Foto: Shutterstock / Barnevakten

Startside: Skolefilter

Skoler og barnehager er pliktige til å hindre at barna ser skadelige innslag på skjermene. Her har vi samlet en del artikler om skjermfilter på skolene.

Barnevakten fremsnakket skjermfilter i skolene i flere år før det til slutt kom et stortingsvedtak mot skadelig innhold og senere en veileder fra Utdanningsdirektoratet.

Veilederen er for barnehage- og skoleeiere om forebygging, skjerming og håndtering av tilgang til alvorlig skadelig innhold gjennom digitale enheter. Skolene er pliktige til å hindre elevene å se for eksempel porno, erfaringer med narkotika, måter for å bli veldig tynn, grov vold og annet som defineres som skadelig for barn.

Skjermfilter er ikke påbudt, men det er vanskelig å oppfylle retningslinjene uten filter. Det er først og fremst fra barnehage til og med fjerde trinn at skjerming er viktig, sier veilederen fra Utdanningsdirektoratet.

Barnevaktens synspunkt er at man bør ha filter for de yngste elevene. Etter hvert som elevene blir eldre, må de læres opp til å selv ta aktive valg for å beskytte seg mot skadelig innhold. Målet er at filteret til slutt skal sitte i hodene på elevene, men det kan man ikke forvente av de yngste elevene. Det kan sammenlignes med at de yngste elevene ikke har full trafikkforståelse og ikke bør sendes til farlige gatekryss alene.

Enkelte skoler eller kommuner har som politikk å ikke bruke filter. Spør skolen om hva som er ordningen der ditt barn hører til og hvordan skolen makter å oppfylle retningslinjene hvis filter ikke er installert.

Og hvis skolen har installert filter, spør gjerne om leverandørens navn og hva filteret egentlig dekker. Er det et filter som er ment for barn, eller er det et filter som er ment for ansatte?

Det er kommunen som eier skolene, bortsett fra privatskoler. Det er derfor kommunen som pleier å ordne filter. To kommuner kan kjøpe inn samme filter, men kan stille disse inn på ulik måte. Kommunen kan som regel selv velge hvor strengt filteret skal stilles inn. Så for å vite hvordan filteret virker på ditt barns skolemaskin, må du faktisk spørre kommunen.

Slik virker nettfilter på skolen

Et filter kan plasseres enten i hver enkelt maskin eller i nettverket som elevene benytter. Nettfilter, enten skolen har tatt det i bruk eller du har lastet det ned til din egen maskin hjemme, kan være skrudd sammen av fire deler:

Nei-liste: Dataleverandøren har en liste over nettsteder som er upassende for barn. Hver gang en elev forsøker å komme inn på en nettside, sjekkes nettadressen opp mot listen, deretter blir eleven eventuelt nektet adgang. Det er ikke sikkert at eleven selv vet hva som finnes på nettstedet, lenken kan være tilsendt fra en eldre elev i skolechaten eller kanskje lenken har dukket opp i et søk.

Det kan hende slike filtre er preget av kulturen i landet der leverandøren bor, det kan derfor dukke opp situasjoner der norske lærere vil være uenige i hva som slippes gjennom eller hva som stenges ute, hvis skolen har valgt et filter fra en utenlandsk leverandør. Men da kan skolen eller kommunen manuelt overstyre innstillingene i filteret, hvis filteret har en slik funksjon.

Norsk politi har en liste over en del nettsteder som barn ikke bør oppsøke, skolene kan be om å få tilsendt denne listen slik at den legges inn i skolefilteret. Slik blir filteret mer skreddersydd for norske forhold.

Også privatpersoner kan laste ned ulike filter til sine maskiner. Et søk på nettet viser at man for eksempel kan betale 30 dollar for å laste ned, og deretter skal det oppdateres gratis. I noen slike filtre kan man i tillegg kjøpe funksjoner som for eksempel tar skjermbilder av barnas nettsurfing uten at barna vet det. Barn har rett på privatliv og i Norge har man et annet syn på hjemmeovervåking enn i for eksempel USA.

Kategorifilter: Filterleverandøren tilbyr deg å krysse av for kategorier som barna/elevene ikke skal få tilgang til. Det kan for eksempel være porno, rasisme og misbruk av barn. Slike filtre kan også stenge for en del anonymiseringssider som noe eldre og datakyndige barn benytter for å komme rundt filtrene.

Nøkkelordfilter: Dette filteret hindrer adgang til nettsteder som har høy prosentandel av upassende ord.

Ja-liste: Dette er en liste over nettsteder som skolen manuelt har bestemt er ok at barna har tilgang til. Ofte kan man styre tilgangen etter barnets alder eller ulike brukergrupper. Slik ja-liste kalles hvitliste.

Typiske hull i filtere

Et filter handler mest om hvilke nettsider man besøker, et skolefilter makter derfor ikke å stanse alt som er skadelig for barnet. Noen eksempler på hva som kan falle utenfor et filter:

  • Onlinespill
  • Chat
  • Apper
  • Nyhetsinnslag
  • Filmer som ikke er omgitt med tekst som kan avsløre hva filmene handler om.
  • Nettsteder på et språk som filteret ikke forstår.
  • E-post

Det er ikke sikkert at filteret virker når eleven gjør lekser hjemme. Kanskje virker det kun når eleven er på skolen eller er logget inn på skolens nettverk. Og har skolen valgt enkle nødløsninger der innstillingene er uten passord, kan barna/elevene skru dem av.

Les mer om reglene

Hva menes med skadelig innhold? Hvor strengt må et filter være? Hvilke rutiner må skolen ha på plass? Les mer om retningslinjene her.

Les også

Et skolefilter er en del av skolens digitale undervisningssystem som gjerne kalles skoleløsning.