Foto: Shutterstock / Andrii Iemelianenko.

Spørsmål og svar om aldersverifisering i sosiale medier

Det går mot en eller annen form for alderskontroll før barn kan opprette konto i sosiale medier. Her gir vi svar på spørsmål om aldersverifisering. Barnevakten foreslår et kompromiss.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSosial på nett, Aldersgrenser

Regjeringen vil ha ID-basert alderskontroll av sosiale medier, mens Datatilsynet og Forbrukerrådet mener det er feil vei å gå. Medietilsynet peker på en kommende EU-løsning og MinID. Barnevaktens forslag tar utgangspunkt i Barnekonvensjonen som blant annet gir barn rett til personvern og krav på beskyttelse:

Hva er Barnevaktens løsning?

Svar: Vi mener sosiale medier bør tilby flere måter man kan verifisere alderen på, og ikke bare vise kun én løsning. Vi er positive til at BankID eller EUs digitale lommebok kan være noen av løsningene, så lenge kun alderen eller et «ok» røpes til det sosiale mediet. Men siden ikke alle kan få slik eID, bør det finnes også en løsning som ikke inkluderer e-ID.

Vårt forslag til løsning som ikke inkluderer e-ID:

  • Skann av ansiktsalder av nye kontoer i sosiale medier.
  • Dette skjer via selfie i sanntid til en nøytral tredjepart slik at det sosiale mediet ikke får annen beskjed enn alderen eller et ok.
  • Kun personer nær aldersgrensen blir bedt om ID for å bekrefte alderen.
  • Voksne slipper å sende ID. Voksne slipper også ansiktsskann dersom kontoen er gammel.
  • Samme løsning kan brukes også ved pornonettsteder eller andre steder der barn bør beskyttes.

Figuren under viser løsningen med et fiktivt sosialt medium kalt Ananas:

Barnevaktens forslag finnes forklart i kort versjon og lang versjon. Det dukker stadig opp nye poenger som problematiser løsninger for aldersverifisering, det er svært mange hensyn å ta, så vi er åpne for justeringer.

Hva handler aldersverifisering om?

Svar: Barn bør beskyttes mot skadelig innhold på nettet, derfor bør enkelte apper og nettsteder ha aldersgrense. Erfaring viser at barn lyver på alderen ved opprettelse av konto for å omgå aldersgrensen i vilkårene, derfor bør aldersgrenser i en del tilfeller følges opp med en viss kontroll av alderen for å sile hvem som slipper inn.

Hva er de ulike løsningene for aldersverifisering?

Svar: Det finnes mange typer verifiseringer som har ulike fordeler og ulemper innen personvern og hvor nøyaktig alderen settes. Her er noen:

  • Sende inn kopi av fysisk ID som førerkort eller pass
  • Digital ID, slik som Bank-ID eller den kommende EU-lommeboken
  • Mange nok venner i appen bekrefter alderen din
  • KI i appen anslår alder etter hvordan du oppfører deg i appen
  • Alder registreres ved kjøp av telefon levert av Google eller Apple, som deretter stenger for nedlastning av apper i sine appbutikker (dette finnes ikke i dag, bortsett fra at foreldre kan benytte foreldreinnstillinger)
  • Bruke kredittkort
  • Ansiktsskann der KI beregner alder
  • Ansiktsskann kombinert med innsendt ID

Her er noen løsninger forklart grafisk:

I e-lommebøker kan alderen være registrert. Google utviker en tjeneste som formidler lommebokalderen videre til apper og nettsteder som så selv kan avgjøre om personen skal få slippe inn inn på nettstedet eller opprette profil i appen.

Hva er positivt med aldersverifisering?

Svar: Barn kan beskyttes mot negative funksjoner i sosiale medier eller nettsteder som har innhold som er skadelig for barn. Aldersverifisering kan gjøre at barn ikke slipper inn i appen, eller at barnet slipper inn og får tilpasset innhold og funksjoner.

Hva er negativt ved aldersverifisering?

Svar:

  • Generelt ved løsninger for alderskontroll må alle voksne gjennom verifiseringen, med mindre man makter å gjøre unntak (slik Barnevaktens løsning gjør).
  • Man må dele enkelte persondata med enten en kontrollapp eller til det sosiale mediet direkte.
  • Det er kjedelig å møte aldersverifisering, som oppleves som et hinder.
  • Det kan bli et aldersskille i klassen der enkelte barn slipper inn i appen og andre ikke (men det er det i teorien allerede siden appene har aldersgrense i sine vilkår).
  • Aldersgrenser er i seg selv et inngrep i ytringsfriheten (men det må veies mot barns rett til beskyttelse og barnetilpasset informasjon).
  • Det kan være vanskeligere å være anonym på nettet, dette kan være et problem for politiske flyktninger eller andre utsatte grupper.
  • Det kan bli en hvilepute for foreldre som ikke lenger følger med på barnas digitale liv.
  • Det kan tenkes at en del barn rømmer til mer ukjente sosiale medier som ikke har noen moderasjon og der skadelig innhold spres fritt.
Må man gjennom aldersverifisering hver gang man skal benytte appen?

Svar: Nei, man må, hvis verifisering innføres, i hovedsak kontrolleres kun ved opprettelse av konto i appen. Men dette svaret skrives før jul 2024 og vi vet ikke hva fremtiden vil bringe av lover og løsninger.

Må man gjennom aldersverifisering hver gang man skal laste ned en ny sosial app?

Svar: Ja, slik vil det bli dersom Norge vedtar pålagt alderskontroll. Noen gjør et negativt nummer ut av at man må sjekkes for hver nye app og mener at det er bedre at du sender ID til Google eller Apple kun én gang, så kan telefonen bestemme hvilke apper du får laste ned. Denne løsningen finnes ikke i dag. Men uansett mener Barnevakten at man ikke bør gi bigtech, som Google og Apple, enda mer persondata og makt enn de allerede sitter på.

Det er ikke et stort problem å måtte alderssjekkes de gangene man skal teste en ny sosial app. Du må også vise frem billetten din på buss og tog og det er urimelig å lage et stort nummer ut av at det er et hinder. For hver nye app du laster ned, er det allerede i dag vilkår som skal leses og det er inntasting av alder.

Hva må myndighetene finne ut av når de skal avgjøre aldersverifisering?

Svar: Er kontrollen for streng, utestenges enkelte som er innenfor aldersgrensen. Det er en betydelig gruppe nordmenn som ikke har digital ID, og det er en del flyktninger som ikke har ID i det hele tatt.

Det er også irriterende for voksne dersom alle må gjennom en alderskontroll eller dersom alle må vise frem kopi av ID.

I tillegg må man passe på at brukerne ikke gir fra seg for mange personopplysninger, som kan misbrukes av enten kommersielle krefter eller til svindel av ansatte med dårlig moral.

Den svakeste form for aldersverifisering er å be brukeren oppgi sin alder, denne løsningen har vist seg å ikke fungere fordi nær sagt alle barn oppretter konto mens de er under aldersgrensen i vilkårene. Skal en aldersverifisering ha noen effekt, må den være kraftigere enn å stole på brukernes egne tastetrykk. I tilfelle må man kompromisse mellom ulike mål som å beskytte barn, å gjøre det lettvint for alle og å ha godt personvern.

Hva blir definert som sosiale medier?

Skal man ha lovbestemt aldersgrense for sosiale medier, må man i loven definere hva sosiale medier er for noe. Det kan være vanskelig å forfatte en presis tekst, for mye av internett har sosial karakter. Man har for eksempel nyhetssteder der folk kan legge inn kommentarer etter hver artikkel, kommentarene foregår noen ganger som en samtale. Er det da et sosialt medium?

Man kan for eksempel definere sosiale medier til hva et nettsted i hovedsak driver med eller er ment for. Pressen og spill er ikke i hovedsak ment for sosiale samtaler. Men for eksempel X og Facebook er i hovedsak ment for samtaler.

Man kan også definere at aldersgrensen gjelder en bestemt type sosiale medier, for eksempel tjenester som bygger på en viss bruk av algoritmer.

I en definisjon kan man også legge inn unntak, for eksempel for spill og chat, altså apper som i hovedsak er ment for spill eller chat.

Politikerne må bestemme seg for hvilke negative funksjoner eller innhold som barn skal beskyttes mot, og så lage en lovtekst som treffer godt mot det man vil hindre at barn blir en del av. Det kan bety at man ikke lager aldersgrense for alle slags sosiale medier, men for noen som har bestemte funksjoner.

I norsk lov finnes begrepet informasjonssamfunnstjenester, det er dette som til nå har definert 13-årsgrensen for sosiale medier, knyttet til personvern og netthandel.  Datatilsynet skriver: «Sosiale medier er et eksempel på informasjonssamfunnstjenester.» Samtidig har denne lovteksten unntak for å ringe med telefon, bestille flyreiser og lignende.

Se den australske definisjonen her.

Er det mulig å lure en eventuell aldersverifisering?

Svar: Ja, men en alderskontroll vi uansett gjøre det vanskeligere å lyve på alderen. Man må enten er være noe teknisk flink eller man må konspirere med foreldrene eller søsken, noe som gir en høyere terskel for aldersomgåelse enn at barnet alene kan lyve på alderen slik dagens ordning er.

Lure 1: Barn kan bruke VPN-løsning slik at det ser ut som at barnet sitter på en datamaskin i et annet land enn Norge. Det sosiale mediet kan da tro at verifiseringsplikten ikke gjelder for denne brukeren. Men det finnes mottiltak mot VPN. Man kan for eksempel stanse IP-adresser som typisk stammer fra VPN-løsninger.

Lure 2: En annen mulighet for å lure systemet, er at barn kan be et eldre søsken, eller foreldrene, å sende inn kopi av ID. Men i Barnevaktens løsning vil i tilfelle selfie i sanntid sjekkes mot bildet på den innsendte ID-en, det er slik Yoti-appen fungerer.

Lure 3: Mamma kan kjøpe to telefoner og legge inn sin e-ID eller digitale lommebok i begge. Men da kan det hende at KI-en til det sosiale mediet senere forstår at den «voksne» brukeren slett ikke er voksen. Da må man gjennom nye kontroller.

I dag er de fleste barn på sosiale medier selv om de er yngre enn vilkårsalderen. Det skjer fordi de lyver på alderen ved registreringen av konto. Men løgnen er ofte velsignet av foreldre som godt vet at barna benytter sosiale medier, selv om flertallet av foreldrene mener at barn under 13 år ikke bør være på sosiale medier.

Man kan altså tenke seg at foreldre vil hjelpe barna å omgå aldersverifiseringen, derfor finnes det neppe en 100 prosent sikker løsning.

Et mål kan være å ha aldersverifisering som gjøre at brorparten av barn som er under aldersgrensen, ikke kommer inn i de mest populære appene. Så må man akseptere at det er umulig å stenge “hele internett” for barn. Foreldre kan eventuelt følge opp med barnefilter og foreldreinnstillinger.

Selv om en del barn vil makte å lurer aldersverifiseringen, vil ordningen gi støtte til foreldre som egentlig ønsker at barna ikke skal benytte sosiale medier. I dag kan det være et press om å skaffe seg sosiale medier for tidlig.  Med lovpålagt aldersgrense og lovpålagt alderskontroll kan det bli mange nok foreldre som står sammen om å danne en ny norm.

Hva skal man med alderskontroll dersom den ikke er 100 prosent tett?

Svar: Man får stengt ute mange barn som er under aldersgrensen. Det er ikke alle barn som vil konspirere med eldre søsken eller som har datakunnskaper som gjør at de kan omgå alderskontrollen.

En kompromissløsning kan sammenlignes med å lage en sykkelsti, det er tryggere for barn, men man hindrer likevel ikke alle barn fra å sykle i biltrafikken ute i gaten. Det er mange steder i samfunnet eller i livet hvor det ikke finnes løsninger som er 100 prosent.

Hvordan stiller Barnevakten seg til BankID som aldersverifisering?

Svar: Vi mener BankID, Vipps, MinID eller lignende kan være en av de to løsningene som bør være obligatorisk. Den ene pålagte løsningen som vi foreslår, skal bygge på e-ID eller digital lommebok, som kun gir fra seg alder eller kun et ja eller nei. Den andre pålagte løsningen skal bygge på nøytral app som bygger på ansiktsalder. Så kan folk velge mellom de to. Sosiale medier kan selv velge hvilke selskaper de kjøper tjenester fra for å oppfylle kravene.

I Australia bestemte myndighetene at sosiale medier har lov til å be om ID, men at sosiale medier også må tilby andre løsninger for kontroll av alder. Det er altså andre enn kun Barnevakten som krever at sosiale medier tilbyr mer enn én type alderskontroll.

Er elektronisk ID bedre enn å måtte sende inn kopi av fysisk ID?

Svar: Elektronisk ID, slik som BankID, er mer personvernvennlig enn å bruke en kopi av fysisk ID. Elektronisk ID begrenser mengden informasjon som deles med sosiale medier. En representant fra BankID sa på en høring våren 2024 at BankID kan bestemme at for eksempel kun alderen deles med det sosiale mediet.

Dersom du til en nøytral kontrollapp sender bildekopi av fysisk ID, vil det sosiale mediet ikke få tak i noen data fra ID-en, dette regnes også som ganske personvernvennlig, for filen slettes straks etter alderskontrollen er utført. Uansett løsning vil det i teorien alltid være noen som kan vite noe om deg.

En ulempe ved e-ID, slik som BankID, er at hvis du har klønet det til og brukt feil passord i en eller annen sammenheng, så lukkes muligheten for en god stund for alle steder der du bruker BankID, og du må ringe utstederen for å rydde opp. For å spre risikoen kan det være lurt å ikke gi BankID eneansvar også for opprettelse av konto i sosiale medier.

En fordel med e-ID, når det gjelder barns sikkerhet, er at alderen kan settes helt presis, slik at appene kan alderstilpasse innhold og funksjoner mer nøyaktig, hvis politikere velger at presis alder kan gis. Ulempen er samtidig at alderen settes presis også for voksne, noe som betyr at det sosiale mediet kan lage en sikrere profil som visning av reklame og for samkjøring av andre dataregistre om deg.

Hvordan kan man være sikker på at aldersskanning ikke blir misbrukt?

Svar: Man kan ikke være sikker på noe som helst på nettet. Men for å sikre at kontrollappen er seriøs, mener Barnevakten at den må godkjennes av norske myndigheter. For eksempel Tyskland har godkjent at den britiske appen Yoti benyttes til ID-kontroll, tyske myndigheter mener altså at den appen er seriøs.

Når du deler et bilde i sosiale medier, deler du samtidig mye informasjon i selve motivet og i metadata som ligger inne i bildet. Mange som benytter sosiale medier, legger ut selfier helt åpent. For disse bør derfor ikke være noe problem å sende en selfie til en alderskontroll før man tar i bruk det sosiale mediet og deler selfier der. Selfien som sendes til alderskontrollen slettes straks kontrollen er gjennomført.

Det er Commission for Youth Media Protection (KJM) som har godkjent Yoti i Tyskland. Det er to tyske organisasjoner inne i bildet: FSM og KJM. FSM er en selvstendig organisasjon, men er anerkjent og så langt vi forstår autorisert av staten til å undersøke og evaluere tekniske løsninger som for eksempel aldersverifisering.

FSMs uavhengige ekspertkommisjon har i mai 2020 vurdert Yotis teknologier «Age Scan» og «Age Verification» og konkludert med at de oppfyller de tyske juridiske kravene til beskyttelse av mindreårige i media.

Den tyske kommisjonen for beskyttelse av mindreårige i media (KJM), som er et reguleringsorgan for statlige mediemyndigheter, har videre positivt vurdert følgende Yoti-konsepter: «Yoti» (mai 2022), «Yoti Age Scan» (november 2021), «Yoti App» og «Yoti Doc Scan» (desember 2020).

KJM har i sin database liggende over 100 systemer for aldersverifisering.

Yoti tjener ikke penger på brukerne, men tar betalt av bedriftene som benytter deres alderskontroll.  Instagram har blant annet brukt Yoti for å verifisere alderen til nye brukere siden sommeren 2022. Visstnok er også flyplassen Heathrow i London, myndighetene på Jersey og det britiske postkontoret brukere av Yoti, ifølge en tysk nettside.

Det er ikke meningen fra Barnevaktens side å fremheve Yoti fremfor andre aldersapper, Yoti er rett og slett den aldersappen vi har rukket å få noe informasjon om. Også appen Insic er godkjent i Tyskland.

FSM (se lenke over) skriver til Barnevakten at det finnes ulike nivåer av krav til alderskontroll i Tyskland. Ved pornonettsider kreves det nøayktig aldersverifisering, mens man ved andre tjenester tillater svakere nøyaktighet, det er ved tjenester som er upassende, men ikke skadelige. Yoti er godkjent som alderskontroll ved skadelig innhold, altså ved pornosider, da skal være helt sikker på at alderen er over 18 år. Yoti tilbyr også lavere grad av aldersverifisering, men er ennå ikke autorisert for det.

FSM skriver at da Yoti ble godkjent, la man inn en aldersmessig sikkerhetssone. For å være sikker på at personen er over 18 år, måtte Yoti ansiktsberegne alderen til å ligge mellom 21 år og 23 år.  Men, sier FSM, den sikkerssonen bør antagelig krympes siden teknologien har blitt utviklet siden den gangen.

På denne nettsiden finner man andre tekniske løsninger som er godkjent i Tyskland.

Er dere sikre på at dere har funnet den beste løsningen?

Svar: Vi har forsøkt å finne en balansert løsning som tar hensyn til mange behov, se første spørsmål.

Målet bør være å finne en løsning som stenger mange av de yngste barna ute fra sosiale medier som de allerede i dag ikke har rett til å benytte fordi vilkårsalderen er høyere enn deres egen alder.

Dernest bør målet være å kunne sette rimelig riktig alder på barna som er innenfor aldersgrensen, slik at appene kan alderstilpasse funksjonene etter barnets alder.

Og oppi det hele må målet være at det er mest mulig personvernvennlig og skaper minst mulig problemer for folk flest.

Det endelige målet er at barn skal kunne ha ytringsfrihet kombinert med beskyttelse mot skadelig innhold.

Finnes det andre løsninger på dette problemet?

Svar: Tja, man kan tenke seg at man tvinger sosiale medier til å låse alle barnefiendtlige funksjoner i appen og at barn må gjennom alderskontroll for å åpne hver enkelt funksjon som er stengt. Det betyr at alle barn kan opprette konto i appen i første omgang uten alderskontroll. Men spørsmålet er da: Hvor mange funksjoner må være stengt for å kalle et sosialt medium for barnevennlig? Det er for eksempel ikke bra at fremmede kan kontakte barnet, vil mange mene.

Bør Norge herme etter den australske loven?

Svar: Den australske loven legger ansvaret over på sosiale medier til å finne løsninger som sjekker at ingen bryter aldersgrensen.  Dersom aldersgrensen brytes, vil sosiale medier få store bøter. Loven gir selskapene mulighet til å spørre om ID, samtidig som brukerne har rett til å si nei. Samtidig må selskapene gi brukerne en alternativ alderskontroll som ikke innbefatter utveksling av ID.

Dette kan være en lur beslutning. Sosiale medier tjener ufattelige beløp samtidig som de utgjør risiko for barn, så det er på sin plass at det er selskapene, og ikke australske skattebetalere, som må bekoste utviklingen av alderskontroll. Selskapene er svært kreative til å finne på nye funksjoner i appene, og er svært teknisk kompetente, så de bør makte å utvikle en alderskontroll som er bedre enn dagens “skriv inn din alder”.

Ulempen ved å overlate detaljene til selskapene, er at det kan hende at myndighetene og brukerne ikke liker den løsningen som selskapene faller ned på etter hvert. Det er bedre at myndighetene legger føringer for hvordan en alderskontroll skal gjennomføres.

Australia er verdens første land med lovpålagt aldersgrense for sosiale medier. Det kan hende at mange land følger etter og at sosiale medier ser at de blir nødt til å løse aldersproblemet mange andre steder enn i Australia. Det kan bety at sosiale medier ender opp med et felles samarbeid med Apple, Google og Microsoft som blir tre giganter som skal styre tilgangen til sosiale medier. Hvis politikere ønsker å unngå at bugtech får enda mer makt, kan de ikke overlate til sosiale medier å bestemme løsningen for alderskontroll helt alene. Samtidig ser det ut til at Google ikke ønsker å ha en slik portnerrolle, ifølge selskapets høringssvar til EU om DSA.

Er det andre steder i samfunnet at man må vise ID for å bekrefte alder?

Svar: Ja, på polet må alle under 25 år vise ID. Du må også vise ID på apoteket ved uttak av reseptbelagte medisiner. ID-plikten på polet er høyere enn aldersgrensen. Barn må vise ID når de henter postpakker, men det er ikke knyttet til alder.

Hvordan kan barn få ID?

Svar: Politiet utsteder ID over hele landet. Det finnes også en omreisende buss med ID-kontor. Barn kan få ID fra 13 år.

Stemmer det at noen apper allerede krever ID?

Svar: Ja, det kan skje når foreldre skal opprette foreldrekonto som skal styre barnekontoen, for eksempel ved enkelte spill. Dersom du velger å sende inn bilde av ID, kan du teipe over fødselsnummeret, så er det opp til appen å godkjenne foreldrebeviset selv om du har skjult det viktigste. Krever spillselskapet at du fjerner teipen, kan du vurdere å si til barnet at det må heller velge et annet spill.

Andre apper kan kreve at du betaler en krone med kredittkortet, for på den måten vise at du ikke er et barn. Gjør en vurdering av om appen er seriøs eller ser ut til å være laget på kjøkkenet til en hvem-som-helst.

Gjelder en eventuell aldersgrense også hvis man besøker et sosialt medium uten å ha konto?

Svar: Det er vanskelig å vite hvordan politikerne vil utforme en eventuell lov om aldersgrense, det spørs hva de vil begrense overfor barn.

Det kan tenkes at sosiale medier vil åpne opp for mer tilgang for folk uten konto, som et svar på at politikere stenger barn ute. For ofte er det pengene som leder an. Ved å åpne for enklere tilgang uten konto, kan hvert sosiale medium vise reklame til et større publikum, men med svakere presisjon.

Man kan i dag (desember 2024) besøke for eksempel Youtube uten å ha konto. Hvis det er mange land som innfører aldersgrense, vil antagelig sosiale medier justere sine tjenester, både for de som har konto og de som ikke har konto.

Hva mener Datatilsynet, Medietilsynet, Forbrukerrådet og andre om alderskontroll?

Datatilsynet og Forbrukerrådet er mot aldersverifisering. Medietilsynet er for, og peker på løsningen med den digitale lommeboken som EU kommer med om noen år.

Hvor mange aldersgrenser er det egentlig?

Det er mange aldersgrenser knyttet til sosiale medier:

  • Butikkalder
  • Vilkårsalder
  • Anbefalt alder
  • Personvernalder
  • Lovpålagt alder

Det er lovpålagt alder som Australia nå (november 2024) har vedtatt. Man kan si at også personvernalderen er lovpålagt, men personvernalderen gjelder ikke sosiale medier alene, og videre har personvernalderen en samtykkemulighet for foreldre som kan si ok til barn under personvernaldern. Samtykkemuligheten blir så overstyrt av vilkårsalderen som appselskapet har satt. Men vilkårsalderen er ikke siste stasjon, for den trumfes av en lovpålagt aldersgrense.

Et land kan for eksempel bestemme at personvernalderen er 13 år. Enkelte foreldre kan ønske å gi samtykke til yngre barn, men det stanses av vilkårene i appen som kanskje krever at barnet må være minst 13 år. Med en lovpålagt aldersgrense, som ikke handler om personvern, kan et land bestemme at aldersgrensen for å bruke sosiale medier for eksempel er 16 år. Dette overstyrer vilkårene som sier 13 år. Da må de sosiale mediene rette seg etter det og hindre at yngre brukere enn 16 år slipper inn i appen.

Et viktig spørsmål i den sammenhengen, er hvor nøye alderen skal kontrolleres. Jo mer presis alder man ønsker, desto mer persondata må barn og voksne gi fra seg.

Et annet viktig spørsmål er hvordan man i loven definerer sosiale medier. En upresis definisjon kan bety at barn stenges ute fra spill som er sosiale.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Andrii Iemelianenko.)

Les også