Nettfilter i skoler og barnehager: Historisk oversikt

I slutten av november 2019 godkjente Kunnskapsdepartementet et veilederhefte som gir tips og krav til skoler og barnehager om hvordan beskytte barn mot skadelig innhold på skjermene. Veilederen handler om mye mer enn nettfilter. Eierne av skoler og barnehager er pliktige til å lage rutinebeskrivelser, se på organiseringen, lære opp ansatte og så videre.

• Barnevaktens omtale av veilederen.
• Veilederen mot skadelig skjerminnhold i skoler og barnehager.

Gjelder nesten 1 million norske barn

• 280.000 barn går i barnehager i Norge (2018), det er 92 prosent av alle barn. Det er 5800 barnehager i Norge hvorav omkring halvparten eies og drives privat.
• Det er 640.000 elever i grunnskolen fordelt på 2800 skoler. (2018-2019).

Til sammen er det altså omkring 920.000 barn som berøres av retningslinjene for hva som kan vises på skjermene i barnehager og skoler.

Veien frem til skjermfilter i grunnskole og barnehage

Norske barneskoler og ungdomsskoler har i årevis hatt datamaskiner tilgjengelig for elevene. Allerede på slutten av 1970-tallet kunne man ha koding som valgfag på enkelte ungdomssskoler.

«Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi én datamaskin, som sto bakerst i klasserommet. Det var en Tiki 100. Den hadde mattespill på diskett, kalkulator, og man kunne spille «Snake» på den. Den var ikke koblet på internett.»

Dette sa stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (født 1985) fra talerstolen i Stortinget under debatten om nettfilter i skolen, i april 2018.

På denne skolen på midten av 1990-tallet var altså ikke datamaskinene koblet til internett. Nettleseren Netscape Navigator kom i 1994. Microsoft la ved nettleseren Internett Explorer i Windows i 1995, og så gikk det slag i slag.

I mange år var gjerne PC-ene plassert på datarom som klassen besøkte en gang i blant. Men så skjedde det en endring da nettbrettene kom.

Den første Ipaden kom på markedet i 2010. De neste årene begynte skoler og barnehager i Norge å dele ut datamaskiner til barna i form av slike nettbrett i tillegg til bærbare PC-er. Da ble tilgangen til internett enklere, for barna brukte maskinene i mange flere timer på skolen og ble også oppfordret til å ta nettbrettene med seg hjem.

Den norske ungdomsskolen i Malaga i Spania var tidlig ute og delte ut nettbrett august 2011. Vinderen skole i Oslo begynte å teste nettbrett i undervisningen i 2011. Stenbråten skole i Oslo startet med nettbrett 1. januar 2013. Samme dag i 2013 startet Langhus skole opp med nettbrett.

I 2013 var det 250 nettbrett-prosjekter i norsk skole. Og det fortsatte: Jong barneskole i Bærum tok i bruk nettbrett i 2014, også den private skolen som eies av Oslo Kristne Senter satte i gang i 2014. (Nettsidene/kildene over ble besøkt av Barnevakten desember 2019 og kan ha blitt endret senere.)

Bekymrede foreldre

Tidlig begynte Barnevakten å få henvendelser fra foreldre til barn som hadde negative erfaringer med skadelig innhold på skolens enheter, eller som var generelt bekymret for hva barna kunne se på nettbrettene i skoletiden eller hjemme. Foreldrene var provosert over at skolene ikke hadde på plass tilfredsstillende filterløsninger før nettbrettene ble delt ut. De stilte spørsmål om sine rettigheter og etterlyste retningslinjer fra det offentlige.

Skolene delte ofte ut nettbrett uten å ha retningslinjer, rutiner og tekniske løsninger som kunne regulere bruken av maskinene.

Privat engasjement

Privatpersonen Christer Aas engasjerte seg i problemstillingene etter at datteren hans opplevde skremmende innhold. Han utarbeidet forslag til løsninger. Aas, sammen med flere, henvendte seg så til myndighetene med forslag om nasjonale regler og løsninger.

Dokument 8-forslag

Kristelig Folkeparti fremmet et dokument 8-forslag for Stortinget våren 2018. Barnevakten sendte så inn høringsuttalelse med støtte til forslaget.

Stortingsvedtak

Stortinget vedtok 10. april 2018 at det skulle utarbeides nasjonale regler. Slik lyder stortingsvedtak 592:

Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og lignende digitale enheter som deles ut eller er tilgjengelige for barna.

