Snakk med barna om sterke nyhetsinntrykk

Tips og råd ved skremmende nyheter

Beskytt barnet fra medietrykket: 

• Ikke la tv-en stå på i bakgrunnen med nyheter hele tiden. 
• Ikke la barna se nyheter alene. 
• Tenk over at barna hører hva dere voksne prater om når de leker i samme rom. 
• Barn blir fortere redd av vold i nyheter enn vold i tegnefilmer, ta derfor nyhetsbildet på alvor. De yngste barna oppfatter kanskje heller ikke hva som er repriser, men kan tro at det er nye ulykker hver kveld.  

Praten med barna: 

• Spør barna hva de har fått med seg av nyheter. 
• La barna selv forklare og bruke egne ord om nyhetene. 
• Forklar at det er trygt der dere bor, hvis det er slik. 
• Forklar på en skånsom måte hva som har skjedd. 
• Fortell om folk og myndigheter som jobber med å løse problemet. 
• Fortell om gode nyheter oppi det hele. 
• Følg opp barnet over tid. Nye spørsmål kan dukke opp flere dager senere.
• Vurder om du vil la barna tegne eller skrive om nyhetene, for å bearbeide. 

Nye eller eventuelle midlertidige medievaner: 

• La barna ta pause fra sosiale medier. 
• Be barna om å ikke klikke på, dele eller kommentere fæle videoer.  
• Minn dem på at ved store hendelser kommer det også en del falske nyheter og falske videoer. Og falske innsamlingsaksjoner. 
• Redaksjonelle medier har interne retningslinjer som hindrer dem å vise de aller verste scenene. I sosiale medier kan det deles forferdelige scener. 
• Det finnes nyhetsmedier som er mer beregnet for barn, som Supernytt, BT junior og Aftenposten junior.
• Bruk hendelsen til å gå gjennom foreldreinnstillingene i telefoner og apper. Skriv inn barnets ekte alder. 
• Vær oppmerksom på at barn kan få søvnproblemer, vondt i magen eller bli irritable, da kan det være behov for ekstra samtaler og nærhet. 

Tips fra Bufdir

Bufdir skriver (forkortet av Barnevakten): 

• De minste barna (0-3 år): Barna trenger en voksen som ikke stresser og som er til stede. Når du er trygg, føler også barna seg trygge.
• Små barn (4-6 år): Barna vil trenge forklaringer. Men forklaringene må være korte. Det du sier må også være sant. Hør hva de har fått med seg eller lurer på, og forklar så godt du kan – uten vanskelige ord. Det er viktig at barnet får nok informasjon, for i denne alderen «fyller de inn» informasjon selv, som kan være verre enn virkeligheten.
• Skolebarn (7-12 år):  Barn i denne alderen vil kunne få informasjon fra andre enn deg som forelder gjennom det de søker på selv, ser på tv og det de leser i sosiale medier. Lytt til dem og bekreft følelsene de har. Samtidig kan du rette opp i misforståelser, dersom barnet tror noe er verre enn det det egentlig er.
• Ungdom (13–18 år): Ungdommene tror antakelig ikke at du som forelder sitter med fasiten. Derfor kan det være greit å spørre litt om hva de vet. De lærer mye på skolen, og kanskje vet de like mye som du gjør. Reflekter sammen rundt det som skjer. Fra 13-14-årsalderen er venner og det sosiale nettverket det viktigste for de fleste. Mange spiller dataspill på nettet og møter barn og unge fra andre land – kanskje også land som er direkte involvert i kriger og konflikter.

Barns rettigheter

Barn har etter FNs barnekonvensjon rett til å orientere seg i verden, samtidig har de rett til å bli beskyttet mot skadelig innhold i mediene. De har også rett til tilpasset informasjon. 

Andre artikler om barn og nyheter

• (2026) Intervju med Jon-Håkon Schultz som er professor i pedagogisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.
• (2015) Intervju med Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
• Hvordan trygge barn til å fortelle om skadelig innhold
• Hvordan hindre krigsinnslag i barnets sosiale medier

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Lelechka.)

(Denne artikkelen ble publisert 14. november 2015 og ble sist oppdatert 5. mars 2026.)