
Barnevakten støtter lovforslag til Stortinget om tiltak mot spilleavhengighet
HØRING: Barnevakten anbefaler Stortinget å stemme for forslag fra en rekke politikere som foreslår tiltak mot spilleavhengighet samt regulering av lootbokser. Vi ber også om at loven sikrer mer kunnskap til foreldre.
-
Man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.
-
Man bør ha oppdatert og godt kjent oversikt over behandlingstilbud for spilleavhengighet.
-
Man bør øke fjernbehandlingstilbud og andre lavterskeltilbud for spilleavhengige.
-
Man bør hente inn mer kunnskap om bruken av reklame for spill i sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler.
-
Man trenger kompetanseheving innen spilleavhengighet.
-
Man bør ha regelverk for, eller forbud mot, lootbokser i dataspill i Norge.
-
Man bør ha forbud mot virtuell valuta og skins gambling i dataspill.
Høringssvar fra Barnevakten
Nedenfor er Barnevaktens høringssvar:
Barnevakten er en ideell stiftelse som jobber for at barn og unge skal være trygge og bevisste mediebruker. Stiftelsen har tett og nær dialog direkte med barn og unge, foresatte og lærere (mfl.) gjennom foredrag og henvendelser. Og Barnevakten har til neste år 25 års erfaring på feltet.
I 2023 møtte Barnevakten 46 786 personer på ulike typer foredrag. Spørsmål og problemstillinger knyttet til tid og innhold i dataspill er et gjennomgående tema.
Organisasjonen opplever også en økning i antall rådgivningssamtaler med foresatte i 2024.
86 prosent av 9–18-åringer spiller dataspill i en eller annen form (Barn og Medier, 2024). Og offentlige tilbud og satsing på dette er viktige tiltak for å forebygge og behandle spilleproblemer blant unge. Viktige forebyggere og førstelinjen for barn og unge – er foresatte og ansatte på skole og i diverse fritidstilbud. Noe som også underbygges i rådene som gis fra Skjermbrukutvalget i deres rapport (Det digitale livet, 2024). Da med egne råd til foresatte for dataspill.
En bekymret generasjon
Flere undersøkelser viser at foreldre synes det er utfordrende å følge opp – særlig gutters – dataspilling:
- Omtrent halvparten av foreldre mener at guttene (9 – 16 år) bruker for mye tid på spill.
- Omtrent 1 av 5 gutter mener det samme om egen tidsbruk.
- 55 prosent opplever «ofte» eller «av og til» usikkerhet om hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.
- Tidsbruk og avhengighet er største bekymringsfaktor hos foreldre.
- Foreldre etterspør informasjon om innhold i spill, grensesetting og avhengighet.
(Barn og Medier, 2024/Blå Kors Ipsos, 2023)
Skjermbrukutvalget trekker frem at det er få (under 1 prosent) som har dataspillavhengighet. Derimot er det en litt høyere andel (5 prosent) som blir klassifisert som problemspillere. Og tre faktorer som påvirker risikoen for dataspillavhengighet er ifølge Skjermbrukutvalgets funn individuelle, miljørelaterte og spillrelaterte faktorer. Lootbokser og «battle pass» nevnes konkret som «forhold ved dataspill som kan gjøre at det er særlig enkelt å bli avhengige av dem.»
Bruk av penger i spill
Medietilsynets undersøkelse fra 2022 viste at over seks av ti barn (9 – 18 år) hadde kjøpt innhold i spill for ekte penger. 1 av 4 hadde foretatt kjøp der innholdet var en overraskelse (Medietilsynet, 2022).
I 2024 sier nesten en av fem gutter i alle aldersgruppene 9 – 18 år at de bruker for mye penger på gaming (Medietilsynet, 2024).
I den samme undersøkelsen leser vi også at de mest populære spillene blant aldersgruppene er Fortnite, Roblox, Minecraft og EA Sports FC.
Alle disse spillene har elementer av kjøp, bruk av spillvaluta og sistnevnte spill har innslag av lootbokser.
Som eksempel bestemte forbrukermyndighetene i USA i mars 2023 at Fortnite (Epic Games) måtte betale en bot på 245 millioner dollar, eller omkring 5,5 millarder kroner. På grunn av manipulerende design.
Norske forskere har også sett på spillene Fortnite, Roblox og Hay Day og avdekket 13 former for manipulerende design som lurer barn til å kjøpe innhold i spill (Pay to play, 2023).
