Tre nøtter til Askepott

Det er et dristig prosjekt å lage en nyinnspilling av en av de mest tradisjonsrike og folkekjære filmene som vises i Norge. Resultatet gir en spennende mulighet til å reflektere over hva som gir en film kvalitet. I den nye versjonen av historien om Askepott har man nemlig fjernet mye av det som gjør den tsjekkiske filmen fra 1973 så sjarmerende.

Det er for øvrig noen skumle scener med stemoren som fører til at filmen kan bli litt for skremmende for de aller yngste.

Handling

Askepotts vei bort fra en undertrykkende stemor til et nytt liv med prinsen fortelles på nytt i den norske versjonen av Tre nøtter til Askepott.

Vurdering

Det er nesten 50 år siden den klassiske filmen fra 1973 ble laget. Nyinnspillingen, som da er nesten 50 år nyere enn originalen, har hatt en uendelig større filmteknologisk verktøykasse å plukke fra. Det har resultert i en ny film som er flott filmet, men det er interessant å se hvordan den enklere filmen fra 1973 er mye rikere og mer sjarmerende.

Grunnene til dette er mange, og dersom man vil få større innsikt i hva som utgjør en god film, så er dette en god anledning til å sammenligne to filmer med nesten identisk historie. For eksempel blir det veldig tydelig hvor viktig musikken er for identiteten til en film. Her er den velkjente Askepott-musikken erstattet med et mer ordinært lydspor, og filmen mister en hel dimensjon som et resultat av dette.

I nyinnspillingen er Askepott blitt gjort litt mer selvstendig og tydelig. Hensikten er nok å få Askepott til å fremstå som en mer moderne ung kvinne. I denne versjonen får vi et fint budskap om at man er god nok som man er, og det blir gjort mer tydelig at ens skjebne er i egne hender. Alt dette er fungerer bra, og gir denne nye filmen et eget særpreg som skiller den litt fra originalen. Astrid Smedplass gjør en god figur i rollen som Askepott.

Det er imidlertid i fremstillingen av de andre karakterene og dynamikken mellom dem vi finner de største kvalitetsforskjellene mellom de to filmene. De norske skuespillerne gjør en god jobb, men sammenlignet med originalversjonen når det ikke opp. I originalen er typene fargerike og mangesidige og rare – de er ikke veldig realistiske kanskje, men de har likevel en menneskelighet og sjarme over seg som er på et annet nivå. Skuespillerne formidler mye mer ved hjelp av subtile detaljer. Se på kongen for eksempel. Forskjellen i hans karakter i de to filmene er påfallende.

Samtidig har man gjort den slemme stemoren ondere, men også mer patetisk. Stesøsteren er mer tullete og hjelpeløs. Bikarakterene, som kusken og læreren og vennene til prinsen, er blitt visnere versjoner av seg selv.

Men den som lider mest under endringene er kanskje prinsen selv. I originalen er han impulsiv, uutdannet og litt sprø. Mange av de viktigste elementene i historien er avhengig av dette. Han holder ikke helt følge med Askepott, og uten disse nøttene han skyter ned fra treet, så ville han kanskje aldri forstått og funnet sin skjebne. Men i den nye filmen fremstår han mer «normal». Og dermed henger ikke det han gjør helt på greip lenger, og de morsomme tingene han sier er ikke lenger så artig – fordi han er ikke den impulsive, sprø prinsen lenger.

Mye mer kunne vært sagt, men poenget er vel at man om man skal lage en nyinnspilling av en så ikonisk film, så må det gjøres bedre enn dette.

Egnethet

Foreldre bør være klar over at nyinnspillingen har noen scener med stemoren som kan være urovekkende for de yngste. Aldersgrensen er derfor satt til seks år. Hvorfor man har valgt å gjøre stemoren så skummel er vanskelig å forstå, men konsekvensen er uansett at filmen kan bli for skremmende for barn under seks år.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte dramatiske scener og en karakter som kan vekke uro hos de yngste, gjør at denne filmen får aldersgrense 6 år.

Filmtrailer:

Les mer om «Tre nøtter til Askepott»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Storm Films / Nordisk Film Distribusjon