Statsråder oppfordrer foreldre til å følge 13-års grensen i sosiale medier

I VG uttaler to ministre at de oppfordrer foreldre til å si mer nei til sosiale medier for barna. Ministerne ber om at aldersgrensene blir fulgt.

– Vi er glad for at det endelig kommer et tydelig råd fra myndighetene om å overholde 13-års grensen. Dette har vi etterlyst lenge. I vår store foreldreundersøkelse fra 2020 sa foreldre at de ønsker tydeligere råd om mediebruk fra myndighetene. Når rådet nå kommer, håper vi det nå blir det lettere for foreldre å holde igjen debuten til 13 år, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik (bildet over) som er daglig leder i Barnevakten.

Bildet helt øverst er fra innspillsmøtet om aldersgrenser, våren 2024. Barneminister Kjersti Toppe til venstre ved siden av  kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Barnevakten ba i innspillsmøtet regjeringen tydelig oppfordre foreldre til å holde 13-års grensen på sosiale medier. Det er disse to ministerne som nå kommer med oppfordringer i VG.

Barn under 13 år har ikke rett til sosiale medier

Aldersgrenser i sosiale medier er ett av temaene Barnevakten gir råd om.

– Fremdeles er det en del foreldre og fagpersoner som ikke har fått med seg at aldersgrensen i vilkårene er absolutt. Det er i prinsippet ingen forskjell på vilkår i apper og vilkår ellers i samfunnet. Når du vil kjøre inn på en grusvei på fjellet der en plakat varsler at det koster 50 kroner å kjøre på veien, da er ikke det en «anbefaling» som du kan velge å følge, men det er et vilkår for å få lov til å benytte veien. Det er altså allerede aldersgrense 13 års grense for benytte sosiale medier. Det står i vilkårene. Det er bra at myndighetene presiserer det tydelig, sier Vik.

Lovpålagt aldersgrense

– Vårt håp er at ministernes oppfordring kan motivere en del foreldre til å holde vilkårene. Men på sikt ønsker vi at myndighetene går enda lenger og innfører en lovpålagt aldersgrense. Da er det ikke bare appselskapet som setter aldersgrensen, men det er også et vilkår i norsk lov, sier Vik.

Med aldergrense i lovverket vil det også blir et press på appene til å aktivt holde yngre barn unna.

Et enda strengere grep som myndighetene kan iverksette er å ha ID-verifisering av alderen. Barnevakten ønsker at dette utredes, og at det gjøres grundige vurderinger for å hindre utilsiktede konsekvenser.

– Dersom alle brukere av sosiale medier, også voksne, må ID-verifiseres, er det en ulempe. I tillegg kan appene blir enda sikrere på hvem du er og kan samkjøre dataregistre for å vise deg enda mer personifisert reklame. Noen barn kan også velge å gå over på sosiale medier som er lite kjent og som muligens er vanskeligere å regulere, sier Vik.

Barnevakten er mer positiv til en mellomløsning der appene benytter kunstig intelligens for å anslå  alderen til den enkelte bruker. Og at appene får plikt til å undersøke alderen nøyere når de mistenker at alderen er under vilkårsalderen. Da kan appene be slike brukere identifisere seg med kredittkort, aldersskanning, Bank-ID, e-ID eller lignende. Altså at man ikke sjekker samtlige brukere, men kun de brukerne man mistenker er under vilkårsalderen eller eventuelt en lovpålagt alder.

Fordelen med ID-sjekk av alderen er at færre barn utsettes for skadelig innhold, reklame som påvirker selvfølelsen, propaganda som gir feil virkelighetsforståelse, pedofile og svindlere. Det blir også lettere for appene å følge lovene samt tilpasse innholdet etter barnets alder.

Stortinget sa i 2023 nei til verifiserbar aldersgrense for sosiale medier.

Les også

• Dystert bilde av hva tenåringer opplever på sosiale medier
• Apper som har absolutt aldersgrense
• Alt om aldersgrenser i apper