Konvoi

Hva skjer når den norske filmindustrien har gått tom for spennende og historisk belærende hendelser fra 2. verdenskrig å lage film om? De kutter ut den «historisk belærende» delen – virker det som. I Konvoi har de nemlig laget en film om den ene gangen det ikke var konvoiseiling over Nord-Atlanteren. En med god kjennskap til 2. verdenskrig vil kanskje kjenne igjen noen maskiner her og der, men for den gjengse nordmann kunne dette like godt vært Odysseen. Konvoi er ikke en dårlig film, men den stiller svakt i møte med andre norske krigsfilmer.

Handling

Over vinteren 1942-1943 utkjempet russerne det avgjørende slaget om Stalingrad, som skulle vise seg å snu kampene på øst-fronten i de alliertes favør. Amerikanske forsyninger var avgjørende for den russiske seieren. Den viktigste forsyningslinjen gikk i havet rundt Finnmarkskysten. Det var bare ett problem: Finnmark var under tysk okkupasjon.

For å beskytte godsskipene mot angrep fra både fly og ubåter, ble det vanlig for krigsskip å eskortere dem i såkalte konvoier. Under en av disse toktene hendte det derimot at konvoien fikk beskjed om å løses opp – godt innenfor rekkevidde av tyske flybaser. Vi følger det norske mannskapet på ett enkelt av skipene som ble involvert i denne hendelsen, og ser hvordan de prøver å gjøre sitt for å vinne mot den tyske okkupasjonsmakten – forhåpentligvis med livet i behold.

Vurdering

På alle tekniske områder når Konvoi godt opp til den høye standarden norske krigsfilmer har satt tidligere. Her er det godt kameraarbeid, passende lyddesign og veldig imponerende belysning. Skuespillet er bra nok til at en kan leve seg inn i historien og musikken står ikke så sterkt for seg selv, men er formålsmessig passende. Hele filmens handling foregår til sjøs, så det passer at den ikke er like lang som flere lignende filmer. Tempoet på handlingen fungerer godt nok.

Konvoi forsøker gjentatte ganger å skape sympati mellom seeren og karakterer. Dette lykkes som oftest ikke. De få som gjennomgår noen utvikling skaper litt engasjement, men drama-delen av filmen kunne med fordel vært jobbet litt mer med. Det som kanskje står mest til hinder for seerengasjementet er likevel noe annet: historie-delen. Konvoi tar utgangspunkt i noe som hendte nøyaktig en gang. Sånn sett er filmen på ingen måte representativ for hvordan det var å seile i en konvoi. Krigsseilere flest har aldri opplevd dette. Ikke bare angår dette hovedfokuset for handlingen. Så å si hele handlingen finner sted etter at konvoien er oppløst. Det er derfor lite historielærdom å dra med seg. I verste fall kan filmen virke misvisende, og gi en inntrykk av at dette skjedde mer enn en gang – i hvert fall om en ikke følger med på teksten som dukker opp etter filmen er ferdig.

Av moralsk innhold er det en relasjon som står tydelig frem som sterkest: Mannen og Gutten som begge har noe å lære av hverandre – i Konvoi er Gutten ganske godt voksen, da. Når skipets kaptein blir satt ut av spill må den nestkommanderende lære seg å bli mer handlekraftig. Samtidig ser kapteinen at det finnes flere måter å kommandere et skip på. Dette er et fint budskap om at vi alle kan lære noe av hverandre, men det er ingenting revolusjonært i hverken innholdet eller formidlingen.

Egnethet

I Konvoi er det mange scener med vold, eksplosjoner, blod, dødsfall og en generell dyster stemning. I tillegg er det flere personer i maktposisjoner som kan virke skremmende. Mens filmen nok ikke vil være skadelig for barn over 12 år, kan det være greit å være bevisst på dette i forkant av filmen. Siden filmens historiske innhold er såpass svakt, vil det være lite meningsfullt å se den som noen historieundervisning for barna.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

 12 år

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Konvoi:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Nordisk Film Norge