The Dictator

Historie

General Aladeen er den noe uopplyste diktatoren i den oljerike afrikanske staten Wadiya. Han fnyser av FN’s trusler om militæraksjoner, og fortsetter ufortrødent med sitt atomprogram. Men det er ikke alltid lett å være diktator, spesielt når man beordrer henrettelser over en lav sko og all kunnskap om raketter stammer fra tegnefilmer. Enda verre er det at Aladeens eldre bror Tamir ønsker å fjerne ham fra makten, slik at han kan selge oljerettighetene i landet og tjene milliarder.

Aladeen blir kalt inn på teppet hos FN i Washington, og han har knapt ankommet USA før Tamir får ham kidnappet og erstattet med en enda dummere dobbeltgjenger. Før Aladeen vet ordet av det befinner han seg på gaten, som en simpel uteligger. Heldigvis møter han den snille politiske aktivisten Zoey, som er feminist, vegetarianer og sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger fra undertrykkende regimer – med andre ord; hans rake motsetning.

Aladeen møter også sin tidligere rakettforsker, og sammen legger de en plan for å ta seg inn på FN-møtet og ta tilbake makten. Men samtidig får Aladeen varme følelser for Zoey, og det blir starten på en noe spesiell åndelig oppvåkning.

Vurdering

Med ”The Dictator” viderefører Sacha Baron Cohen humoren vi kjenner fra de populære, men også kontroversielle filmene ”Borat” og ”Bruno”. Den eneste forskjellen er at Cohen nå er så kjent at han ikke kan gå ut i den virkelige verden og filme pinlige og sjokkerende kvasidokumentariske scener. ”The Dictator” er en rein spillefilm, men det mangler ikke på humor som tøyer strikken for drøyhet og ekkelhet til det ytterste. Her får vi alt fra terroristdataspill på Wii (”Munich Olympics”) og amasonelivvakter i Gaddafi-stil, til selvtilfredsstillelse på et trangt toalett og romantiske øyeblikk sett fra perspektivet til en fødende kvinnes livmor.

Kvaliteten på humoren varierer fra det platte til herlig absurd galskap. På sitt verste er scenene pinlig svake og langdryge, i sine beste øyeblikk formidler filmskaperne smart og velfundert satire. Spesielt godt er øyeblikket da Aladeen oppfordrer USA til å innføre diktatur, og gjennom sitt påfølgende resonnement kommer frem til – ja, en meget god observasjon.

Sett under ett er ”The Dictator” en god crazykomedie som vil gi mange en svært god latter samtidig som det formidles noen gode politiske poenger. Men dersom man ikke setter pris på støtende vitser er faren stor for at man vil oppleve innholdet som skandaløst smakløst.

Egnethet

”The Dictator” viser hvor viktig det er å være klar over hvordan det norske aldersgrensesystemet fungerer. Filmen har fått elleve års aldersgrense på grunn av at det er en usannsynlig komedie, og selv om det finnes flere voldsskildringer og mye støtende innhold kan ikke filmen sies å være skadelig for elleveåringer. Men dette betyr ikke at filmen er godt egnet for denne aldersgruppen. Filmen har fått aldersgrense ”R” i USA (17 år, eller yngre med følge av voksen) og 15 års grense i Storbritannia. Dette viser bedre hvem ”The Dictator” passer for. Humoren og innholdet kan bli i drøyeste laget for barn som er yngre enn 13 år, og filmen har tydelig eldre ungdom og voksne som målgruppe. Derfor anbefaler vi at foreldre er forsiktige med å la barn under 13 år se filmen, og den egner seg aller best for ungdom fra 15 år.

Konklusjon

Vi anbefaler ”The Dictator” for eldre ungdom og voksne som liker Sacha Baron Cohen sin humor. Andre bør styre unna.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne komedien inneholder flere voldsskildringer. Disse framstår i en ironisk ramme som er vanskelig tilgjengelig for barn, og filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer: