Politiet ber skolene blokkere nettsider

Et nettfilter er et opplagt tiltak for å begrense hva elever helt ned i seksåralderen kan se på skolemaskinene som de får utlevert. Nettfilter er ikke et krav fra myndighetene, for skolene gis anledning til å stanse skadelig innhold på andre måter. Men det er vanskelig å se for seg hvordan det skal gjøres uten nettfilter, i praksis er skolene nødt til å installere nettfilter som blokkerer uheldige sider.

Overgrep mot barn via nettet

Norsk politi har etter en rekke etterforskninger og annen tilgjengelig informasjon sett at barn oppsøker nettsider som er laget for voksne og at dette øker risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep.

– Vi har også eksempler på at dette har skjedd ved bruk av IKT-utstyr som elevene har fått utlevert på skolen, forteller Hanne Andreassen som er politioverbetjent i Kripos (bildet).

Kripos-listen som skolene kan bestille

Kripos har laget en liste over nettsider som man vet brukes til å lokke til seg barn eller som er laget for voksne hvor formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester.

Denne listen kan skoleeierne legge inn på svartelisten i skolefilteret slik at nettstedene blokkeres for elevene. Skoleeiere, det vil si stort sett kommunene, kan få tilgang til listen ved å rette en forespørsel til kommunens politikontakt.

For å få fortgang i saken, anbefaler Barnevakten at foreldre spør skolen og skoleeieren om den nye listen fra Kripos er installert.

Listen blir oppdatert jevnlig, den er for øvrig unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 24 tredje ledd.

– Dersom listen over nettsider blir offentlig kjent, vil det kunne redusere effekten av arbeidet med å utvikle en slik liste. Vi ønsker ikke at flere barn enn nødvendig skal få kjennskap til sidene og oppsøke disse. Vi ønsker heller ikke at potensielle overgripere skal få kjennskap til mulighetene disse sidene gir, forklarer Hanne Andreassen.

Et skolefilter bør generelt kunne fange opp dette:

• Nettsteder med 18-årsgrense.
• Nettsteder som tilbyr videosamtaler eller chatting med tilfeldige fremmede.

Slik virker et nettfilter i skolen

Et nettfilter kan for eksempel være utstyrt med en liste med ord som hele tiden sjekkes mot hva som vises av ord på nettsiden som eleven har trykket seg frem til på skjermen. Dukker det opp ord som assosieres med skadelig innhold, stenges visningen av nettsiden for eleven.

Nettfilter kan også inneholde en svarteliste med nettadresser til sider som ikke skal vises på skjermene, det gjelder for eksempel store pornonettsteder.

Skolene og skoleeierne kan be deres egen dataleverandør installere et filter for dem. I teorien kan det hende at dataleverandøren da kjøper inn et utenlandsk filter, altså et filter som slår til mot utenlandske ord og utenlandske nettsteder og ikke norske ord og norske nettsteder.

Det samme gjelder hvilke konkrete nettsteder som står på svartelisten, er det for eksempel kun utenlandske sider som står på listen – og ingen norske?

Og er nettfilteret tilpasset norsk kultur og norske trender? Det kan være uheldige nettsteder som spesielt norske barn og unge oppsøker.

Det er en stor jobb for hver skoleeier å hindre at skadelig innhold vises på elevenes skjermer. Kommunen kan ikke lene seg tilbake etter at de har kjøpt en digital skoleløsning fra Apple, Google eller Microsoft. Man bør for eksempel  følge opp og bestille listen fra Kripos.

Barnevakten advarer mot app

Barnevakten advarer selv mot en del apper, for eksempel Omegle der man kan videochatte med fremmede.

I spill er det vanlig å chatte med både venner og fremmede om spillets gang, barn bør ikke gå ut av spillet for å snakke med fremmede en til en i en annen kanal. Alderen på barnet spiller inn, foreldre kan eventuelt bestemme at barnet kun får spille med venner som en kjenner fra før.

Les også

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.