Assassin’s Creed Mirage

Assassin’s Creed er en serie med actionspill som bygger på generasjoners lang konflikt mellom en hemmelige leiemorderforening på den ene siden, som ønsker fred og fri vilje for individer, mot tempelridderne på den andre, som ønsker fred via kontroll.

Nå: En kamp mellom organisasjonene the Hidden Ones og the Order of the Ancients (begge forgjengerne til de førnevnte organisasjonene).

Denne serien med spill foregår som regel parallelt mellom nåtid og fortid, hvor man gjennom unik teknologi kan gå tilbake i historien gjennom ens egen arv og gener. I de to forrige Assassin’s Creed spillene stod blant annet vikingtiden med Norge og England på menyen, i tillegg til oldtidens Egypt.

Nå er spillverden krympet fra massive landskap, til et utsnitt av Irak med Bagdad og det omkringliggende landskapet. Allikevel et stort og variert område med distrikter, hus, ørkenlandskap, vann og mye mer. Vi møter tyven Basim som er en ekspert på å kuppe skatter og pengepunger fra rike.

Som del av et liten gruppe med gatebarn og tyver, trakter han etter noe større i livet. Han har mer å gi og ønsker å jobbe for de gode kreftene i verden.

Det tar ikke lange tiden før han drar med seg venninnen Nehal til et palass for å stjele en mystisk skatt. Men i prosessen ender Basim opp med å bli jaget av byens soldater, drevet ut av byen og ledet inn i den mystiske organisasjonen the Hidden Ones.

Mirage byr på en oppslukende opplevelse allerede fra start. Et helt samfunn, en kultur og en by blir gjengitt som det kunne ha sett ut for mange hundre år siden. Året er 861, og det er eksotiske og vakre Bagdad som står i hovedsetet.

Som spiller kan man fritt bevege seg gjennom byens fire distrikter. Og langs veien vil man kunne se travle gater, kunst og dekor på hus og palasser, moskeer, dyreliv, natur, innbo og møblement, planteliv og så veldig mye mer. For ikke å nevne en fantastisk variasjon i lyd enten det er bråkete handelssteder eller ekkoet og fugleliv ved havneområder.

Og musikken er et eget kapittel i seg selv, helt ypperlig til å skape stemning.

Ubisoft er eksperter på å skape troverdige spillunivers. Og denne versjonen av Bagdad er intet unntak. Det er rett og slett en fryd å vandre gatelangs og fra toppen av hustak for å nyte alt det flotte som spillet har å by på.

Utviklerne har som før lagt vekt på historie og kontekst. Underveis i spillet vil man avdekke fakta om kunst og vitenskap, tro og hverdagsliv, økonomi og myndigheter i Bagdad. Og det er ventet at også dette spillet vil få et eget undervisningsmodus på samme måte som de foregående Assassin’s Creed spillene.

Der man kan utforske og lære mer om samfunnsinstitusjoner, historiske personligheter og steder – uten innslag av vold som spillets hoveddel byr på.

Det er også et stort pluss at det nettopp er Irak og Midtøsten som står på menyen. Foruten en rekke skyte- og krigsspill, er ikke dette et landskap som er mye brukt i spill og for så vidt også film. Men her får man innblikk i langt mer enn bare krig og elendighet. Man får innblikk i hverdagen og kulturen slik den kunne ha sett ut i året 861.

Og ikke nok med det. Man kan utforske alt dette i eget tempo, fra hvilken som helst vinkel og på så nært hold man måtte ønske.

Historien i Mirage fenger allerede fra start. Basim er empatisk, dyktig og dreven. Samtidig er han på ingen måte feilfri, og måten han innlemmes i den hemmelige organisasjonen som han blir en del av – er ikke uten dilemmaer.

Som spiller får man bli med på reisen fra enkel gatetyv til opplæring og senere fullverdig snikmorder. Og utviklingen hans er troverdig.

Gjennom hele prosessen har man vakre omgivelser som bakteppe for historien enten det er handelsstedet Anbar, klippefestningen Alamut eller hageområdene i Bagdad. Spillet støttes også opp av glimrende historiefortelling, solide stemmeskuespillere og nok intriger og vendinger til å holde spilleren på kanten av stolen.

Som i tidligere spill skal man klatre opp husvegger, hoppe mellom tak, og løpe mellom utrolige høyder. Og denne delen av spillet og mekanikken som følger med, virker helt utmerket. For er det noe Ubisoft gjør godt, så er det denne labyrint-løpingen i høyden.

Alt samtidig som man ser mye liv og røre både på gateplan og i det fjerne. Det er også flere hus og hjem som nå har åpne partier som man kan utforske innendørs.

