Bør barn og unge bruke VR-briller?

Det blir stadig mer populært å handle inn VR-briller som gaver til barna. Men hvor trygt er det å bruke denne type teknologi?

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Helse og søvn, Kreativitet og læring, Problematisk skjermbruk, Spilling, Aldersmerking, Læring, Spillopplevelser, Sunne rammer

Fra toppen av en skyskraper går du bortover på en planke. Fotgjengere og biler ser ut som små maur langt der nede. Hele kroppen stritter imot, og angsten du kjenner for å falle ned, er helt reell. Kroppen varsler fare. Og det er helt greit bortsett fra at kroppen egentlig står trygt på stuegulvet med VR-briller stroppet foran øynene.

Slik kan opplevelsen beskrives i Richie’s Plank Experience, et VR-spill med høydeskrekk på menyen. Virtual reality er blitt allemannseie med inntog på populære spillkonsoller som Playstation, PC, Nintendo Switch og den frittstående Oculus Quest.

Forsker Ellen Svarverud ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: privat

Og det er liten tvil om at teknologien byr på fantastiske muligheter. Det mener forsker Ellen Svarverud, førsteamanuensis ved institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– VR og AR er kommet for å bli og har et enormt potensial. Med teknologien kan man simulere omgivelser og hendelser som enten er umulig eller for dyrt å gjenskape i den fysiske verdenen, forteller Svarverud.

Forskeren har blant annet skrevet doktorgrad hvor hun brukte VR for å forstå mer om hvordan mennesker samler informasjon og oppfatter det visuelle rommet.

– Virtuell virkelighet gir en opplevelse og tilstedeværelse der man er helt og fullt sanseomsluttet i den virtuelle verdenen. Opplevelsen er enda sterkere sammenlignet med tradisjonell skjermbruk. Sanseinntrykkene i VR ligner veldig på de man har i den fysiske verdenen og hjernen klarer ikke å skille hodebevegelsene man gjør enten man er i virtuelle eller fysiske omgivelser, sier Svarverud.

Dersom det er mulig å bruke håndkontrollere slik at man får «armer» i VR-programmer der man kan løfte og gjøre ting – blir tilstedeværelsen enda sterkere, mener Svarverud.

Men bør barn og unge bruke VR-briller?

Flere foreldre kjøper inn teknologien til hjemmebruk selv om utviklerne fastsetter en relativt høy aldersanbefaling. Her er noen eksempler:

Problemet er at disse anbefalingene ikke er faglig fundert, ifølge Svarverud.

– Teknologien er fortsatt ny og under utvikling. Og den aldersanbefalingen som er satt er ikke kunnskapsbasert. Det finnes rett og slett ikke så mye forskning på hvordan VR påvirker øyne og kropp hos voksne og barn, sier Svarverud.

En annen faktor som spiller inn er at VR-brillene ofte er utviklet for voksne, og ikke barn.

– VR-brillene kan være store og tunge og ofte uten muligheter for skjerminnstilling slik at skjermene ikke alltid havner rett foran øynene hos særlig barn og kvinner. Målgruppen til utviklerne har tradisjonelt vært voksne menn med normalt syn. Avstanden mellom øynene er generelt større hos menn enn hos kvinner, og barn har enda mindre avstand mellom øynene. Manglende innstillingsmuligheter gjør at de to sistnevnte ikke får riktig synsinntrykk, noe som kan skape ubehag, forklarer Svarverud.

Skjermbilde fra VR-spillet Richie’s Plank Experience. Foto: Toast

Er VR derfor utelukket for barn?

Man vet for lite om langtidseffektene når det gjelder bruk av VR, påpeker Svarverud. Derfor er det vanskelig å gi et fasitsvar som peker enten den ene eller den andre retningen.

– Skal barna bruke VR er det viktig å stille inn brillene så riktig som mulig foran øynene. I tillegg kan det være lurt å velge utstyr som ikke veier så mye slik at barnet skal kunne ha så naturlige hodebevegelser som mulig, påpeker Svarverud.

