Unge utsettes for trusler, svindel og narkotikasalg via sosiale medier

Kriminelle finner stadig nye metoder for å manipulere barn og unge, forteller fagleder Rune Fimreite i Politiets Nettpatrulje Vest.

Det er på Barnevaktens hovedkontor i Bergen at vi møter Rune Fimreite som jobber som fagleder i Politiets Nettpatrulje Vest. Møtet brukes blant annet for å dele erfaringer om hvilken risiko som unge opplever på nett akkurat nå.

– Vi får en del henvendelser fra unge som utsettes for ulike svindelmetoder. Blant annet knyttet til fenomener som investeringsbedragerier med bitcoin og kryptovaluta. Kriminelle bryr seg ikke om den de lurer er ungdom eller voksen. Så lenge vedkommende har en bankkonto og mulighet for å overføre penger, er man i målgruppen for kriminelle nettverk, påpeker Fimreite.

Bilde av Rune Fimreite (Foto: Politiet)

Unge kan bli kontaktet direkte av brukere og falske profiler på sosiale medier, eller så blir unge foreslått innhold via algoritmene. Vedkommende kan fremstå som influensere eller rådgivere som forteller om lukrative investeringsmuligheter og raske penger.

– Det er også blitt vanskeligere å avsløre slike tilfeller som svindel. Med kunstig intelligens er språket blitt bedre og tilnærmingen mer personlig. Unge kan bli lokket inn på tvilsomme sider der de overfører egne penger for å investere i krypto. Men så viser det seg senere å være lureri. Man får ingen krypto, og pengene forsvinner, sier Fimreite.

Oppfordringen til unge er å ta en prat med foreldrene eller andre voksne før de setter i gang med slike prosjekter. Og har man blitt lurt kan man ta kontakt med Nettpatruljen, eller anmelde forholdet på nærmeste politistasjon.

Fimreite oppfordrer også til å ta vare på skjermbevis, og deretter rapportere slike tilfeller til plattformen.

Kjøper billige sko på TISE og Finn, får tilsendt brukte hansker

Handel mellom privatpersoner er et neste sted som faglederen ser at unge blir lurt. Han nevner eksempler der noen kjøper en vare, men får tilsendt noe helt annet.

– Her kan det være lurt å benytte seg av ordningene som plattformene har for trygg netthandel. Det koster kanskje litt ekstra, men det sikrer at pengene ikke blir utbetalt til selger før varen er mottatt og sjekket, påpeker Fimreite.

Han forteller at det er gode grunner til å være obs dersom selgeren fremstår som overdrevent ivrig.

– Blant annet i de tilfellene hvor selger hevder at det haster veldig. Og selv om de sender kvittering av at varen er sendt gjennom leveringstjenester, så er det ikke en garanti for at varen faktisk er blitt sendt, mener Fimreite.

Nakenbilder og pengeutpressing

Et annet fenomen som har foregått over flere år, og som Nettpatruljen mottar en del henvendelser på, er unge som utsettes for seksuell utpressing på nett (sextortion). I mange tilfeller er dette gutter som blir lurt til å dele intime bilder av seg selv med en annen part, som i realiteten er kriminelle aktører. Offeret blir så presset for å betale penger for at bildet ikke skal bli delt med venner og familie.

– Vi har hatt tilfeller der gutter helt ned i tolvårsalder har blitt utsatt for dette. Og som skammer seg og som er helt livredd for at bildene skal bli delt i egen omkrets. Så her snakker vi om kriminelle nettverk som er organiserte, kyniske og som gir blaffen i hva som skjer med offeret, forteller Fimreite.

Rådet fra politiet er at man ikke bør betale utpresseren. Ofte vil de da bevege seg til neste offer, og man har uansett ingen garanti for at de ikke stopper og presser om mer penger etter første betaling.

– Alvorlighetsgraden ved bildedelingen varierer også. For eksempel hvor gjenkjennbart offeret er på bildet. Og det er tilfeller hvor noen har betalt alt fra hundrelapper til opp mot hundre tusen til pengeutpressere, sier Fimreite.

Også i dette tilfellet råder faglederen unge og foreldre som er utsatt for dette til å kontakte politiet. Hvis en anmeldelse skulle bli henlagt, så bidrar totalsummen av henvendelser til politiets kunnskap og videre arbeid. Som eksempel ble flere menn pågrepet i Marokko som et resultat av internasjonalt politisamarbeid og informasjon som politiet satt med.

Narkotikasalg på Snapchat

Et annet fenomen som har pågått en stund, er salg av narkotika, alkohol, snus og mer på Snapchat, forteller faglederen. Der kriminelle også retter seg mot unge.

– Før måtte man oppsøke steder for å kjøpe rusmidler fysisk, når får barn og unge tilbudet på mobilen der de er. Tilbud om å kjøpe rusmidler kan komme uoppfordret på Snapchat, hvis barn er ukritiske til hvem de legger til som venner. Noen ganger kommer forespørsler om salg via relasjoner og venner som ungdommene allerede har. Eller så kan unge selv oppsøke profiler som selger narkotika, påpeker Fimreite.

Dersom unge blir tilbudt å kjøpe narkotika på Snapchat, oppfordrer Fimreite til å melde ifra til politiet.

– Ta gjerne skjermbevis, og rapporter innholdet til plattformen. Mange glemmer å ta skjermbevis og da blir det vanskeligere for oss å ettergå hva som har skjedd. På Snapchat får ofte avsenderen beskjed når mottaker tar skjermbilde, da kan det være lurt å bruke en annen mobil for å ta skjermbevis i stedet, sier Fimreite.

Han forteller at man kan ta kontakt med hvilken som helst av Politiets nettpatruljer som befinner seg rundt omkring i landet. Og alle får svar når de bruker chat.

Tips til håndtering av kriminalitet på nett (råd fra Rune Fimreite/Nettpatruljen):

  1. Bruk gode personverninnstillinger for å redusere kontakt med fremmede, som for eksempel å sette kontoen til privat eller å slå av «legg til raskt» på Snapchat
  2. Ta skjermbevis, enten med egen mobiltelefon, eller en annens på Snapchat for ikke å varsle avsender
  3. Bruk rapporteringsfunksjonene på plattformen
  4. Varsle politiet via chat på Nettpatruljen, samt få råd til hva du skal/kan gjøre videre
  5. Ved nød ring 112 eller 02800

Les også:

(Foto (hovedbilde): finwal89 / Shutterstock)


Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.