– Vi tror barna våre har det bedre med lite skjerm

Det er stadig diskusjoner om hvor mye eller lite tilgang til skjerm barn bør ha, nylig kom en rapport fra Verdens helseorganisasjon om at barn sitter for mye stille. Og det kom en sterk anbefaling om lite eller nesten ingen skjermtid for barn under fem år. Dette er Katrine og Knut glad for.

«Ja, det er jo deilig at andre også mener det vi mener», sier Knut før han fortsetter: «Vi får jo noen vennskapelige kommentarer på at vi er gale av de nærmeste vennene våre.» Katrine skyter inn: «Ha ha, ja de tuller med at barna våre må spikke alle lekene sine selv og sånn.»

En helt vanlig familie

Katrine og Knut er som en ganske vanlig kjernefamilie. Samboerparet bor på Kolbotn sammen med sine to barn Jens William (4), Eva (3) og fem høner. «De er Knuts ansvar», legger Katrine til, selv om det er en stor bonus å få sunne egg fra høner som har hatt det godt. Det er kun 16 måneder mellom barna, begge foreldrene jobber 100 prosent som advokater i Oslo. «Men vi har ikke aupair altså, bare så det er sagt», smiler Knut.

Man skulle tenke seg at dette var et typisk tidsklemma-par, hvor det å ty til skjerm skulle bli redningen i en hektisk hverdag, men de har valgt en annen løsning.

Selv om de som par var bevisste på dette med skjerm fra før de fikk barn, hendte det at de prøvde å bruke skjerm som barnevakt i starten. «Da Jens William var helt liten, dro Katrine frem mobilen med babyspill hvis han våknet tidlig, så vi kunne sove lenger. Da merket vi fort at han stod opp tidligere og tidligere, for å se på skjerm. Da vi kuttet det ut, måtte vi selvfølgelig ta en kamp med ham på det», forteller Knut før han fortsetter: «Vi bruker ikke TV eller skjerm som underholdning på morgenen lenger. Det krever litt ekstra innsats av oss foreldre, men vi vet at det lønner seg over tid.» Stort sett går barna rett inn i lek om morgenen. «Vi får ofte tilbakemeldinger fra andre om at barna våre er gode til å leke», sier Katrine.

For oss er det ingen problem å spise på restaurant med barna, de er vant til å sitte stille ved bordet.

Ulike regler og meninger

Det kan være ulik kultur i forskjellige hjem, det har også Katrine og Knut merket seg: «Når vi er med vennene våre, hender det de foreslår at barna kan se TV etter middagen slik at det blir litt «voksentid» før barna skal i seng. Når vi helst ikke vil det, opplever vi at vennene våre stort sett respekterer ønsket vårt. Samtidig kan jo ikke vi bestemme hvilke regler andre skal ha i sitt hjem», forteller hun.

Selv om mange er skeptiske eller syns det er rart at Jens William og Eva ikke får like mye tilgang på skjerm, ser Katrine og Knut på det på en annen måte: «Egentlig er det jo ikke våre barn som er prøvekaniner. De vokser jo opp på samme måte som man gjorde før skjerm fikk så stor plass i samfunnet», sier Katrine. «Ja, vi vet jo ikke hva det fører til. Skjermbruk kan jo gå ut over fantasien. Det er i hvert fall ikke skadelig å bruke lite skjerm», sier Knut, før han legger til: «Jeg tror det kommer til å svinge snart. Generasjon-motreaksjon på skjerm. Jeg håper i hvert fall det.»

Gruer seg til barna begynner på skolen

Digitale verktøy brukes både i barnehage og skole, og Katrine legger ikke skjul på at hun har diskutert skjermbruk med barnehagen. Barnehagen som barna går i har et bevisst forhold til dette, og de opplever ikke at barna er konsumenter der. Men de gruer seg til barna skal begynne på skolen. De har fått med seg debatten om at barn ser på skjerm mens de spiser.

«Jeg må inn i FAU for å jobbe mot at barna skal se på skjerm mens de spiser på skolen. Man skal jo ikke se på skjerm når man spiser, da glemmer man jo å sanse», sier Knut engasjert. Katrine legger til: «De som sliter med å få i seg mat ender jo ofte opp med å glemme å spise, og de som ikke har magemål, kjenner ikke at de blir mette.» «Vi skal sitte rundt bordet og snakke sammen når vi spiser. Jeg tror barna liker det», sier Knut.

Jobbe med grenser

Hjemme hos Katrine og Knut må barna vente på hverandre når de spiser, og er den ene ferdig før den andre, kan det være lov med bok eller tegnesaker. «Det er det som er så morsomt med sånne regler da», smiler Katrine før hun fortsetter: «Noen syns jo det er helt hårreisende at vi lar barna lese bok eller tegne ved bordet, i stedet for at de løper rundt i huset mens vi spiser ferdig. Men vi kan jo ikke la en treåring løpe fritt alene, hun henger jo plutselig i en lampeskjerm».

De beskriver altså en ganske vanlig familie, hvor de stadig må sette grenser for barna sine. Eva på tre år vil helst stå og spise, lene seg over bordet og klare seg selv. Det gjør at de stadig må jobbe med grensene. Man skulle tro at det hadde vært enkelt å noen ganger la henne få skjermen til pappa i stedet. Men Katrine har en annen oppfatning: «Jeg føler kanskje at vi noen ganger har det litt enklere enn andre også. For oss er det ingen problem å spise på restaurant med barna, de er vant til å sitte stille ved bordet.»

Det er viktig for Katrine å fortelle at de ikke er noen supermennesker. Det kan gå en kule varmt, og barna skriker og klager innimellom. Barna er også glad i å se på skjerm, det merker de spesielt når de er borte hos andre. Knut smiler når han forteller at: «Jens William gleder seg jo til han blir voksen og kan tjene penger selv, da skal han visstnok kjøpe seg en iphone».

Det hender også at de har familietid med film, eller når barna er hos besteforeldre kan de få lov å se på hyggelige programmer sammen med dem. «Men aldri nettbrett og telefon», legger Knut til.

Fremtiden

Noen mener at Eva og Jens William burde få lære teknologien, men det bekymrer ikke foreldrene. «Min mormor i åttiårene klarte å lære seg Ipad. Så selv om noen ytrer bekymring ved det, så har det ikke truffet så veldig hardt», humrer Katrine.

Samtidig vet de at det kommer en tid når de kanskje må åpne opp for mer skjerm hjemme. «Men da har vi i hvert fall hatt seks fine år uten spesielt mye skjerm da», fortsetter hun. Barna er glad i å lese bøker, og blir kjent med Pow patrol, andre figurer og historier på den måten. «Og så tror jeg de later som at de kjenner dem i barnehagen», ler Knut. De opplever ikke at barna havner utenfor leken ennå. Men de er klar over at det kan bli annerledes når barna blir større. «Hvis alle andre får lov, så kan man lett bli utenfor. Hvis alle andre begynner å sitte inne å spille», legger Knut til. Samtidig er de klar for å ta praten i foreldregruppa når barna begynner på skolen. Kanskje de kan være med å sette noen felles retningslinjer.

«Jeg vet vi ikke kan holde barna våre borte fra skjerm resten av livet», sier Katrine og legger til at de ikke kan vite om barna deres kommer til å ønske å spille mye seinere i livet. «Men vi setter jo en standard for hva som er vanlig å leke med. Blir de vant til mye bruk av skjerm, blir jo leken deretter. Jeg skal ikke si at våre barn aldri kommer til å spille når de blir eldre, men vi prøver å skape et fundament vi syns er viktig. Det å lære seg å ikke bli avhengig av den tilfredstillelsen. Barn blir selvfølgelig avhengig av skjerm», legger Knut til.

Startet tidlig

Da barna var små, satt de i vippestol mens foreldrene dusjet, de byttet rangle om de ble utålmodige. De valgte å ta med barna på dagligdagse aktiviteter, og etter hvert begynte barna å leke med hverandre når de var hjemme. Katrine legger til: «Skulle vi bruke skjerm, måtte vi dra de ut av leken, og det var ikke så mye vits.» «Det har vi vært veldig enige om», sier Knut. Katrine hevder at det sikkert har vært enklere for dem som startet når barna var små, siden det kan være vanskelig å endre på ting som er gjort.

I huset er det lov å leke, og det er kaos med leker rundt omkring. Men det er en sofa som det ikke er lov å hoppe i, ellers er det rom for å være barn hjemme hos Katrine og Knut. «Det er ikke lov å hyle», sier Knut og legger til at: «Det må være noen grenser, men da er det også greit å tåle litt av barna».

Jeg vet vi ikke kan holde barna våre borte fra skjerm resten av livet.

Hvorfor velger foreldre skjerm?

Katrine tror det er to hovedgrunner til at foreldre velger å gi skjerm til små barn (0-5 år). Enten tenker foreldrene at det er bra for barnet å lære seg å bruke skjerm, eller så er foreldrene ute etter å få ro i huset. For de foreldrene som er i den siste kategorien, sier  Katrine at det går fint å få ro uten skjerm. Uten skjerm blir det også enklere å få et barn til å underholde seg selv i timesvis. «Det virker som om mange nybakte foreldre tar i bruk skjerm fra barna er små, fordi det tror det er nøkkelen til et enklere liv med småbarn. Vi tror det snarere kan være motsatt, og at nøkkelen til fine småbarnsår er å droppe skjerm.»

Positiv påvirkning

«Det er hyggelig hvis vi kan påvirke andre positivt. Det er ikke sånn at vi mener det er kjempeskadelig å se på Ipad eller TV, så vi bryr oss ikke med andre som lar barna sine bruke slikt. Men vi håper folk kan respektere valget vårt», sier Katrine. «Jeg tror heller ikke vennene våre bruker TV så mye. Vi var blant de som første som fikk barn i vennegjengen, så det har nok smittet litt over på dem», legger hun til. «Ja, flere av vennene våre har kuttet ned på skjerm etter at vi har snakket om hvordan vi har det», skyter Knut inn.

De ønsker å være til inspirasjon, og kan skjønne at noen syns de er litt gale. Men det har ikke fått dem til å endre mening. De tror og opplever at de har tatt et godt valg for barna sine.

Les også

Flere stillesittende barn – vi kan ikke skylde på skjermbruk alene

Kan en app redusere skjermbruken?

Skjermbruk kan gi helseplager

Kildesortering på nett

Derfor bør barn lære verdien av å legge bort mobilen

Barnets første nettbrett – her er tips og råd

Hvordan beskytte barna mot nettovergrep?

Derfor blir barna så hekta på mobil

Stadig yngre barn får mobiltelefon

Bli medlem av Barnevakten