Bekymret for at stygg språkbruk normaliseres blant barn og unge

Redd Barna har tidligere kartlagt stygg språkbruk blant elever på barneskolen på 3.­, 5. og 7. trinn. Med funn fra over 600 elever landet rundt viser det seg at mange elever bruker ord som er diskriminerende, rasistiske, seksuelle eller trakasserende.

Og stygg språkbruk påvirker både elevens trivsel og skolemiljø.

Eldre søsken, økt skjermbruk og sosiale medier trekkes frem av elevene som noen av kildene til stygg språkbruk.

Blitt så normalt at ingen reagerer

Ved Nedenes skole i Arendal, har skolen jobbet aktivt med stygg språkbruk blant elevene. Og i prosessen ble både foreldre og frivilligheten i lokalmiljøet involvert.

– I barne- og ungdomskulturen generelt er språkbruk et økende problem. Stygge ord som går på etnisitet, kjønn og legning blir så integrert i språket at elevene omtrent ikke registrerer det en gang. Ord som jævla hore, jøde, homo slenges ut i alle retninger uten tanke for hva det gjør med den eller de som disse ordene er rettet mot, påpeker avdelingsleder på ungdomsskolen, Jan Inge Nilsen.

Skolen har derfor tatt flere grep for å løfte opp tematikken og alle voksne ved skolen skal reagere om de hører krenkende ord.

– Vi har også forebyggende program som vi bruker aktivt. Og vi bruker mye tid på å snakke med elevene om dette. I tillegg har vi fått de foresatte med på lag ved å sette fokus på dette. Slik at man også i hjemmet øker bevisstheten rundt negativ og krenkende språkbruk, forteller Nilsen.

Involverer hele lokalmiljøet

Og tiltakene har effekt. Fordi skolen tok satsingen enda lengre ved å invitere til fellesmøter med idrettslag, fotballtrenere, menigheter og mer i lokalmiljøet.

– Da fikk vi frem en felles forståelse og holdning blant alle voksne som omgås med barna og ungdommen. Slik at barna og ungdommene våre møter voksne som reagerer likt på uønsket språkbruk enten det er i klasserommet, på håndballtreninga, eller på andre arenaer, sier Nilsen.

Ungdommene møter voksne som reagerer likt på uønsket språkbruk

Avdelingslederen tror ikke alltid at elever bruker stygge ord om hverandre for å såre, men at det rett og slett bare har blitt en vanlig del av dagligtalen.

– Så kan det jo også være en utfordring at elevene blir flinkere til å skjule språkbruken for de voksne. Og klart det er sårende for barna og ungdommen å få stygge kommentarer slengt etter seg, sier Nilsen.

Stygg språkbruk, også på nett

Politioverbetjent Kaare Andre Ødegaard ved Sør-Vest politidistrikt, opplever at på sosiale medier som Tiktok, så florerer det med stygg språkbruk.

– Ingen hører deg når du bruker nøytrale ord, og kommentarfeltene er blitt en arena for det ekstreme. Vi ser absolutt en utvikling der man uttaler seg mer ekstremt mot hverandre enten det er på steder som Discord eller Tiktok, sier Ødegaard.

Kommentarfeltene er blitt en arena for det ekstreme

Han påpeker at jo mer åpen profil man har på sosiale medier, jo mer utsatt er man for stygge kommentarer.

– Dersom man har et åpent kommentarfelt gjør man seg til et enkelt offer for at hvem som helst kan slenge ut en ugrei kommentar. Som forelder kan det være lurt å være obs på om barna har åpen eller lukket profil for eksempel, påpeker Ødegaard.

Hvor mye skal man tåle?

Politioverbetjenten trekker frem at det i mange tilfeller skal mye til før noe blir en politisak.

– Selv om kommentarer på nett kan bære preg av total mangel på folkeskikk, er de ikke nødvendigvis straffbare av den grunn. Kontekst spiller inn, men i tilfeller der enkeltpersoner hamrer løs på enkeltpersoner over tid, kan det vurderes å være trakassering, sier Ødegaard.

Et annet moment er direkte trusler. For at dette skal være straffbart, må den være egnet til å fremkalle reell frykt. Altså at det er en sannsynlighet for at trusselen blir gjennomført med handling.

– I tillegg har minoriteter et ekstra vern når det gjelder hatefulle ytringer. Det kan være kommentarer som rettes mot individer basert på legning, etnisitet, funksjonsevne, kjønn og religion. Men det er alltid en vurdering i hvert enkelt tilfelle, presiserer Ødegaard.

Bekymret for utviklingen

Mobbeombudet i Vestland fylkeskommune, Aina Drage, opplever også at språkbruken i klasserommet og på nett har blitt grovere.

– Mange av de yngste elevene på barnetrinnet vet allerede om ord som «homo» og «hore». Selv om barna ikke alltid vet betydningen, så er det nok flere som kan og bruker slike ord, sier Drage.

Stygge ord rammer ikke bare den som det snakkes til

Hun får tilbakemeldinger om bruk av stygg språkbruk i elevgrupper fra foreldre, politi, lærere og elever selv. Og noe av påvirkningen stammer kanskje fra tilgang til sosiale medier i ung alder.

– Det blir den samme språkbruken som går igjen innad i gruppa enten elevene kommuniserer verbalt eller digitalt. Stygge ord rammer i tillegg ikke bare den som det snakkes til, men også de andre som overhører dem. Det kan være bruk av diskriminerende og rasistiske utsagn for eksempel, påpeker Drage.

En moralsk frakobling?

Mobbeombudet er bekymret for utviklingen i samfunnet, særlig når det blir mindre rom for å snakke om tydelig grensesetting.

– Vi snakker mye om fellesskap, men dyrker individet. Samtidig rammer stygg språkbruk både en selv, den man snakker til og den som indirekte hører på. Stygg språkbruk rammer hele gruppa. Vi mener stygg språkbruk i gruppen eller i klassen kan være et symptom på at gruppe- eller klassemiljøet ikke er helt som vi ønsker det skal være, forteller Drage.

Barn og unge kan også selv merke at de går over en grense for språkbruken. Men det kan være lett å avfeie den dårlige samvittigheten og fortsette som før – særlig hvis egen tilhørighet i gruppen står på spill.

– Behovet for tilhørighet trumfer ofte etikk og moral, påpeker Drage..

Må våge å snakke om ukultur

I et klassemiljø hvor de voksne ikke snakker om normer og verdier, vil det kunne dannes en ukultur i elevgruppa på egenhånd, sier Drage. Noe som kan gjøre elevene utrygge.

– Tenk på det som en fotballtrening hvor man fjerner dommeren og strekene på banen. Da blir det både vanskelig, uforutsigbart og utrygt å spille fotball. Ikke minst hvis man fjerner dommeren. Så barn og unge trenger voksne som stiller krav til hva som forventes av dem, uten at det nødvendigvis skal være pekefinger av den grunn, mener Drage.

Derfor er det viktig at voksne tar tak i stygg språkbruk på arenaene som barn er på. Det gjelder voksne på skolen, men likeså foreldrene i hjemmet.

– Det handler om å gjøre barn og unge bevisste på hva slags ord som brukes, og hva som er akseptabelt. Like mye handler det om å forklare yngre barn hva ordene de kjenner til faktisk betyr. Hvis ikke voksne griper inn og uttrykker hva som er akseptabel språkbruk, så vet heller ikke barna hva som forventes av dem, mener Drage.

Hvor går grensen for hva som er akseptabelt å si?

Hun trekker også frem at det forebyggende arbeidet i et klassemiljø er viktig.

– Mye av arbeidet handler om å forebygge, og det å ta en samtale om normer og verdier i et klassemiljø. Hvor går grensen for hva som er akseptabelt å si? Hva slags moralsk standard har vi som gruppe? Gjør man ikke det, så kan det bli en aksept for erting og stygg språkbruk. Vi vet gjennom forskning at miljøer preget av ufin språkbruk, erting og klikkdannelser kan eskalere, og igjen gi gode vekstvilkår for mobbing, sier Drage.

Redd Barna har laget diskusjonskort ment som et enkelt verktøy som raskt kan tas frem og brukes i klassen for å jobbe forebyggende mot stygt språkbruk og lignende.

Les mer:

• Økt skjermbruk er kilde til stygg språkbruk
• 1 av 10 barn blir mobbet på skolen
• FAU og ansatte ved barneskole gikk sammen for å gi skjermråd til foreldre
• Tøffere kår for jenter i dataspill?
• Slik kan foreldre håndtere banning og utestenging i spill
• Mer hat på nett enn i skolegården?
• Hvordan håndtere hatprat?
• Reagerer på mobbefenomen i sosiale medier
• Startside hatprat

(Foto: Iryna Tolmachova / Shutterstock)

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.