Foresatte trenger veiledning
Handlingsplanen mot spilleproblemer peker på en «gradvis økning av antall personer som behandles i spesialisthelsetjenesten for spillavhengighet.» Det pekes også på viktigheten av «tidlig identifisering og intervensjon». Og BUP trekkes frem som støttetiltak for barn og unge med avhengighetsproblematikk. BUP har fordelen med fysisk behandlingstilbud som er tilgjengelig over hele landet.
Skjermbrukutvalget trekker frem at foresatte i mange tilfeller strever med å følge opp barn og unges spilling:
«I dataspill ser vi at lite oppfølging fra foreldre eller andre voksne, kombinert med individuell sårbarhet og manipulerende spillegenskaper, kan øke risikoen for at unge utvikler problematisk spilling og dataspillavhengighet».
Foresatte er har derfor et behov for tiltak som treffer dem. Og Barnevakten erfarer i møte med foreldre med barn og unge som er i randsonen for å utvikle problemspilling/dataspillavhengighet – at mange mangler eller vet ikke om noen konkrete å henvende seg til, eller at de ikke blir møtt med riktig kompetanse og støtte når de først får hjelp.
Barnevakten støtter representantforslaget
Barnevakten støtter representantforslaget om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet på alle punkter som gjelder dataspill og dataspillavhengighet. Da dette er innenfor Barnevaktens felt å si noe om.
1) Rådgivning og støttetiltak rettet mot hele familien
Angående punkt 2 i forslagslisten «Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»
Her ønsker Barnevakten å legge til at informasjon og tilbud også må tilgjengeliggjøres i større grad til foresatte. Blant annet at på generelt grunnlag gis det kunnskap i befolkningen om at BUP er et tiltak for familier der unge har utviklet problemer med spill. Foresatte må også vite hvordan de tar kontakt og hvordan tiltak kan settes i gang. Og det må sikres riktig kompetanse på de ulike barne- og ungdomspsykiatriene. Dette henger også sammen med punkt 3 og 5 i forslagslisten fra Stortinget.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten i fjernbehandlingstilbud og andre digitale og spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.» og «Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving innen spilleavhengighet.»
Barnevakten mener også at det må satses på kompetansehevende tiltak til foresatte, ansatte i skoler og helsetjenesten, samt innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.
2) Forbud mot lootbokser
Barnevakten støtter forslaget om å «innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»
Det er på overtid med et forbud mot lootbokser i dataspill. Selv om motargumentene kan være at et EU-initiativ vil ha større slagkraft, så er det et poeng i seg selv å få fortgang i prosessen. Ikke minst vil et forbud ha signaleffekt til andre land. Og det vil kunne innebære en reell håndheving rettet mot spillplattformene.
Et lovverk må også være fremtidsrettet og ikke bare omfavne de store spillutviklerne. Flere spillplattformer i dag som Roblox og Fortnite inneholder brukergenerert innhold. Dvs. mindre spillutviklere som kan bestå av enkeltpersoner. Hvor det også finnes eksempler på bruk av lootbokser. Et regelverk må derfor også omfavne denne bruken av lootbokser.
3) Manipulerende design og bruk av spillvaluta
Barnevakten mener at det er nok belegg som viser at barn og unge manipuleres til å kjøpe innhold i spill på ulik vis. Vi støtter derfor følgende forslag som Forbrukermyndigheten lanserte i 2022 (Insert Coin, 2022):
- Forby spillutviklere i å bruke manipulerende design for å utnytte forbrukere.
- Alle kjøp i spillene skal være oppgitt med hva det faktisk koster i ekte penger, ikke bare i spillets egen valuta.
- Mindreårige skal være beskyttet ved at spill som treffer målgruppen, ikke skal inneholde lootbokser og bør heller ikke inneholde kjøpermuligheter som øker sjansen for å vinne i spill (pay-to-win).
- Mer transparens for algoritmer og data knyttet til lootbokser.
- Mer og bedre håndhevelse av lovgivning for å beskytte forbrukerne.
- Dersom andre tiltak ikke virker, forbud mot lootbokser.
Andre høringssvar og ideer fra Barnevakten
Anonym hjelpelinje for spillavhengige
Spillbransjen manipulerer barn
Anmeldt for manipulerende mersalg
Flere artikler som inneholder ordet loot
(Foto: Shutterstock / Gorodenkoff.)