Vanskelig for innvandrerbarn å unngå hatefulle ytringer

I Norge, eller hvor som helst, er det vanskeligere for innvandrerforeldre å beskytte barna mot hatefulle ytringer. For eksempel har jeg sett tusenvis av hatefulle kommentarer i Facebook-innlegg fra Bangladesh og India. Facebook gjør nesten ingenting i de fleste tilfeller. Selskapet kan ikke slette innlegget fordi innlegget fremstår uskyldig, kanskje er det et bilde av en person som feirer en religiøs festival, og bildet bryter ikke vilkårene på noen måte. Men kommentarene er fulle av hatefulle ytringer.  

Strømmen av kommentarer er for stor, det er ingen av brukerne på Facebook som har tid til å rapportere inn tusenvis av kommentarer. Et innvandrerbarn i Norge kan ha mange digitale venner fra foreldrenes fødeland eller andre steder der folk fra fødelandet har bosatt seg, det er derfor stor risiko for at barnet lese slike kommentarer. 

Ulike lover i forskjellige land

Det som anses som hatefulle ytringer i Norge, blir ikke vurdert på samme vis i alle andre land. I mange land er homofili forbudt.  Man kan bli diskriminert for sin religion eller sitt livssyn. Homofile og ateister kan bli forfulgt  

I slike land er det svært få som vil rapportere inn hatefulle ytringer rettet mot for eksempel LHBT-personer, ateister eller personer som tilhører feil religion. 

Hatefulle innlegg mot kvinner og etniske minoriteter vil bli liggende for alltid. 

Sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, Reddit, til og med TikTok, er de mest brukte appene og nettstedene hvor det spres hatefulle ytringer. Det er også mange nettsteder som bevisst bruker manipulerte eller falske nyheter for å spre hat mot utsatte grupper. 

Vanskelig å kjempe mot hatefulle ytringer

Det blir stadig vanskeligere for både sosiale medier og myndigheter å kjempe mot hatefulle ytringer. Sosiale medier bruker algoritmer og kunstig intelligens for å slette kommentarer, innlegg, sider, videoer eller lignende. Det fungerer imidlertid bare når et betydelig antall mennesker har rapportert det samme. Noen ganger forblir et innlegg liggende i flere måneder på grunn av manglende rapportering. Noen ganger er det spredt i lukkede grupper der ingen rapporterer. Når dette innholdet på en eller annen måte når barna, kan det ha en stor effekt på et barnesinn som er klar til å motta alt nytt. 

De som bevisst sprer hatefulle ytringer, bruker ofte falske profiler. Det finnes nettsteder, for eksempel Reddit, der det ikke er noe krav om ekte navn, et brukernavn er nok, og modereringen er minimal. Så det er veldig lite å gjøre for politiet. 

Kunstig intelligens er ikke nok

Sosiale medier bruker også slurs (kallenavn) eller lignende ord for å tildekke hatefulle ytringer. Men kunstig intelligens kan ikke oppdage det for alle språk, kunstig intelligens klarer heller ikke identifisere hatefulle ytringer skrevet på en satirisk måte. For eksempel kan ordet for «hund» bety et etnisk eller religiøst kallenavn på et bestemt språk, men for kunstig intelligens vil det bety bare en hund. 

Og hva med lyd og videoer? Bare i India er det hundrevis av språk. For alle språkene i verden er det tusenvis av dialekter. Kunstig intelligens klarer ikke identifisere alle disse eller lydfiler fra alle disse. 

Dessuten er språket alltid i endring, ord får nye betydninger hele tiden. Hva noe betød for et år siden kan bety noe helt nytt i dag. Og den unge generasjonen er den mest ivrige etter å bruke slike ord. Foreldre forstår ikke alltid betydningen til et ord deres barn bruker, og barna kan kanskje heller ikke forklare ordene. De bruker ordene fordi vennene deres bruker dem.  

Eneste løsning er å snakke sammen

Så hva kan foreldre gjøre? De må snakke med barna som må lære forskjellen mellom hatefulle ytringer og ytringsfrihet. De må lære å identifisere hatefulle ytringer og hvordan de kan unngå disse eller til og med rapportere. Samtidig må de lære å respektere andre mennesker uavhengig av hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, slik det står i norsk lov. 

Les også:

• Hatprat – basisartikkel
• Hatprat – startside
• Hjelpelinjer for barn
• Kildekritikk
• Konspirasjonsteorier

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.