The Color Purple

Basert på en musikalsk oppstilling av romanen fra 1982, handler The Color Purple om hvordan en ikke må være passiv i sitt eget liv. Mens hovedrollene imponerer, føles sangnumrene som et sidestykke til resten av fortellingen, og det hadde nok hjulpet på filmens tempo om de bare hadde blitt kuttet ut.

Handling

Året er 1909. Celie er vokst opp i en dysfunksjonell husstand med søsteren Nettie. Da moren døde, begynte faren å overgripe seg på Celie, og hun er gått gjennom to graviditeter. Begge barna er blitt sendt bort, og Celie blir tvunget til å gifte seg med Albert Johnson – Celie kaller han kun«Mister». Når faren prøver å overgripe seg på Nettie også, flytter Nettie inn hos Celie, men her også blir hun utsatt for forsøk på overgrep. Hun viser motstand, og blir derfor kastet ut. Hun lover å holde kontakt med Celie gjennom brevveksling.

Åtte år senere er Celie fortsatt i et ulykkelig ekteskap med Albert. Hun har ikke hørt noe fra Nettie, og Albert insisterer på å alltid være den som henter posten. En dag kommer den berømte sangeren – og Alberts idol – Shug Avery på besøk i bygda. Hun fasineres av Celie, og bestemmer seg for å hjelpe henne å bygge opp selvbildet hennes.

Vurdering

The Color Purple skiller seg ikke veldig tydelig i produksjonen fra mengden av amerikansk film. Ingenting bærer preg av dårlig kvalitet, men det er lite som imponerer også. Dette gjelder både kameraarbeid, belysning, scenesett, lyd og musikk. Skuespillet er mer nyansert. Hovedrollene imponerer ofte med energien de gir scenene de er med i, men noen av birollene virker på sin side ganske slappe. Den 160 minutter lange filmen kan også føles ganske treg til tider.

Da filmen er basert på en musikal-oppstilling, er det naturlig at sangnumrene tar mye plass. Det som er mindre naturlig er hvordan de passer i historien. Mens dansingen er godt koreografert, er det skuffende hvor perifere alle sangene føles til handlingen ellers. Dramaet holdes i dialog, mens det trivielle blir til sanger. Slik føles det mer som et drama med musikkpauser enn som en skikkelig musikal. Historien i seg selv er interessant nok, og dramaet kan til tider være ganske spennende. De sterke karakterene spiller godt på hverandre, og mye av symbolikken gir god gjenklang.

Budskapet handler for det meste om å ikke være passiv i sitt eget liv. Dette illustreres gjennom hvordan det først er når Celie aktiveres at alle problemene hennes begynner å ordne seg. Det er de initiativrike som lykkes i The Color Purple. Det andre som boken formidler er en viss innsikt i en veldig annen kultur enn den vi nordmenn i nåtiden er vant til. En tid hvor mange – spesielt minoritetsetniske kvinner – hadde det vondt på et langt mer grunnleggende nivå enn vi er vant med.

Egnethet

Filmen handler i stor grad om vold i nære relasjoner, utroskap og seksuelle overgrep. Dette kommer tydelig fram i mange scener. Den inneholder generelt svært mye uhyggelig kommunikasjon. Utroskap er i visse scener fremstilt uten noe negativ belysning.

Den store kontrasten mellom de musikalske gladnumrene og de mer grusomme av scenene gjør det vanskelig å si hvem filmen egentlig er tiltenkt. Det kan i alle fall være lurt å være forberedt på sistnevnte, da de ikke er noen uvesentlig andel av helheten. Ingenting vises særlig grafisk, så filmen vil passe for ungdommen, så sant de er forberedt på en noe «lilla» fortelling.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

Denne filmen inneholder scener med voldsskildringer i nære relasjoner og får derfor aldersgrense 12 år.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om The Color Purple:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Warner Bros. Pictures