Hvordan redusere skremmende nyhetsinnslag i barnas apper

Stort sett går det bra når barna bruker sosiale apper, de har det gøy når de snakker med sine venner og blir sjelden lurt av svindlere og overgripere. Men det er slett ikke null risiko i sosiale medier. Det farligste er overgripere eller at barna inspireres til farlige utfordringer. Litt lenger ned på skalaen over hva som er skadelig, er faren for å se fæle eller urovekkende nyhetsinnslag som kan gå utover nattesøvnen.

• 29 prosent av barn i alderen 13–18 år har sett flere voldelige eller skremmende innslag på nettet, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet.

Så mange har sett ett eller flere voldelige eller skremmende innslag på nettet:

• 43 prosent av barn i alderen 13–18 år.
• 26 prosent av gutter i alderen 13–14 år.
• 37 prosent av jenter i alderen 13–14 år.

Kan se krig, ulykker og vold

I sosiale medier legger brukerne ut sine egne filmklipp fra ulykker, krig, diktaturer og slåsskamper. Barn ned i niårsalderen kan se filmklipp der politiet i andre land skyter folk i ryggen eller der folkemasser bokstavelig talt løper for livet i naturkatastrofer eller opptøyer – til og med i direktesendinger.

Slike scener spres i rekordfart, man rekker ikke å snakke med barna før klippene har festet seg på netthinnen.

Ved store hendelser, slik som den gigantiske eksplosjonen i Beirut, kunne man se klipp fra utallige appbrukere som var på plassen. På nytt og på nytt dukket eksplosjonen opp i en del apper, hendelsen ble vist fra mange ulike vinkler og med mange tragiske skjebner.

Pressen viser ikke hva som helst

Pressen holder derimot tilbake enkelte klipp og bilder når det gjelder hvor ekle scenene er. Pressen forsøker også å forklare sammenhenger. Vi spurte Karianne Solbrække hvordan pressen går frem, hun er nyhetsredaktør i TV 2.

– Vi viser normalt sett ikke døde eller hardt skadde mennesker på nyhetene. Hos oss jobber vi etter noe som kalles vannskillet. Det er klokken 21 om kvelden. Før dette tidspunktet viser vi ikke døde, skadde eller blodige mennesker. Vi sladder også bilskilt i trafikkulykker. Ved ulykker snakker vi også med politiet først for å vite om de pårørende er informert. Normalt vil vi vente med å publisere bilder til vi får bekreftet at de pårørende er informert, eller velge bilder som gjør at man ikke kan kjenne igjen bil og så videre.

– Gjør dere unntak noen ganger?

– Det kan være unntak. Hvis det for eksempel er en stor bilulykke som stopper all trafikk, kan det skje at vi viser bilder fra ulykkesstedet – fordi vi mener det har offentlig interesse. Men vi vil uansett velge store bilder, og ikke gå for tett på detaljene. Det er også en praksis at vi nok oftere publiserer bilder av døde eller skadde mennesker i utlandet enn i Norge. Et eksempel er at vi har vist pågripelsen av George Floyd. I dét tilfellet handler det om å dokumentere politivolden, fordi det er en avgjørende årsak til de store protestene og demonstrasjonene, forklarer Karianne Solbrække.

I noen tilfeller kan det altså være mer skremmende å være på sosiale medier enn å se pressens dekning av nyhetene.

Lær gjerne barnet hvordan pressen tenker slik at barnet selv ikke ukritisk deler filmklipp.

Hvordan redusere risikoen for skremmende innslag

Ofte er det algoritmene som styrer hva barna får se i sosiale apper. Snakk med barnet om hvordan man kan redusere skremmende scener. I noen apper kan brukeren påvirke algoritmene:

• Ikke klikke på negative emnetagger som krig, opptøyer, katastrofer og så videre.
• Ikke klikke på filmer som man aner kan være ekle. Algoritmene kan tro man liker slike innslag dersom man klikker på dem.
• Klikke på emneknagger som ser rimelig nøytrale eller positive ut, som dans, fotball, ferie og så videre.
• Legge inn barnets ekte alder i registreringen. Hvem vet, kanskje algoritmene tar hensyn.
• Bytte app hvis det er for mange skremmende innslag.
• Ikke dele skremmende innslag med andre.
• Ikke kommentere etter skremmende innslag.
• Ikke legge inn emojies etter skremmende innslag.
• Krysse av for «ikke mer av slike innslag» hvis den muligheten finnes ved hvert filmklipp som vises.
• Slette venner eller blokkere brukere som deler fæle filmer.
• Være nøye på hvem man følger.
• Melde fra til politiets nettpatruljer hvis man kommer over grove og ulovlige filmer som viser kriminelle handlinger.

Skal du være helt sikker på at barnet ikke ser skremmende innslag, må du velge en sosial app som ikke har redaksjonelle innslag og der det er kun familiemedlemmer som kan kontakte barnet. For eksempel Google Duo oppfyller dette rimelig bra. Slike apper kan passe for de yngste barna. Men de fleste barn vil nok ønske å ha morsomme effekter man kan legge på egne opptak samt muligheter for å se innslag fra hele verden.

De fleste sosiale appene har minst 13 års aldersgrense i vilkårene på grunn av personvernreglene.

Les også

• Liste over sosiale apper
• Pornoreklame i populære apper
• Tiktok innfører foreldreinnstillinger
• Snapchat og hva foreldrene ikke vet

Tips og råd hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.