Hvordan snakke med barn og unge om sterke nyheter?

(Artikkelen er fra 2022.) Tidligere foreldregenerasjoner kunne skåne barna fra nyheter siden det først og fremst dukket opp på TV-skjermen i stua. Slik er det ikke lenger. Inntrykkene er overalt på flatene som barn og unge befinner seg på, forklarer Jon-Håkon Schultz som er professor i pedagogisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det første man må gjøre før man i det hele tatt snakker med barna, er å finne sin egen trygghet. Man må kanskje starte med å anerkjenne at man selv føler et ubehag eller redsel omkring det som skjer i nyhetsbildet. Så må gå mer nøkternt til verks og tenke over den reelle faren. Hva sier myndighetene? Når det gjelder krigen i Ukraina er det ikke økt trusselnivå i Norge. Så man må sette nyhetsoverskriftene til side og vurdere nøkternt hva norske myndigheter faktisk sier, og finne trygghet i det, forklarer Schultz.

Voksne kan også selv begrense mengden med nyheter som de følger med på. Man trenger ikke å holde seg oppdatert hele tiden, mener Schultz.

– Barna er gode på å lese de voksne. Men det er ikke sikkert at de klarer å se forskjellen på om vi redde eller bare bekymret for situasjonen som utspiller seg. Da kan vi forklare barna at grunnen til at vi følger så mye med på nyheter og snakker om det, er fordi vi er forundra og forskrekka over det som skjer, uten at vi voksne er redde av den grunn, sier Schultz.

Barna får med seg mer enn du tror

På den andre siden har man barna som er sårbare i møte med sterke nyheter. Noen blir redde og strever med å forstå komplekse sammenhenger. Barn har ikke opparbeidet seg livserfaring for å håndtere inntrykkene og bekymringene som dukker opp. I tillegg får de kanskje bare med seg bruddstykker av det som skjer, påpeker Schultz.

Barn trenger derfor hjelp fra voksne for å håndtere inntrykkene. Og jo yngre barna er, jo mer fokus må man ha på å trygge dem, sier Schultz.

– Som med Ukraina-krigen er det blitt en massiv mediedekning. Og det er ingen tvil om at barn får med seg nyheter og innhold som ikke er ment for dem. Mange undervurderer nok hvor mye barna faktisk får med seg, forteller Schultz.

Samtidig kvier nok en del voksne seg for å prate med barna om tematikken. Kanskje fordi man ikke helt vet hvor man skal starte, eller usikkerhet for at barna har spørsmål som man ikke kan svare på, mener Schultz.

– Ofte har barna veldig konkrete spørsmål. Blir det krig i Norge, eller er Putin i Oslo? Kommer vi til å miste huset? Dette er eksempler på spørsmål som jeg har fått fra barn. Og her kan vi jo gi noen svar. Samtidig er det ingen krise om vi voksne ikke har alle svarene heller. Det tåler barna fint. Og ved å snakke om vanskelige temaer, lærer man barna at det er lov å snakke om vanskelige ting, forteller Schultz.

Trenger trygghet og forståelse

For de aller yngste, mener Schultz at det er viktig å fortelle barna at de er trygge fra det som skjer.

– Det blir ikke krig i Norge. Det kan man si. Statsministeren og myndighetene har påpekt at sikkerhetsnivået er uendret, så man kan si til barna at det ikke blir krig i Norge. Deretter kan man forsikre barna om at dette er de voksnes ansvar, og ikke noe de skal måtte behøve å bekymre seg for, men de kan vite at vi voksne vil fortelle dem om noe skulle endre seg, sier Schultz.

Han legger også vekt på det å formidle gode nyheter til barna. For eksempel at Norge og mange andre land tar imot flyktninger som skal få hjelp med mat, hus og skole.

– Dersom vi overlater barna til seg selv for å forstå krigen risikerer vi at de blir unødvendig engstelige og redde. Det betyr ikke nødvendigvis at det er direkte skadelig, men det er unødvendig at barna går rundt og bekymrer seg. Samtidig er det en balanse mellom å skjerme og å involvere barna. Det er lurt å si til barna at de ikke hele tiden skal se på innhold som dreier seg om slike hendelser, mener Schultz.

Samtidig kan man ikke tenke at man kan skjerme barna helt heller. Det dukker opp flatene som barna er til alle tider. Så man må involvere barna og forklare om hendelsene – men på en måte som skaper trygghet.

– Så har man jo barn som ikke er så opptatte av temaet. Og da trenger man ikke å grave i detaljene. Man kan høre om de har fått med seg eller hørt om krigen, og eventuelt spørre om de er bekymret for det. Hvis ikke, så trenger man ikke å gå nærmere inn på det, mener Schultz.

Er familien min trygg?

Også under koronapandemien var det en massiv mediedekning av sykdomsbildet. Også barn og unge ble berørt av tematikken.

– For barn handler det ofte om et «meg». Hvordan går det med meg og min familie? Er jeg og min familie trygge? Trygghet er gjennomgående enten det er om krig i Ukraina, pandemi eller hva det enn måtte være. Det barna gjerne lurer på er hvordan hendelser oppstår, hvor alvorlig det er og hvor lenge det kommer til å vare. De lurer altså på hele hendelsesforløpet med en start, midtdel og slutt, sier Schultz.

Som voksne må bidra til at historien om det som har skjedd blir begripelig og håndterbar for barna, mener Schultz. En av erfaringene etter terrorhendelsene omkring 22.juli, var at voksne ikke var gode nok til å trygge barna i etterkant.

– Mange gikk rundt og uroet seg for Breivik, og om han kom til å slippe ut igjen fra fengsel. Vi skulle ha vært flinkere til å trygge barna og forsikre om at han ble fengslet for alltid, og det samme bør vi gjøre med krigen i Ukraina ved å si at det ikke blir krig i Norge, forklarer Schultz.

Slik snakker du med barna om skremmende nyheter:

Rådene er gitt av Jon-Håkon Schultz.

(Hovedbilde: Shutterstock / Serhii Mykhalchuk)

Les mer:

• Slik luker man ut virkelighetsvold i sosiale medier
• Snakk med barna om sterke nyhetsinntrykk
• Virkelighetsvold skremmer barna mest
• Hvordan redusere skremmende nyhetsinnslag i barnas apper
• Startside om tryggere innstillinger
• Startside om medievold
• Startside om nyhetsinnslag
• Barns rett til å slippe skadelige medieinnslag
• Gisselvideoer kan spres i apper som barn bruker

Foto: Lapina / Shutterstock