Ordet filter ble brukt i dokument 8-forslaget, men er ikke med stortingsvedtaket. Hvorfor teksten ble endret slik at ordet filter forsvant, kommer ikke frem av debatten i Stortinget.

Teoretisk kan man tenke seg at en annen løsning enn filter, for eksempel at elevene er nødt til å sitte ved siden av en lærer når skjermene er i bruk. Eller at man installerer kun noen få apper som er sjekket manuelt og som ikke har oppkobling mot internett. Men i praksis er det filter stortingsvedtaket handler om, vedtaket sier at man skal ende opp med at skoler og barnehager tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold.

Arbeiderpartiet stilte spørsmål om fremdriften og ministeren svarte, se meningsutveksling her mellom Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fra Høyre. Her kommer det for øvrig frem at fristen Utdanningsdirektoratet fikk, var 1. august 2019 (se under).

Utdanningsdirektoratet fikk oppdraget

Saken ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet for utarbeidelse av retningslinjer.

Ved skolestart høsten 2018 oppfordret Barnevakten foreldre til å ta initiativer overfor skolene, slik at man kunne gjøre skjermene tryggere i påvente av nasjonale retningslinjer.

Utdanningsdirektoratet sendte sitt forslag, en veileder med retningslinjer og tips, til departementet i juni 2019 for godkjenning.

22. august 2019 informerte Barnevakten på sine nettsider om direktoratets utkast til veileder, og viste frem veilederen på nettsidene. Direktoratet ba så Barnevakten pent om å avpublisere veilederen frem til den var godkjent, noe Barnevakten etterkom, selv om Barnevakten mente at det var til det beste for saken å vise frem veilederen slik at det kunne komme flere innspill.

Selv om utkastet til veileder dermed ikke var tilgjengelig på Barnevaktens sider, sto det nok informasjon om den i Barnevaktens artikkel til at både skoler og foreldre kunne starte arbeidet med å få på plass filter, rutiner og organisering.

Veilederen ble godkjent

28. november 2019 fikk Barnevakten beskjed fra Udir om at veilederen nå var publisert på direktoratets nettsider, snaue tre måneder etter fristen 1. august.

30. november 2019 oppdaterte Barnevakten sine tidligere artikler og fortalte at den endelige versjonen av veilederen var klar.

4. desember 2019 informerte Barnevakten om innholdet i den vedtatte veilederen: artikkel om den endelige veilederen.

Barnevakten telte antall ord og fant ut at Kunnskapspartementets involvering gjorde at tekstutkastet fra Utdanningsdirektoratet var blitt kappet med 60 prosent.

Den endelige veilederen, slik som utkastet, inneholder som sagt mye mer enn tips om skjermfilter. Eierne av skoler og barnehager har fått et omfattende ansvar om å utarbeide lokale tiltak. Eierne, som regel kommunene i tillegg til omkring 250 private skoler og 3100 private barnehager har plikt til å sørge for at ansatte har god nok kompetanse til å jobbe forebyggende med digital dømmekraft.

Balanse mellom to rettigheter

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å bruke mediene og samtidig krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. Med denne veilederen har man så langt definert en balanse mellom disse rettighetene.

Kritikk av filter

Barnevakten er for skjermfilter for de yngste barna. Vårt syn er at man bør slippe barn gradvis inn i den digitale verdenen, på samme måte som at man slipper barn gradvis inn i den fysiske verdenen.

Ikke alle er enige i det og stortingsvedtaket som sier man skal beskytte barn mot skadelig innhold.

Kritikken er at filter gir en falsk trygghet, for et filter er ikke 100 prosent sikkert. Og dessuten kan foreldre og skole bli mindre interessert i å lære barna nettvett etter at filteret er installert. Andre mener at dette går helt fint å balansere. De understreker viktigheten av kontinuerlig nettvettarbeid i tillegg til filterløsninger, og sier «ja takk, begge deler».

En annen kritikk er at filter kan diskriminere. I USA finnes det eksempler på at filtre har stengt ute informasjon om LGBT som har havnet i samme gruppe som pornosider. Det er derfor viktig at før norske skoler starter leieavtale for filter, må de sjekke filterets oppbygning og omtale.