Kampsystemet er også blitt mer utfordrende enn før. Og det er rett og slett fort gjort å bli overrumplet av selv bare noen få vakter om gangen. Derfor legges det mer vekt på sniking og at man heller angriper fiender i det skjulte. Og rett og slett planlegger nye hvilken fremgangsmåte man skal ta.

Her er det i kjent stil skjulesteder i buskas og høyballer som gjelder. Og man kan plystre inn fiender slik at disse tas ut en etter en. Eller så kan man forsøke å unngå konflikt i det hele tatt. Nå er også soldatene bedre på å gjenkjenne deg når du først har blitt avslørt.

Blant annet blir man mer og mer ettersøkt når man utfører voldelige handlinger. For eksempel ved at sivile ser at man snikmyrder en soldat. Da må man enten rive ned ettersøkt-plakater eller bestikke noen for å få en mer anonym status igjen.

Kampsystemet byr på muligheten til å låse siktet mot en fiende om gangen. Man har sverd og kniv til disposisjon. Med sverd kan man veksle mellom tunge og lette angrep. I tillegg kan man blokkere angrep – og til riktig tid – vil dette få fienden ut av balanse.

Noen angrep må man dukke unna ettersom det ikke holder å blokkere. Men man har bare så og så mye energi, og når dette er oppbrukt, kan man ikke dukke unna angrepene lenger.

Til hjelp for å kartlegge områder har man ørnen Enkidu (samme type hjelpemiddel som i Origins). Over tid kan man oppgradere ørnens ferdigheter til å bedre markere fiender og skatter, vise patruljeringsruter og mer.

Hovedpersonens evner kan også utvikles. Blant annet med nye kampteknikker, evne til å kaste kniver på fiender og flere verktøy og hjelpemidler tilgjengelig.

Mirage har også fått en ny måte å utføre oppdrag på. Som før er det nok å gjøre på spillkartet også av valgfritt materiale. Man kan lete etter skater, avdekke historiske steder, besøke butikker og våpensmeder og mer.

Ved å besøke høyder og utsiktspunkt – vil slike steder bli avdekket på kartet.

Ellers har spillet et eget detektivmodus. Her legger man sammen spor for å løse et gjøremål. En slags oppbygning før man kan løse oppdrag, og noe som fungerer ganske så bra i stedet for å bare gjennomføre gjøremål etter gjøremål. En litt annen systematikk med andre ord.

Assassin’s Creed Mirage er et godt laget spill. Selve universet, med Bagdad og noen omliggende byer og landeveier, tar seg godt ut på skjermen. Enten man rir på kamel eller utforsker landskapet fra fugleperspektiv – ser omgivelsene nydelige ut.

Plutselig rir man over en bekk og ser en flokk med fugler fly like ved. Alt dette når man har sanddyner, fjell og bymurer i det fjerne.

Oppdragene er også interessante, og det er kjekt at det er lagt mer vekt på sniking og planlegging. Selve historien treffer også godt, og her opplever man at man får være med i startgropa som nyervervet medlem av en mystisk organisasjon, så på den farefulle veien videre.

Så er det nok å gjøre for de som vil besøke alle historiske monumenter, samle skatter, oppgradere våpen og evner – og mer. Mange timer med dypdykk i et rikt univers med andre ord.

Alle foto: Ubisoft

Egnethet

Assassin’s Creed Mirage har fått anbefalt aldersgrense 18 år av PEGI og inneholder vold og ufint språk.

Målgruppen er altså voksne.

Man kan dempe på noe av volden i starten av spillet. Blant annet kan man skru på en innstilling som reduserer mengden blod (men fjerner ikke dette helt).

Spillet har allikevel en realistisk fremstilling med brutale scener med tortur, henrettelser og hyppig kamp med sverd og kniv. Noen av scenene er mørke og skumle og har overnaturlige momenter, blant annet skjelett-monstre som griper etter hovedpersonen.

Hyppig scener med knivstikking, blod og smerteskrik fra ofrene.

Andre scener viser i etterkant av henrettelser av barn og voksne helt i starten av spillet. Dette blir vist ved at de henger døde på påler. Selve historien er også kompleks og rettet mot voksne, ikke barn.

Utover det er det mye å lære i spillet om natur, kultur og levesett fra en gammel sivilisasjon. Riktignok blandet med en god del fiksjon, og det kreves noe kunnskap for å kunne skille de to sjangrene fra hverandre.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

18+ år: Spillet har en opplæring i starten som lærer bort det grunnleggende, og man introduseres for nye tastefunksjoner og teknikker litt etter litt. Man kan velge ulike vanskelighetsgrader, og ellers er det flere manualer som man kan lese i spillets menyer. Alt i alt et tidvis krevende spill avhengig av valgte vanskelighetsgrad. All tekst og tale er på engelsk.

Spilltrailer (18-årsgrense):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten