Hva er skadelig for barn og unge på nettet?
Snapchat er verstingen: Hva mener tenåringer er skadelig for dem på nettet? Og hva mener foreldrene? Medietilsynet har intervjuet elleve familier.
Medietilsynet har intervjuet elleve 13–15-åringer og deres foreldre om skadelig innhold på nettet. Hensikten var å finne ut hvordan unge selv definerer skadelig innhold på nettet, hva de opplever som mest skadelig, og hva de ønsker å skjermes mot.
Noen funn fra intervjuene:
- Foreldrene vet ikke at det er mye voldsvideoer i sosiale medier.
- Tenåringene er blitt numne for vold og stygge kommentarer.
- Foreldre er engstelige for overgrep fra fremmede, men en betydelig andel seksuell manipulering, krenkelser og trusler skjer fra venner og bekjente.
- Foreldre er også bekymret for at barna får en feil oppfatning av virkeligheten, fordi algoritmene styrer.
- Tenåringene oppfatter ikke helt at de blir påvirket av reklame, men foreldrene forteller at barna er opptatt av kropp og hudpleie.
Det var Norstat som gjennomførte intervjuene for Medietilsynet, sammen med frittstående konsulent Silje Berggrav. Spesialrådgiver Kaja Hegg fra Redd Barna var observatør.
Rapporten heter: Robust, resignert eller nummen?
Innslag om vold er mest skadelig
Ungdommene mente at voldelig innhold er det som er mest skadelig for barn og unge å se.
Eksempler:
- Ungdommer som slåss
- Trafikkulykker
- Lidende mennesker
- Terror
- Dyremishandling
Omkring halvparten av tenåringene hadde sett selvmordsvideoer. Ei jente fortalte at hun så mange selvmordsvideoer da hun gikk på barneskolen, via klassegruppene.
Nesten alle hadde sett ungdomsvold. Slikt innhold kan for eksempel spre seg gjennom klassechatter på Snapchat. Derfor er det vanskelig å slippe unna slikt innhold, man må i tilfelle melde seg ut av klassens samtaler i appen.
Tenåringene fortalte at det er lettere å spre voldsinnhold på Snapchat enn på Tiktok, for på Snapchat kan man operere mer i det skjulte, hvis man vil. Men Tiktok er ikke dermed et tryggere alternativ. Tiktok bidrar til mer ungdomsvold gjennom hevnsituasjoner, nettopp fordi videoene spres mer åpent.
Enkelte av tenåringene fortalte at de hadde sett innhold fra nettsteder som har som idé å kun viser folk som dør.
Foreldrene er bekymret for utestengelse
Foreldrene er engstelige for at deres barn blir utsatt for utestengelse. Man kan se på kartet på Snapchat hvilke venner som er sammen og at man selv ikke er invitert. Eller man kan utestenges fra å se hvem som er sammen.
Foreldrene mente at utestengelse er verre for jenter enn for gutter, for gutter er flinkere til å skvære opp.
Snapchat brukes til «exposed»-kontoer
Barn og tenåringer kan bli utsatt for mobbing via såkalte «exposed»-kontoer. Det er kontoer som bekjente oppretter i sosiale medier kun for å spre rykter og bedrive hets mot enkeltpersoner, kanskje uten at offeret vet om det.
I følge disse elleve fokusgruppene er det Snapchat som benyttes oftest til dette.
Foreldre er ekstra bekymret for overgripere
To av ti barn opplever uønsket seksuell kontakt på nettet hvert år. Foreldre og barn hadde snakket mye sammen om risikoen. Samtidig: Halvparten av tenåringene kjente til jenter som hadde fått nakenbilder spredt.
Tidlig tilgang til porno kan være skadelig
Halvparten av ungdommene mente at seksuelt innhold/porno som man er for ung til å se, er skadelig. En tidligere undersøkelse fra Medietilsynet viser at halvparten av 13-18-åringer har sett porno selv om det i Norge er aldersgrense 18 år for å se porno. Over halvparten av disse så porno før fylte 13 år.
Foreldre bekymret for reklame og algoritmer
Foreldrene var bekymret for at barna får en kunstig virkelighetsforståelse basert på algoritmene. De var også bekymret for aggressiv markedsføring, særlig via Tiktok. En forelder sa at datteren kom stadig hjem med nye kremer fordi hun var blitt påvirket.
Foreldrene var også bekymret for kroppspress.
Sårbare på nettet
Ungdommene hadde liten tro på strengere reguleringer eller at det hjelper noe særlig å rapportere innhold. Det er bedre å lære seg å håndtere opplevelser på nettet, mente de. Samtidig pekte ungdommene på at reguleringer kan være bra, for eksempel når politiet stenger exposed-kontoer.
Foreldrene mente at enkelte barn er mer sårbare på nettet enn andre, det kan skyldes diagnoser, fattigdom eller manglende oppfølging fra foreldre. Enkelte unge kan bli fristet til lettjente penger som å selge nakenbilder. Andre vil ikke lenger legge noe som helst ut på nettet, fordi de er engstelige for å bli misforstått eller får negative kommentarer eller for å ikke nå opp til kravene.
Det virker som at noen av ungdommene i undersøkelsen hadde fått ganske tykk digital hud. Det er blitt så vanlig med stygge kommentarer på nettet at folk tar seg ikke så nær av det som tidligere. En forelder sa i undersøkelsen: «Datteren min forteller at det er vanlig å få kommentarer om å gå og drepe seg selv. Det er jo helt sinnssykt. Grenseløst.»
Når trenger tenåringene hjelp? De sa at hvis det er snakk om trusler eller at noen er i fare, vil de fortelle det til en voksen, aller helst til en av foreldrene, gjerne til den forelderen som lager minst styr. Undersøkelsen viser at tenåringene er redde for at foreldrene overreagerer. Noe av der verste er hvis foreldrene «snitcher» og begynner å snakke med andre foreldre om et problem tenåringen har.
Hva er definisjonen på skadelig innhold?
I denne undersøkelsen var Medietilsynet ute etter å finne ut hva tenåringene selv mener er skadelig innhold på nettet. Innslag med ekte vold var det verste.
Bildeprogramloven har sin egen definisjon. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet om hva elever skal skjermes for, tar utgangspunkt i bildeprogramloven. Barnevakten har forkortet det hele her:
- Sterkt følelsesmessig opprivende
- Sterkt kognitivt forstyrrende
- Nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet
- Grov vold
- Skremmende tematikk
- Diskusjoner om selvskading
- Måter for å bli veldig tynn
- Erfaringer med narkotika
Man kan utvide definisjonen til hva som kan være skadelig ved å være på nettet generelt, og ikke bare hva som kan være skadelig å se. For eksempel at det kan være skadelig å komme i kontakt med bestemte personer.