Hvordan redusere skadelig medieinnhold på elevskjermene

Det er skoleeierne, det vil si stort sett kommunene, som er pliktige til å hindre skadelige innslag på elevenes skjermer. Etter initiativ fra Stortinget har Utdanningsdirektoratet utgitt en veileder som kommunene bør følge. Veilederen gjelder også for barnehager.

Utdanningsdirektoratet skriver: «Det innholdet barn møter på nett, i barnehagen og på skolen må være tilpasset deres nivå og ikke på noen måte fremstå skadelig for dem.»

Barna skal ikke for eksempel ramle over porno, erfaringer med narkotika, slankemetoder hvor målet er å bli veldig tynn, grov vold og annet som defineres som skadelig for barn.

Ikke bare skoleeier, men også lærere har plikter, lærere kan for eksempel ikke bryte aldersgrensene for filmer selv om det er i undervisning og ikke bare kos før sommerferien.

Det er først og fremst fra barnehage til og med fjerde trinn at det er viktig å beskytte barna, sier veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Datafilter som stanser skadelige innslag er ikke påbudt, men det er vanskelig å oppfylle retningslinjene uten filter.

Enkelte kommuner vegrer seg for å installere skjermfilter som for eksempel stanser porno, de mener at filteret skal sitte i hodene på elevene. Barnevakten mener at man umulig kan kreve at niåringer skal forstå hva alle søketreff kan lede til hvis man klikker på dem. Mange treff kan ende med at for eksempel en pornofilm settes i gang, derfor må man ha filter for de yngste elevene og så kan man slippe mer opp etter hvert som elevene blir eldre og forstår mer.

I tillegg til filter og at læreren må passe på, må skolen ha rutiner for hva som skal gjøres hvis det likevel glipper.

Her er noen punkter til hjelp for skole, lærer og forelder:

1) Nettfilter

• Hva slags filter? Skal skoleeieren kjøpe filter fra sin faste dataleverandør eller fra noen andre? Skal man kjøpe billigst mulig eller satse på kvalitet? Hvilken person i kommunen har ansvaret for filteret? Virker filteret også på norske sider? Virker filteret stort sett kun på engelskspråklige sider? Dekker filteret også sider som elever med minoritetsspråk kan besøke? Hvor ofte skal filteret oppdateres? Skal filteret også inneholde politiets lister?
• Hva skal filteret dekke? Skal filteret dekke også chat, e-poster og annet i tillegg til nettsider? Skal det være åpning for at elevene kan sende pornolenker eller 18-årsfilmer til hverandre i chat eller e-post?
• Hva slags innstillinger? Skal man ha kategorifilter, ja-liste, nei-liste og nøkkelord-liste? Hvilke kriterier skal settes for listene? Hvem skal delta når beslutninger om filteret tas? Hvilke aldersgrupper skal få filter? Skal det være ulike innstillinger for ulike aldersgrupper? Skal enkelte elever ha strengere innstillinger?
• Virker filteret også hjemme? Vil filteret virke når eleven benytter skolemaskinen hjemme til lekser? Vil elevene lett kunne omgå filteret på skolen ved å benytte delt wifi fra sin mobiltelefon?
• Kan foreldrene påvirke? Skal foreldrene kunne påvirke filterinnstillingene på noe vis, enten for den enkelte maskin eller som gruppe for fellesinnstillingene? Bør skolen vise hvordan foreldrene kan sørge for privat filter dersom eleven bruker privat maskin for å gjøre lekser? Hvor mye skal foreldrene involveres?
• Hva med apper som læreren ber elevene benytte? Virker filteret på appene? Skal læreren følge noen rutiner eller sjekklister før apper lastes ned?

2) Læreren

• Aldersgrenser: Læreren er pliktig til å følge aldersgrensene i filmer, på Youtube, i NRK-spilleren og så videre.
• Abonnement: Læreren kan be skolen ordne abonnement på Youtube eller lignende slik at det ikke vises reklame for produkter som kan inneholde skadelige innslag (for eksempel reklame for dataspill med høy aldersgrense).
• Storskjerm: Hvis filmen kan lede til skadelig innslag i neste øyeblikk, kan læreren holde seg til å vise på storskjerm fra sin egen maskin. Slik har læreren full kontroll.
• Læreren kan lære elevene å se etter aldersgrenser.
• Læreren kan lære elevene å ikke trigge algoritmene unødvendig.
• Læreren kan lære elevene å ikke sende hverandre skadelig innhold.
• Hva skal skolen gjøre for å lære opp lærerne, ufaglærte assistenter og lærervikarer? Hvor ofte skal man ha møter med opplæring?

3) Rutiner

Skolen må utforme rutiner for hvordan håndtere situasjoner der elevene likevel har sett skadelige innslag.

• Handle raskt: Rutinebeskrivelsene bør fortelle hva «raskt» betyr. Betyr det i samme minutt? Eller i løpet av skoledagen? Rutinebeskrivelsen bør også fortelle hvem som skal handle raskt. Er læreren som underviser? Er det kontaktlæreren? Er det ledelsen?
• Ivareta barnet: Rutinebeskrivelsen bør fortelle hvem som har ansvaret og hva «ivareta» går ut på. Beskrivelsen bør gi konkrete eksempler på hva som kan være skadelig og om skolen skal reagere uansett eller om man skal se an elevens reaksjon. For eksempel: Hvis eleven ikke selv sier ifra at grov porno eller en film med halshugging dukket opp på skjermen, men læreren bare forsto at det var det som ble vist, skal da læreren gripe inn? Eller skal læreren kun gripe inn hvis eleven reagerer negativt? Og hva betyr konkret at man skal «ivareta barnet»?
• Dokumentere innholdet: Skal lærere alltid bruke sin mobil for å ta bilder av hvilke skadelig innhold barnet har sett? Eller skal læreren ta bilder kun i gitte tilfeller, for eksempel ved mobbing? Skal lenker tas vare på?
• Kontakte foreldre: Rutinebeskrivelsene bør fortelle i hvilke tilfeller læreren (eller andre) bør kontakte foreldrene, og videre: I hva slags kanal skal foreldrene kontaktes og hvor raskt? Skal foreldrene få skjermbevis? Skal de ringes eller få en e-post? Det er selvsagt mye som må gå på skjønn, men har man tenkt gjennom mye på forhånd, blir rutinene tydeligere.
• Kontakte tjenesteleverandøren eller skoleledelse: Hvorfor virket ikke filteret eller lærerens egne rutiner? Rutinebeskrivelsene bør angi i hvilke tilfeller at avvik skal meldes videre til filteransvarlig eller ledelse.
• Eventuelt kontakte politi: Rutinebeskrivelsene bør fortelle i hvilke tilfeller politi skal kontaktes og om foreldrene skal ha et ord med i laget før politi kontaktes.

Hva er skadelig innhold?

Veilederen fra Utdanningsdirektoraetet tar utgangspunkt i Bildeprogramloven og legger til noen setninger, for å forklare hva som menes med skadelig innhold for barn, her forkortet av Barnevakten:

• Sterkt følelsesmessig opprivende
• Sterkt kognitivt forstyrrende
• Nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet
• Grov vold
• Skremmende tematikk
• Diskusjoner om selvskading
• Måter for å bli veldig tynn
• Erfaringer med narkotika

Les også Barnevaktens startsider om skolefilter og skoleløsninger. Les også om algoritmer og kunstig intelligens.

Les også

• Politiet ber skolene blokkere nettsider
• Svar på fem spørsmål om skjermfilter
• Filtertips til skoleeiere – hvem sjekker at filteret er bra nok?
• Historisk oversikt over hvordan Norge fikk nettfilter i skoler og barnehager
• USA fikk skjermfilter 20 år før Norge
• Kan foreldre endre innstillingene i skole-Ipadene?
• Må hindre skremmende innslag
• Skolene må skjule skadelig innhold
• Stavanger innfører skjermfilter

(Hovedbilde øverst: Shutterstock Monkey Business Images)

Artikkelen ble publisert 13. desember 2021 og har blitt oppdatert senere.