vedtaket og at forholdsmessighet er ivaretatt.»

Dermed gikk saken videre til Statsforvalteren.

Oppdatering 12. mars 2024: Rælingen kommune svarte Barnevakten på tre spørsmål 29. februar 2024, men svarene havnet i en postkasse på Altinn, derfor oppdaget vi dem ikke før i dag. Vi stilte opprinnelig kommunen disse spørsmålene:

• Benytter dere innholdsfilter på elevmaskinene? I tilfelle hvilket filter?
• Hvordan forholder kommunen seg til stortingsvedtaket og Utdanningsdirektoratets veileder om at elever skal beskyttes mot skadelig innhold på skjermene?
• Kan vi få kopi av kommunens klage til Statsforvalteren?

Her er svaret fra Rælingen kommune:

«Rælingsskolen har siden oppstarten med nettbrett i 2017/2018, benyttet Apple sitt innholdsfilter som er aktivert i våre administrasjonssystem Workspace One. Dette filteret fjerner det groveste innholdet og det meste av uønsket innhold. I tillegg har flere internettsider vært svartelistet etter innspill fra skolene, foresatte, Kripos m.fl. Disse sidene blir løpende svartelistet i vårt administrasjonssystem og brannmur.

I januar 2024 innførte vi flere restriksjoner som gjelder for alle elever på 1. – 4. trinn. Disse restriksjonene fungerer slik at alle internettsider i utgangspunktet er sperret etter skoletid og at vi deretter kun har åpnet opp for de læringsressursene som elevene skal benytte til skolearbeid hjemme. I skoletiden brukes nettbrettene under tilsyn av skolenes ansatte og innenfor de rammer som gjelder for opplæringen.

Skolene med støtte fra skoleeier, er opptatt av å ha en god undervisningspraksis som er i tråd med nasjonale strategier, vedtak og veiledere. Ved å innføre disse restriksjonene for de minste elevene, vil elever og foresatte få en tryggere brukeropplevelse når de bruker nettbrettene etter skoletid. Samtidig vurderer skolene framover effektene av disse nye tiltakene og vil sammen med skoleeier gjøre vurderinger på om det er behov for ytterlige tiltak og endringer.

I vedlagte svar til kommuneoverlegen etter avvik, er det mer utfyllende informasjon om både tidligere og de siste tiltakene for å begrense uønsket tilgang til internett via elevenes læringsbrett. Vedlegget er identisk med svaret som skoleeier ga på avviket som ble meldt til kommunen.

Det er viktig å understreke at skoleeier ikke er uenig med kommuneoverlegen om problemstillingene knyttet til bruk av internett og risiko for uønsket eksponering for våre elever. Derfor er vi opptatt av å bidra til høy bevissthet om skolenes digitale praksis i opplæringen, konstruktivt samarbeide med elever og foresatte og bruke teknologiske løsninger, til det beste for elevene.»

I brevet fra kommunen til kommuneoverlegen opplyser kommunen at den også har 54 læringsbrett fordelt på ni kommunale barnehager. Kommunen skriver også at den ikke kjenner til noen andre kommuner som praktiserer en strengere innholdsstyring.

Les også

• Barnevakten etterlyser nasjonale og overordnede regler for digitale skoleløsninger.
• Er det innafor å gi elevene tilgang til Youtube?
• Undersøkelse om nettporno på barneskoler og ungdomsskoler
• Store svakheter i den digitale skolen