Sjekkliste når barna bruker sosiale medier

Bruk denne sjekklisten når barna skal ut på sosiale medier. Lær barna opp slik at de selv blir bevisste når de blir eldre og skal ta ansvar for eget personvern på egen hånd.

Halvparten av alle niåringer er på sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelser (Barn og Medier, 2020). Samtidig er det en aldersgrense på 13 år for å ivareta barns personvern. Foreldre kan allikevel gi samtykke på vegne av barna dersom de er yngre.

Enten barna logger seg på TikTok, Instagram, Snapchat eller hva det måtte være – er plutselig hele verden bare et tastetrykk eller en bildedeling unna.

For å hindre at ikke hvem som helst får innsyn i det barna gjør på nett, kan det være lurt å sette seg inn i hvilke personverninnstillinger som finnes. Her har vi noen tips til hva man bør se etter. Vær obs på at det varierer fra app til app akkurat hvilke innstillinger som finnes.

1) Sjekk aldersgrensen også i brukervilkårene

Når man laster ned sosiale medier-apper står det en anbefalt aldersgrense i app-butikken. Denne sier noe om hvilken alder innholdet egner seg for. I tillegg må man som regel godta brukervilkår når man laster ned en app.

Brukervilkår kan forklares som en kontrakt mellom den som har laget og den som bruker appen. Her kan det være satt en annen aldersgrense enn i app-butikken. Dersom denne er satt til tretten år, og yngre barn registrerer seg i appen, kan kontoen potensielt bli fjernet/slettet dersom utviklerne oppdager dette.

2) Sett kontoen som «privat»

På plattformer som TikTok og Instagram (for å nevne noen) er det et skille mellom en såkalt privat eller åpen bruker. Den store forskjellen er hvem som kan se innholdet vedkommende legger ut. Hvem som helst kan følge en person som har en åpen bruker og dermed se bilder og video som blir publisert.

Dersom det er mulig å velge en konto som «privat» må barnet godkjenne nye følgerforespørsler. Foreldre kan sjeldent overstyre barnets mulighet til å akseptere nye kontakter, men i det minste får barna selv større kontroll på hvem som skal få se innholdet de legger ut.

Visste du at foreldre kan koble seg til barnets TikTok-bruker for å angi foreldreinnstillinger?

3) Bruk totrinnsverifisering som trygghet mot tyver

Man bør alltid bruke totrinnsverifisering på tjenester på nett der man legger igjen verdifull informasjon. Tenk litt på det som å la huset stå ulåst kontra låst slik at uvedkommende ikke kan spasere rett inn.

Totrinnsverifisering legger et ekstra lag med sikkerhet på kontoen i tillegg til brukernavn og passord. Hver gang man logger på sosiale medier fra en annen mobiltelefon enn den man bruker til vanlig, så må man skrive inn en unik kode. Denne blir som oftest sendt på SMS, e-post eller via en kodegodkjenner-app.

Så dersom Harry i Australia får tilgang til barnets brukernavn og passord – kan han fortsatt ikke stjele kontoen til barna uten den unike koden som blir sendt til barnets mobiltelefon.

4) Ikke la alle se «alt»

Selv om tanten som bor i Bodø er på barnets kontaktliste så er det ikke sikkert at hun skal få innsyn i alt som skjer på sosiale medier-profilen. Kanskje ønsker barnet ditt å dele noe morsomt og personlig med vennegruppa uten at alle i kontaktlisten skal få se det.

Både Instagram og Snapchat har en liste man kan lage med utvalgte mottakere slik at man enkelt kan dele innhold til bare dem. Youtube har også en mulighet for at man kan dele videoer i form av private lenker.

5) Reduser stygge kommentarer

31 prosent av barn mellom 9 og 18-år har opplevd at noen har skrevet stygge kommentarer til dem på nett, spill eller i sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelser. Det er liten tvil om at kommentarfelt på nett tidvis kan være nokså nådeløse.

Med en del sosiale medier som TikTok, Instagram og Youtube er det fullt mulig å begrense kommentarfeltet. Man kan stenge det helt, tillate kommentarer fra kun venner, eller velge å ha det åpent for alle og enhver.

Visse du forresten at med Instagram så er det mulig å skjule antall likes på innlegg!

6) Lær barna å rapportere og blokkere

Når barn og unge opplever stygge kommentarer på nett så har de forskjellige strategier. Medietilsynets undersøkelser viser at sist det skjedde så gjorde tre av ti ingenting, 24 prosent blokkerte personen som la ut kommentaren, 18 prosent slettet kommentaren selv, og like mange brukte rapporteringsknappen i tjenesten.

Alle de store og seriøse plattformene har blokkering- og rapporteringsmuligheter. Ved å blokkere vedkommende vil som regel all kontakt avsluttes slik at de ikke lenger kan se barnets innlegg, kommentere og sende meldinger.

Instagram har også en slags mellomløsning for de som ikke ønsker å blokkere en person. Denne heter «begrens kontoer». Snakk også med barna om at disse funksjonene ikke skal misbrukes, og til hvilke tider og sitasjoner de egner seg for.

7) Vurder å nekte appen å vise barnets posisjon

Sosiale medier-apper som Instagram, Facebook og Snapchat «elsker» å formidle barnets fysiske plassering til omverdenen. Det kan hende at man tagger feriebildet fra hytta (uheldig om potensielle tyver får beskjed om at familien ikke er hjemme) eller at Snapchat viser barnets fysiske plassering på et kart.

Man kan nekte appen helt å ikke få tilgang til enhetens GPS-funksjon i mobilens innstillinger. Eventuelt kan man lære barn å unngå å bruke stedsplassering når de legger ut videoer og bilder. Snapchat har også et spøkelsesmodus som skjuler posisjonen på et kart eller en innstilling som kun viser fysisk posisjon til venner.

8) Ta styringen over algoritmen

Tiktok med dens populære visning av korte videosnutter har uten tvil tatt av blant barn og unge. Denne festen har også resten av gjengen hivd seg på og Instagram med Reels, Snapchat med Spotlight og Youtube med Youtube Shorts byr også på visning av korte videosnutter.

Felles for de alle er at man kan se korte videosnutter fra hele verden med innhold som er algoritmestyrt. Disse plattformene husker hva barna ser på, søker etter og «liker». Så foreslås det for barnet mer av samme type innhold.

Hvis man ikke vil at en datamaskin skal velge innhold for barna, kan man ta kontrollen over algoritmen. Disse tjenestene har en egen knapp som heter noe i retningen av «jeg liker ikke» som gjør at barna kan si ifra om at de ikke vil ha mer av lignende innhold.

Dette er spesielt hendig dersom barna får stadig mer innhold som de opplever som problematisk og uønsket.

Les også:

Bli medlem av Barnevakten