Slik gikk det da vi logget oss på Instagram som 13-åring

Vi ville teste hvor godt Instagram tilrettela for tenåringer. Det tok ikke lang tid før vi ble bombardert med pornolenker, reklame og kroppsfiksert innhold.

Hvordan ser Instagram ut for en tilfeldig trettenåring? Denne sosiale mediegiganten som er eid av Meta, har vært i hardt vær i det siste for å påvirke unges selvbilde på en negativ måte.

Så vi bestemte oss for å gjøre et lite eksperiment.

Første steg er å opprette en konto med en alder på 13 år på Instagram. Her erkjenner vi at mange logger seg på sosiale medier enda tidligere. Halvparten av niåringene her til lands er på sosiale medier til tross for en trettenårsgrense som er satt i personvernloven.

Loven åpner for at foreldre kan gi samtykke når barna er yngre.

Tvunget til å «lyve» på alderen

Når vi oppretter konto kan vi ikke skrive inn en lavere alder enn 13 år. Så om brukeren er 7 eller 11 år, vil altså tjenesten oppfatte denne som 13 år. Instagram går også aktivt til verks for å kaste ut brukere under 13 år.

Utfordringen er at plattformen kan oppfatte brukeren som eldre enn det han eller hun egentlig er – noe som også kan påvirke innholdet som blir servert. En niåring bør ikke nødvendigvis se på det samme som en som er fire år eldre.

Vi skriver inn et fiksjonelt navn «Sofie Ormåsen», jente 13 år, på en mobiltelefon som ikke har andre sosiale medier-apper installert.

Vi får valget mellom å sette kontoen som privat (må godkjenne nye følgere for at de skal se innholdet vi legger ut) eller offentlig. Vi tøyer strikken og velger offentlig. Her forsøker altså Instagram å hinte om at man skal være obs på privatliv, og det er bra.

Deretter får vi opp en lang liste med forslag til personer å følge. Vi huker av på de første hundre. I listen med forslag fra Instagram finner vi blant annet Nike, Kimkardashian og Tindermareritt. Disse tre er blant rekken som Instagram mener skal være med på å påvirke oss den neste tiden.

Disse bildene dukker opp i feeden vår. I bildet under har vi sladdet den nakne kroppen.

Foto: Skjermdump av Instabilder som viser lettkleddedamer i utfordrende posisjoner.

Vi blir ikke presentert for «Politiets nettpatrulje», «Ung.no» eller «Psykt deg» – altså aktører som er til for å bygge opp barn og unge. I stedet er det reklame, lettkledde kropper og sex-historier som Instagram mener er passende for en trettenåring (eller statistisk sett kanskje en niåring).

Her har Instagram en jobb å gjøre med å utbedre forslagene sine.

Etter få minutter med å være pålogget, og i og med at kontoen vår er satt til offentlig, få vi kjapt nye følgere. Vi følger dem tilbake. 7 av de 8 nye følgerne sender oss meldinger privat. Her mottar tretten år gamle oss grove pornolenker. Dette er altså spam-kontoer som på et eller annet vis får operere fritt i Instagrams univers.

Vi har nedenfor sladdet den nakne kroppen i bildet som ble sendt i en melding:

Inne på «utforsk» kan vi se på en uendelig strøm med innhold. Denne delen av Instagram minner om Snapchat hvor vi får servert algoritmestyrt forslag til innhold fra personer over hele verden. Blant annet basert på brukerens alder, hvem man følger og preferanser.

Her er det også en del innhold som blir foreslått for oss og som fokuserer på kropp, sminke og trening.

Dette er ikke noe unikt for Instagram. Vi vet at potensielt problematisk innhold finnes også på andre flater som barn og unge bruker. Eksempelvis Snapchat. Her er eksempler på innhold som dukker opp i «stories» i Snapchat, også her for en bruker angitt til 13 år.

Fra Medietilsynets undersøkelser vet vi også at barn og unge blir utsatt for en del reklame i sosiale medier og på nett. Blant 13 – 18 åringer har:

  • 62 prosent fått reklame for pengespill/gambling
  • 48 prosent fått reklame for produkter for å gå ned i vekt
  • 41 prosent fått reklame for produkter som skal gi større muskler
  • 37 prosent fått reklame for kosmetiske behandlinger

Så hva er konklusjonen? Bør barn og unge utestenges fra sosiale medier?

Sosiale medier er blitt en viktig arena for barn og unge. Det er her mange barn og unge møtes, lager avtaler og deler opplevelser. Å være den som ikke får lov til å være med, kan være med på å skape utenforskap. Så her er det en viktig avveining som foreldre må ta.

Vi dro strikken litt lengre i eksempelet over med å gjøre brukerens konto offentlig og ikke privat. Som altså førte til at pornolenker dukket opp i innboksen.

Mange barn og unge har dessuten håndteringskompetanse til å navigere fornuftig i mye av det som problematiseres her. Men ikke alle. Hver profil og bruker er dessuten unik. Innholdet man blir servert er algoritmestyrt, og det er overhodet ikke sikkert at alle tenåringer vil møte på eksemplene nevnt over.

Og i tillegg trekker ikke denne artikkelen frem de positive sidene med sosiale medier, kun de problematiske. Les mer om det positive her.

Samtidig er det liten tvil om at sosiale mediegiganter har en jobb å gjøre. Ansvaret for en trygg, digital trivsel kan ikke bare overlates til barn og foreldre alene. Det må flere sperrer og løsninger til for å tilpasse sosiale medier til unge brukere. Myndighetene må også sørge for et oppdatert og relevant lovverk som vil sørge for at unge brukere blir mer hensyntatt på nett.

I mellomtiden kan trettenåringer (og potensielt yngre brukere) se halvnakne kropper, trykke på pornolenker og annet innhold som ikke nødvendigvis er med på å bygge opp selvbildet.

Noen råd fra Barnevakten om barna skal bruke sosiale medier:

  • Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere
  • Lær barna å være kritiske til hvem de følger i sosiale medier, det vil påvirke innholdet som de blir eksponert for
  • Se hvilke andre personvern-innstillinger som finnes i appen
  • Bruk «ikke interessert» – knappen som kan være med på å påvirke algoritmen slik at barna ikke får mer av samme innhold

Få flere tips her

Les også:

(Alle foto: skjermdumper fra Instagram / bildet nederst, Snapchat)


Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.