Advarer mot capping – brukes til overgrep mot barn

Hva er capping?

Ordet capping har mange ulike betydninger, i noen sammenhenger kan det bety at man lyver eller kjefter på noen. Ordet brukes også om å ta hemmelig opptak av et skjermmøte som man selv deltar i.

Australsk politi advarer mot capping

Det nasjonale politiet i Australia driver en organisasjon som bekjemper overgrep mot barn.  Organisasjonen heter «The Australian Centre to Counter Child Exploitation» (ACCCE). Det er denne organisasjonen som varsler om en økning av capping.

Dersom en manipulerende overgriper får et barn til å kle av seg på skjermen, kan opptaket brukes som et pressmiddel etterpå. Da kan barnet manipuleres til å kle av seg på nytt eller kanskje sende penger eller utføre tjenester.

ACCCE oppfordrer til at flere snakker om capping slik at alle blir mer bevisst på at det kan benyttes til noe ondskapsfullt.

Analytikeren Scott Anderson fra ACCCE kommer med disse tipsene:

• Vær oppmerksom på mistenkelig oppførsel. For eksempel at en person stiller mange private spørsmål, ber om bilder eller foreslår å snakke sammen i en annen app.
• Ikke alle er den de sier de er på nettet. Det er lett å lage en falsk identitet på nettet.
• Vær tilgjengelig for ditt barn når det trenger hjelp. Barnet kan tro du vil straffe det eller ta fra det telefonen.
• Søk hjelp hvis ditt barn er et offer for en overgriper.

ACCCE om capping

10 års fengsel etter capping

I Australia fikk en overgriper 10 års fengselsstraff for å ha lurt 49 gutter til å sende ham nakenvideoer. Det var nettopp capping som var et av overgriperens triks. Han lot som at han var modelljeger og var på jakt etter ungdommer som ville tjene penger som fotomodeller. Eller han sa at han var en jente på 16 år. (I skjermmøter kan overgripere late som at deres kamera og mikrofon ikke virker, derfor er det bare offeret som vises  på skjermen.)

Ofrene var både jenter og gutter i alderen 12-15 år. Overgriperen brukte både Snapchat, Instagram, Skype og Omegle for å lure barna.

Avisen Daily Mail gir noen glimt fra samtalene mellom overgriperen og barna:

• Barnet: Kom deg vekk, din pedo!
• Overgriperen: Ha ha ha, du tror jeg ikke har hørt det før. Alle sier det. Det var akkurat det du sa forrige gang. Du har ut kvelden på deg, ellers vil jeg dele bildene. Du vil snart se at jeg ikke tuller.

En annen samtale gjelder en venn av offeret som fikk tilsendt et nakenbilde:

• Overgriperen: Fortell ham at jeg driver og deler med folk og vil fortsette med det til han skrur av blokkeringen av meg.
• Venn av offeret: Det er ulovlig det du gjør.
• Overgriperen: Oi, så smart du er.
• Venn av offeret: Du driver ulovlig utpressing og du sprer overgrepsmateriale av barn.
• Overgriperen: Du er tydeligvis ikke så veldig bekymret for at de spres når du ikke vil svare meg.
• Venn av offeret: Du er tydeligvis ikke veldig bekymret for å havne i fengsel de neste fem årene.
• Overgriperen: Ha ha, jeg har gjort dette lenge. Hva kan politiet gjøre? Hvis de kunne gjøre noe, ville ikke slik kriminalitet eksistert. Men politiet har ikke verktøy eller makt til å stanse sånne som meg.

(Oversatt og litt forkortet av Barnevakten.)

Bildebevis av samtalene ble brukt i retten. Han fikk altså snaue ti års fengselsstraff.

Enkle grep for foreldre

Australske myndigheters eSafety Commissioner Julie Inman Grant sier at det er noen enkle grep foreldre kan ta:

• Bruk foreldreinnstillingene i appene. Begrens hvem som kan kontakte barna.
• Lag husregler for når og hvor de digitale enhetene kan benyttes.
• Vær involvert i barnas digitale liv. Foreldre kan for eksempel spille oftere med barna.

(Forkortet av Barnevakten.)

Angriper barn som ulver i flokk

Det australske politiet skrev under koronapandemien i 2021 at capping var en av de raskest voksende trendene innen nettovergrep mot barn, og at politiet følger også med på dark web og har ansatte som jobber med å identifisere ofre.

Politiet skriver at overgripere kan dele informasjon om ofre slik at ofrene kan bli angrepet fra flere overgripere. Noen ganger angriper de i flokk mot et barn.

Det australske politiet anbefaler foreldre å lese programmet ThinkUKnow. Dette er naturlig nok på engelsk. Her er noen av tipsene forkortet og oversatt av Barnevakten:

• Start en åpen og ikke-dømmende samtale med barnet ditt om barnets relasjoner på nettet, hvilke plattformer barnet bruker og hvordan de brukes av barnet.
• Sett deg inn i appene som barnet bruker. Sitt gjerne sammen med barnet og be barnet vise appen i bruk.
• Sett deg inn i innstillingene. Kanskje muligheten for stemmechat i spillene bør slås av?
• Vær oppmerksom på privat informasjon som ikke bør deles om barnet.
• Sørg for at barnet føler seg trygg på å kunne kontakte deg ved negative nettopplevelser.
• Barnet ditt må aldri gjøre avtale om å møte en nettvenn fysisk uten at du er involvert.
• Stol på instinktene dine. Hvis noe føles galt, så er det antagelig det.
• Vær rask med å ta skjermbevis av samtalen før en eventuell overgriper makter å slette.
• Søk profesjonell hjelp.

Det finnes også et britisk nettsted med samme navn: ThinkUKnow. Der finnes det noen enkle spill som du kan spille sammen med barnet og oversette til norsk i farten, for å lære barnet forsiktighet på nettet. Her er et spill for barn i alderen 8-10 år.

Her er norske undervisningsressurser om overgrep.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Omnart / mama_mia / Barnevakten.)

Les mer

• Lær barna å ta skjermbevis
• Triksene som overgripere bruker på nettet
• Nettovergrep mot barn øker – hvem hjelper dem etterpå?
• Kjenn tegnene på grooming