Annen filterhistorikk

Her er noen eksempler på tidligere tiltak eller debatter om filter:

• I 2000 bestemte kongressen i USA at det skulle innføres tiltak som kunne begrense hva barn kunne se på internett. Dette ble kalt CIPA. I 2001 kom retningslinjene på plass, disse ble oppdatert i 2011.
• I 2003 installerte selskapet Norsk Hydro pornofilter på arbeidsplassen i Porsgrunn.
• I 2004 ble de største mobiloperatørene i Storbritannia enige om å legge inn et pornofilter for å beskytte barn. Barnevakten støttet tiltaket den gangen og oppfordret norske mobiloperatører til å innføre filter.
• I 2011 lagde organisasjonen «Don’t Filter Me» en rapport som sa at noen amerikanske skolefiltre stengte for informasjon om LGBT. Samtidig ble nettsider som var kritiske mot homofili, ikke hindret av filteret, for slike nettsider ble kategorisert som «religion». Dette protesterte organisasjonen mot.
• I 2012 foreslo KrF å pålegge mobiloperatører og internettleverandører å tilby et gratis pornofilter.
• I 2012 var Google veldig i mot planene om pornofilter for barn i Storbritannia. Google tjente den gangen 90.000 kroner hver dag på den øverste annonsen som var knyttet til søkeordet «porn». Til sammen tjener Google svære store summer på alle søkeordene som kan knyttes til porno.
• I 2018 settes det frem krav om pornofilter i Sverige.
• I 2018 (om våren) vedtok Stortinget at det skulle utarbeides nasjonale retningslinjer for «løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold», dette gjaldt skoler og barnehager.
• I 2019 (før jul) ble Undervisningsdirektoratets veileder godkjent av Kunnskapsdepartementet. Skoler og barnehager har ikke fått noen frist til følge opp veilederen i praksis, men veilederen er gjeldende fra slutten av november 2019.

---

Slik virker internettfilter

Nettfilter, enten skolen har tatt det i bruk eller du har lastet det ned til din egen maskin hjemme, kan være skrudd sammen av fire deler:

Nei-liste: Dataleverandøren har en liste over nettsteder som er upassende for barn. Hver gang et barn forsøker å komme inn på en nettside, sjekkes nettadressen opp mot listen.

Det kan hende at slike filtre er preget av den kulturen leverandøren er omgitt med, vi antar det kan dukke opp situasjoner der norske lærere vil bli oppgitt over enten hva som slippes gjennom eller hva som stenges ute, hvis skolen har valgt et filter fra en utenlandsk leverandør. Men da kan skolen eventuelt selv overstyre manuelt, dersom leverandørens filter åpner for dette.

Også privatpersoner kan laste ned slike svartelister til sine maskiner. Et søk på nettet viser at man for eksempel kan betale 30 dollar for å laste ned, og deretter skal det oppdateres gratis. I tillegg kan man kjøpe funksjoner som for eksempel tar skjermbilder av barnas nettsurfing uten at barna vet det. Barn har rett på privatliv og i Norge har man et annet syn på hjemmeovervåking enn i for eksempel USA.

Kategorifilter: Dataleverandøren tilbyr deg å krysse av for kategorier som barna ikke skal få tilgang til. Det kan for eksempel være porno, rasisme og misbruk av barn. Slike filtre kan også stenge for en del anonymiseringssider som noe eldre og datakyndige barn benytter for å komme rundt filtrene.

Nøkkelordfilter: Dette filteret hindrer adgang til nettsteder som har høy prosentandel av upassende ord.

Ja-liste: Dette er en liste over nettsteder som skolen manuelt har bestemt er ok at barna har tilgang til. Ofte kan man styre tilgangen etter barnets alder eller ulike brukergrupper.

Kan ikke være helt tett: Et filter makter ikke å stanse alt som er skadelig for barnet. For eksempel nyhetsinnslag kan være skremmende. Eller det finnes filmer som ikke er omgitt med tekst som kan avsløre hva filmene handler om, dermed har ikke filteret noe å jobbe med for å avsløre innholdet.

Og når et filter er plassert i skolens datasystem, altså før signalene når frem til barnets maskin, vil filteret ikke nødvendigvis virke når barnet logger seg på hjemme.

Typiske hull i filtere

• E-post (men noen filtre sjekker også e-poster)
• Onlinespill
• Oppkobling hjemme og ikke på skolen
• Chat
• Direktemeldinger
• Person-til-person-programmer
• Etablere kontakt online
• Er innstillingene uten passord, kan barna skru de av

Foreldre kan bidra selv med å sette seg inn i foreldreinnstillingene i hjemmemaskinene og hjemmenettverket.

 

Bli medlem av Barnevakten