Er det lov med produktplassering og tekstreklame i barnebøker?

En pappa kontaktet Barnevakten fordi hadde oppdaget at mange merkenavn ble nevnt i en barnebok. Eller rettere sagt var det omskrivninger av merkenavnene, de var likevel lette å kjenne igjen. Pappaen kunne også kjenne igjen en del merkevarer i tegningene og spurte om det er lovlig.

Spørsmålet handlet altså både om tekstreklame og produktplassering – i barnebøker.

Forfattere har lov til å bruke merkevarer i fortellinger. Det kalles ikke reklame hvis en forfatter bruker sin kunstneriske frihet og skriver for eksempel: «Bamsefar kjørte en Fiat bort til Spar-butikken der Kaninøre ventet med fire liter Q-melk.» Men hvis forfatteren får penger for å nevne slike merkevarer, da er det reklame. Det gjelder både tekst, bilder og tegninger.

Markedsføringsloven sier:  «Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.»

Så hvis forfatteren har fått penger eller andre fordeler for å nevne merkevarene, da må det komme tydelig frem at det du leser, egentlig er reklame. Det kan for eksempel gjøres med et varsel på bokomslaget.

Ofte forstår du hva som er reklame uten noe varsel. For eksempel er annonser som regel lette å kjenne igjen.

Og når du leser nettsidene til en bedrift, da vet du at bedriften kanskje skryter litt av produktene og oppfordrer deg til å kjøpe. Du forstår at tekstene egentlig er markedsføring.

Det er ikke bare lov med kunstnerisk frihet i Norge, det er også lov å ha synspunkter. En forfatter kan derfor fritt skryte av bestemte merkevarer. Det kan sammenlignes med journalister som setter karakterer på alt fra fotballstjerner og bilmodeller. Mange i pressen følger for øvrig det som heter Tekstreklameplakaten, det er regler som bransjen selv har laget.

Reklame i barnebøker

De siste årene har Forbrukertilsynet hatt fokus på sosiale medier og at reklamen skal tydeliggjøres der. For noen år tilbake hadde tilsynet også fokus på de redaksjonelle mediene.

– Når det gjelder reklame i bøker, så har vi ikke hatt tilsvarende saksbehandling, og vi kan derfor bare komme med noen generelle betraktninger, sier Nina Elise Dietzel som er seksjonssjef i tilsynsavdelingen.

– Først og fremst kan vi presisere at det ikke er noe generelt forbud mot å rette markedsføring mot barn, men barn har et særskilt vern mot markedsføring etter markedsføringsloven. Barn har vanskeligere for å identifisere reklame og skille denne fra annen kommunikasjon. Der reklamen er rettet mot barn, eller kan sees eller høres av barn, er det derfor spesielt viktig at reklamen utformes slik at det er åpenbart for barna at det er snakk om markedsføring. I en slik vurdering vil Forbrukertilsynet blant annet legge vekt på om markedsføringen er blandet sammen med annet innhold. Avhengig av målgruppen, så kan det derfor være behov for å være ekstra tydelig på hva som er reklame, gjennom tydelig merking, forklarer Dietzel.

Og med den uttalelsen ser det ut til at tekstreklame og produktplassering i barnebøker ligger tynt an. For hvordan kan man klare å fortelle barn som lever seg inn i en tekst, at her og der nevner teksten merkenavn og at det egentlig er reklame? Det er vanskelig nok for voksne å oppdage produktplasseringer i spillefilmer, så barn vil slite med å klare å skille ut hvilke ord som forfatteren har fått penger for å nevne.

Det er uansett ulovlig overfor barn å lage reklame med direkte kjøpsoppfordring. I tillegg er det ulovlig med markedsføring som spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit – hvis markedsføringen rettes mot barn eller kan sees eller høres av barn.

(Hovedbilde: Tanchiic / Shutterstock)

Her er en del artikler om produktplassering, men ikke om bøker: