Argylle

Spionfilmer er ofte mangelfulle, men er sjelden direkte dårlige. Argylle er et unntak. Dette betyr likevel ikke at filmen er fullstendig uten positive sider. Faktisk kan det sies at filmen i all hovedsak er et verk av høy kvalitet. Det er bare et par dårlige valg gjort underveis som ødelegger for alt det gode. Argylle er i hvert fall ikke verdt spilletiden på to timer og nitten minutter.

Handling

Forfatteren Elly Conway gjør god butikk på å selge spionromaner. Disse bøkene handler om den ekstremt flinke og superkjekke agenten Argylle. For å løse opp i en skrivesperre setter hun seg på toget for å besøke foreldrene. Der blir hun utsatt for et angrep, men hun blir også – sjokkerende nok – reddet av en ordentlig hemmelig agent! Aldan Wylde forklarer til henne at Ellys bøker i all praksis spår fremtiden, og at den onde organisasjonen «the Division» derfor er ute etter henne. Aldan – som sloss mot den onde organisasjonen – er på sin side også interessert i neste kapittel.

Etter å ha fulgt et par ledetråder, begynner Elly å mistenke Aldan. Hun ringer foreldrene, og ber dem komme til England – hvor hun og Aldan nå er. Når foreldrene dukker opp, viser det seg imidlertid at de jobber – og alltid har jobbet – for «the Division». Aldan og Elly flykter til Frankrike, hvor Elly får vite noe som vil endre livet hennes. Hun er agent Argylle. Sånn halvveis.

Vurdering

Det første mange vil merke seg ved Argylle er nok at filmen åpner med to svært kjente fjes. Det andre de vil merke er at disse kun holder korte biroller. Hovedrollene er ikke nødvendigvis dårlige, men listen over skuespillere og noe av filmens reklame kan nok gi falske forventninger her. Kameraarbeidet er så bra som en kan forvente fra Hollywood: Svært god kvalitet, men kanskje litt manglende i dynamikk. Spesialeffektene er for det meste gode, med et par unntak. Musikken er ingenting å merke seg.

Argylles forfatterskap kan skilles i to deler: før og etter Elly finner ut av hvem hun virkelig er. Før dette punktet er filmen full av kreative scener og  godt samspill mellom karakterene. Hele konseptet om en forfatter som blir dratt inn i fortellingene sine, hvor hun ser hvordan det ikke er fullt så glamorøst som hun forestilte seg, er et spennende konsept. Når det derimot viser seg at hun selv var en agent hele tiden, snur det virkelig. Mens filmen tidligere tydelig var ganske useriøs, blir det nå vanskelig å skjønne helt hvor seriøs den ønsker å være. De mer kreative scenene føles plutselig mindre passende i helheten av fortellingen. Det er også her det begynner å merkes hvordan Argylle er en betydelig lengre film enn nødvendig.

Dette skillet påvirker mange aspekter ved filmen. Karakterer som i begynnelsen virker spennende og gøyale, blir plutselig enten kjedelige eller irriterende. Samspillet mellom Elly og Aldan går fra å være kaotisk og romantisk, til å virke slitsomt og kleint. Fokuset endres fra reisen til målet, som igjen gjør at fortellingen føles treg. Mens det konkret ikke er veldig mye som er annerledes før og etter, gjør endringen i kontekst at filmen føles annerledes likevel. Og det er ikke til det bedre.

Det er heller ikke til hjelp at filmen mangler noen form for tydelig budskap. Elly sliter litt med å «finne seg selv» i deler av filmen, men ikke på en slik måte at det er naturlig å sammenligne med vanlige folks liv. Nei, i bunn og grunn er dette kun en fortelling hvor de snille folka sloss mot de slemme folka og vinner, uten å lære noe som helst nytt underveis. Til slutt får Elly tilbake alle minnene hennes, og alle i forfatterlivet hennes er døde, så hun trenger ikke lenger å forholde seg til den delen av seg selv. Hun bare opprettholder forfatter-personaen og lever ellers som den hun «alltid» har vært.

Egnethet

Argylle har mange scener hvor vold og drap i all forstand trivialiseres. Det er ikke noen særlige groteske scener, men folk blir drept av hovedpersonene i hytt og pine. Hovedpersonene sprenger også en oljetanker på åpen sjø, uten at konsekvensene av dette blir nevnt. Det kan også diskuteres om den behøvde å sprenges.

Det er i grunn ingenting av dette som trenger å være skadelig for ungdommen, men for de mer moralsk anlagte er det ikke sikkert alt faller i like god smak.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

Denne filmen har flere action- og voldsscener i en humoristisk ramme. Den får derfor aldersgrense 12 år.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Argylle:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Universal Pictures