Weekend

Historie

Russ og Glen møtes på en homsebar en fredagskveld, og morgenen etter våkner de og deler en kopp kaffe. De to er i utgangspunktet helt ulike personligheter. Russ er tilbakeholden og sky, og har problemer med å fremstå som homoseksuell for andre enn sine nærmeste. Glen derimot, er åpen om sin legning, og når han har drukket er han nærmest aggressivt åpen. Men til tross for ulikehetene innser de to raskt at de har en felles søkende natur som knytter dem sammen.

I løpet av den følgende helgen blir vi vitne til hvordan Russ og Glen gradvis nærmer seg hverandre, fra den innledende ”bli kjent med hverandre”-fasen, helt til de åpner seg for hverandre og går inn dype samtaler om livets store spørsmål.

Vurdering

Det er et dristig prosjekt regissør Andrew Haigh har begitt seg ut på, men det er liten tvil om at han har lykkes med å skape en film som gir et enestående og realistisk innblikk i kjærlighetens natur. Med et rolig og usminket formspråk tegner han et bilde av to karakterer som, selv om de er homofile, gjenspeiler universelle egenskaper ved menneskets søken etter kjærlighet og åpenhet.

Utad er de to karakterene er svært ulike, men under det ytre skallet føler både Russ og Glen på en dyp frustrasjon over at de ikke finner frihet til å uttrykke sin ekte personlighet. Når de to er aleine i sin egen lille verden slapper de av og er åpne. Men ute i samfunnet føler begge seg bundet av egne hemninger og forventninger fra andre om hvordan de bør oppføre seg. Filmen gir som sådan et realistisk innblikk i menneskets natur og den spenningen mellom indre personlighet og ytre persona som vi alle må forholde oss til.

Etter hvert forstår vi at forholdet mellom de to kan være ekte kjærlighet, og sympatien for karakterene øker. Glen og Russ får ofte hatefulle slengkommentarer fra forbipasserende utenfor kameraet, og jo mer sympati vi får desto vanskeligere er det å akseptere hatet. Dette er et smart trekk av filmskaperne. I starten vil mange som har fordommer mot homoseksualitet være til dels enig i disse bemerkningene, men mot slutten forstår man hvor vanskelig det er å leve med dette hatet hver eneste dag.

Egnethet

I utgangspunktet egner ”Weekend” seg godt i undervisningssammenheng, spesielt i den videregående skole. Men det finnes noen uheldige elementer ved filmen. Karakterene bruker i overkant mye narkotika, og det er liten tvil om at ungdom vil være betydelig mer opptatt av sexscenene enn de dype karakterskildringene. Det vil nok bli mange kommentarer når Russ og Glen hopper til køys sammen. Av den grunn vil nok de fleste ungdomsskoleelever være for lite modne til å kunne reflektere seriøst over filmens tema.

”Wekeend” har fått elleve års aldersgrense, og det vil nok skape litt reaksjoner. Som nevnt finnes det flere sexscener i filmen. Ingen av disse er eksplisitte, og dersom filmen hadde beskrevet et heteroseksuelt forhold ville nok få ha reagert negativt. Uavhengig av dette mener vi likevel at filmen godt kunne ha fått 15 års aldersgrense. Narkotikabruken fremstår som noe helt normalt og ufarlig, og dette er ikke noe barn ned i elleveårsalderen bør få innblikk i. Samtidig kreves det stor modenhet for å ta til seg kjernen av filmens budskap. Når man legger til at en av scenene der Russ og Glen ligger i sengen har et kort (ikke eksplisitt) klipp som barn under 13 år godt kan spares for, er det vår vurdering at aldersgrensen burde ha vært satt høyere, selv om Medietilsynets avgjørelse godt kan forsvares.

Konklusjon

«Weekend» er en dyp og inderlig kjærlighetshistorie som fremmer svært gode perspektiver på et vanskelig og viktig tema. Den tilbyr et solid grunnlag for en konstruktiv og aktuell debatt, og som sådan må filmen sies å være meget vellykket.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder enkelte intense seksuelle skildringer kombinert med narkotikabruk. Filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer: