Hvordan håndtere hatprat?

Ett av ti barn har sett hatmeldinger på nett. Hva bør barn gjøre dersom de ser eller selv blir utsatt for hatprat?

Den europeiske medievane-undersøkelsen EU Kids Online viser at mer enn hvert tiende norske barn mellom 12 og 16 år har sett hatmeldinger på nett (EU Kids Online, 2020). Eirik Rise, kampanjerådgiver i Stopp hatprat-kampanjen, er bekymret for utviklingen.

Eirik Rise er kampanjerådgiver i Stopp hatprat-kampanjen. Foto: Peter Nicolacopoulos.

– En ting som er sikkert, er at hatprat har blitt mer synlig på internett og i sosiale medier. Flere har mulighet til å ytre seg enn tidligere og hatpraten når flere. I år viser en undersøkelse fra Medietilsynet at hele 13 prosent i alderen 16 – 24 år har opplevd hatefulle ytringer. Vi erfarer også at hatprat er blitt mer normalt, for eksempel ved bruk av skjellsord som homo, hore og jøde i skolen, sier Rise.

Noen grupper er mer utsatt for hatprat enn andre, forteller Rise.

– Det kan være på bakgrunn av hudfarge, etnisitet, religion, kjønn, seksualitet, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Hatefulle ytringer rammer heller ikke bare den ene personen, men kan skape negative holdninger og svekke en hel gruppes menneskerettigheter, påpeker Rise.

Kan være ulovlig

Hatefulle ytringer kan være ulovlig, påpeker kampanjerådgiveren. Det er flest anmeldelser i tilknytning til etnisitet og religion, deretter seksualitet, kjønnsidentitet og så funksjonsevne.

– Stadig flere anmelder hatprat, men det er fortsatt store mørketall og hatprat som ikke blir politianmeldt. Eksempler på grupper som er utsatt er muslimer, jøder, samer, romfolk, personer med mørk hudfarge, homofile, transpersoner og funksjonshemmede. For eksempel har en av tre funksjonshemmede opplevd hatprat ifølge en forskningsrapport. Politikere og samfunnsdebattanter blir også utsatt for hets, trusler og hensynløs atferd, men i loven er det kun hatprat som rammer minoriteter som kan straffes som hatprat, forklarer Rise.

Han fortsetter: Loven er slik fordi man vil hindre at negative holdninger mot minoriteter spres som har vært og fortsatt ofte er tilfellet i krig og folkemord. Undersøkelser viser at negative holdninger mot minoriteter som for eksempel jøder og muslimer er utbredt også i Norge.

Ungdomsbevegelse mot hat

Stopp Hatprat har kampanjer i over 40 land og ble i sin tid startet av Europarådets ungdomsråd.

– Vi er en ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat. Arbeidet vår dreier seg om å skape møteplasser for ungdom som ønsker å lære mer om hatprat og hvordan man kan møte det. Vi bruker opplæring i menneskerettigheter som verktøy til å bedre forstå hva hatprat er og hvilke konsekvenser det kan ha. Våre ungdomsambassadører fra hele landet står som forbilder i kampen mot hatprat og holder appeller, skriver leserinnlegg, står på stand, holder workshops og er aktive sosiale medier, forteller Rise.

Og hvilke former kan hatprat ha?

– Hatprat er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Hatprat kan bli ytret i form av en kommentar under en kronikk på en nettavis eller under en post på Facebook. Det kan også være en rasistisk video på Youtube eller en meme som fremstiller en gruppe i et svært negativt lys og som blir delt på sosiale medier, forklarer Rise.

Råd til barn som opplever hatprat

Kampanjerådgiveren har flere råd å gi til barn og unge som blir utsatt for eller ser hatprat på nett.

– Det er viktig å tenke over behovet til barna som opplever hatprat. Kanskje ønsker de at hatet skal slutte eller at politiet skal ta tak i det. I noen tilfeller ønsker barna å stå frem og si ifra at det ikke er greit, andre føler et behov for noen å snakke med. Da er det lettere å vite hva man skal gjøre med situasjonen. Det er ikke slik at barna må delta i en samtale der den andre bare vil dem vondt, men slike handlinger skal heller ikke få fritt spillerom og barna skal ikke stå alene i slike situasjoner, sier Rise.

Kampanjerådgiver oppfordrer barn og unge til å bruke politiets kanaler på sosiale medier både for å tipse om hatprat og for å spørre om råd.

– Trenger barna noen å snakke med, så kan de ta kontakt med noen de stoler på, eller en ansvarlig voksen. De kan ringe en hjelpetelefon om de mangler noen rundt seg å snakke med. Barna kan også blokkere personen eller kontakte de som driver nettstedet der hetsen finner sted. Dersom hatmeldingen kommer fra noen på skolen eller fritidstilbudet, så kan barna kontakte foreldrene sine, læreren, eller en annen ansvarlig voksen. Vil barna si ifra om noe som ikke greit kan de gjøre det, men det er ikke slik at man må svare for å gjøre noe. Det å rapportere eller melde ifra hjelper også, mener Rise.

Politikerne må være forbilder

Rise har en klar oppfordring til styrende politikere og plattformene hvor hatytringer tar sted.

– Myndighetene må bli bedre til å sette hatprat på dagsorden og lage gode ordninger for at barn og unge kan si ifra og lære om hatprat. Politikere må også selv stå som forbilder i den offentlige debatten og verken akseptere eller selv bruke hatprat. Sosiale medier bør også ha klare retningslinjer, ta ansvar for å moderere og lage gode rapporteringsordninger for hatprat, påpeker Rise.

Det må også en felles dugnad til for å gjøre nettet til et bedre sted, mener kampanjerådgiveren.

– Alle kan være med for å forebygge hatprat. Og velger man å gi et tilsvar på en hatmelding, vær et forbilde for hvordan man mener at debatten skal være. Si at man ikke ønsker å delta i en samtale hvor det ikke går an å snakke ordentlig sammen. Det er bedre enn å forsøke å vinne en samtale hvor den andre bare provoserer og hisser opp stemningen. Hvis man merker at man blir opprørt, la samtalen ligge og svar heller senere, mener Rise.

Stopp hatprat har sammen med Medietilsynet laget en liste med tips og råd til hvordan å håndtere sjikane på nett:

  • Si ifra på en ordentlig måte at sjikane ikke er greit, både mot deg selv og andre. Spør hva personen mener med utsagnet.
  • Det er ikke alltid mulig å gå i dialog. Om du har sagt ifra og blir møtt med sjikane, er det lov å ignorere eller blokkere.
  • Å møte sjikane kan være en påkjenning. Snakk med noen du er trygg på om det du har opplevd, og vis støtte til andre som blir utsatt for sjikane.
  • Orienter deg om retningslinjene på sosiale medier, og rapporter hatprat.
  • Sjikane, som trusler, oppfordring til straffbare handlinger og nedverdigende ytringer om minoriteter, er ulovlig, og bør anmeldes til politiet.
  • Vær kritisk til det du leser og deler på nett. Still spørsmålene: Hvor kommer dette fra?

Kilde: Medietilsynet/Stopp Hatprat

Når det gjelder særlig yngre barn, eller om barna føler seg utrygg på situasjonen, mener Barnevakten at det er best om barna sier ifra til en voksen, enten det er en forelder eller lærer, fremfor å selv gå inn og svare en person dersom de er utsatt for hatmeldinger.

Man kan også melde seg inn i Stopp Hatprat og ta del i deres aktiviteter.

Hovedbilde: Surasak Ch / Shutterstock

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.