Dersom enheten ikke er godt nok stilt inn, kan barna oppleve bevegelsessyke og kvalme, forteller Svarverud.

– Så her er det greit å se etter om barna forteller om symptomer eller ubehag når de bruker teknologien. Er de mer trøtte, slitne i øynene eller får hodepine for eksempel? Kanskje merker de ubehag i nakken eller de begynner med nye nakkebevegelser. Det er ikke alltid slik at barna selv legger merke til symptomene når de blir oppslukt i VR-opplevelsene, forteller Svarverud.

I tillegg er det viktig, som med all annen skjermbruk, å ta hyppige pauser og ha variasjon i det barna driver på med, mener forskeren.

– Og så er det lett å tenke at skjermbruken blir mer intens fordi skjermene kommer så tett på øynene. Men faktisk så ser man fortsatt på litt avstand ut i det virtuelle rommet, sier Svarverud.

Noen tåler VR bedre enn andre

Ifølge Svarverud er det mest sannsynlig at det er de med godt syn som er best utrustet til å tåle VR-teknologien. Utfordringen er at en viss prosentandel av befolkningen har utfordringer med synet, ofte uten å være klar over det selv.

– Vi har funnet at omtrent 10 prosent av barn i grunnskolen har synsproblemer som de ikke kjenner til fra før. Det behøver ikke å utmerke seg veldig, men kan dreie seg om redusert utholdenhet ved lesing og bruk av skjerm. En annen forskningsgruppe hos oss avdekket også at rundt 40 prosent av videregående elever har et synsproblem som burde ha blitt korrigert, forteller Svarverud.

For å ha godt utbytte av å se i kunstig 3D, som virtuell virkelighet er, bør man helst ha to øyne som ser godt, mener Svarverud.

– Fem prosent av befolkningen har bare ett godt øye, og ytterligere mellom 15 og 20 prosent har ikke et optimalt samarbeid mellom øynene. Derfor er det viktig med en synsundersøkelse som avdekker nettopp slike faktorer for å finne ut om barna trenger synskorrigering. Barn som bruker briller til vanlig, bør også bruke briller når de bruker VR, rådgir Svarverud.

Skjermbilde fra VR-spillet The Climb. Foto: Crytek

Alternativ til smertebehandling og yrkesopplæring

Det er fort gjort å henge seg opp i alt det som er utfordrende og usikkert med teknologien. Samtidig er det mye som er positivt og VR kommer til å være en innlemmet del av utdanning og opplæring innen yrkesliv.

– Med VR kan man for eksempel gjennomføre helseundersøkelser uten å ha en pasient å øve på. Det går også an å trene på praktiske oppgaver som å seile et stort fartøy, eller man kan øve på sette sammen komponenter uten å fysisk ha disse. I skolen kan man også vandre gjennom menneskekroppen og se den innenfra. For eksempel utforske hvordan hjertet banker, plukke deler av kroppen fra hverandre og se de fra forskjellige vinkler. Mulighetene er uendelige, påpeker Svarverud.

I og med at sanseinntrykkene i VR kan bli så sterke, er det også eksempler på pasienter som har brukt dette som smertelindring i tilfeller der de ikke tåler medisinering, forteller forskeren.

– Det er også mulig å øve på sosiale ferdigheter i trygge omgivelse, dersom det er vanskelig for noen å mestre. VR gjør det også mulig å få økt forståelse for andres perspektiver ved å gå inn i ulike livssituasjoner, for eksempel ved å være en person i en mobbesituasjon, eller å ved å være i historien til noen som er på flukt. Med VR blir opplevelsen veldig sterk og kan oppleves virkelig. Opplevelsen blir forsterket med teknologien enten den er positiv eller negativ, avslutter Svarverud.

Hovedbilde: Shutterstock / Westock productions

Les mer:

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.