Ny forskning: Sosiale medier kobles som mulig årsak til depresjon og angst blant unge

90 prosent av 9–18-åringer er på ett eller flere sosiale medier, ifølge Barn og Medier-undersøkelsen fra Medietilsynet (2020).

Men unges bruk av sosiale medier er ikke bare positiv. En ny forskningsrapport der norske tenåringer har deltatt, kobler bruk av sosiale medier som en av flere hovedårsaker til økning i angst og depresjon, og viser til annen forskning som også har påvist lavere selvopplevd livskvalitet og lykke blant unge.

Kort fortalt: Unges mentale helse blir påvirket negativt av sosiale medier.

Over 8000 unge i alderen 13 – 19 år deltok sist gang studien ble gjennomført. Der kom det frem at:

• Omtrent 44 prosent av jenter rapporterer angst/depresjonssymptomer mot omtrent 16 prosent av gutter
• En tilnærmet dobling i antallet som opplever angst og depresjon sammenlignet med første gang studien ble gjennomført

Rapporten bygger på tre studier fra Ung-HUNT gjennomført i 1995–97, 2006–08 og 2017–19. Det er nå tydelig at det står dårligere til med unges mentale helse, konkluderes det i rapporten. Også unge voksne i 20-årene strever.

– I nittiårene var det rundt 20 prosent av jentene og 10 prosent av guttene som rapporterte om psykiske plager. Nå har tallene steget noe voldsomt, og vi ser også at tallene stiger gjennom ungdomsalderen med en økning fra år til år. Motsatt, hos voksne over 50, ser det ut til å være en bedring i psykisk helse, forteller Steinar Krokstad som er professor i sosialmedisin ved NTNU og har ledet den nye studien.

Han fortsetter: Tidligere var det motsatt at voksne rapporterte om dårligere psykisk helse og lavere livskvalitet, sammenlignet med unge. Det hang blant annet sammen med sykdom og helseplager i voksen alder. Men nå har dette bildet snudd.

Det tyder på at det er noe med levekårene som er helsebringende for eldre, men helseskadelig for unge, påpeker Krokstad. Og den store endringen kom i 2010, som også var året da Instagram ble lansert og bruk av sosiale medier skjøt fart for alvor.

– En del av årsaken til at andelen som rapporterer psykiske symptomer er så høy, kan være økt bevissthet omkring mental helse. Men at det er en betydelig økning i antall unge som rapporterer om angst og depresjon, er det ingen tvil om. Også i USA og i andre land har vi de samme funnene, sier Krokstad.

Bekymringer, prestasjonspress og bruk av sosiale medier

I rapporten trekkes det frem flere årsaker til hvorfor unges mentale helse er dårligere stilt enn før.

– Ungdom forteller om prestasjonspress og stress. De vokser opp i et konkurransepreget samfunn. I tillegg er fremtidsutsiktene preget av bekymring for klima, demokrati og fremtidshåp, forteller Krokstad.

I forskningsrapporten diskuteres det også om tech-industrien er med på å skape avhengighet til teknologi, samt uheldige bruksvaner blant unge:

• Frykten unge opplever for å gå glipp av noe når de ikke er på sosiale medier
• Opplevelsen unge får av å påvirke andre når de bruker sosiale medier
• Jakten på øyeblikkelig belønning (respons) når unge legger ut innhold om seg selv

Rapporten påpeker at det er vist i flere tilfeller, en sammenheng der de som bruker sosiale medier mye, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli deprimert eller mer ulykkelig, sammenlignet med de som ikke bruker sosiale medier i samme grad. Men sosiale medier påvirker ikke bare de som bruker dem, bruken påvirker sosiale samspill i hele ungdomsmiljøet, også for de som ikke synes det er så interessant.

Gaming har ikke like store konsekvenser

Selv om også gutter har høy skjermtid, er de ikke like utsatt for angst og depresjon som jenter.

– Vi ser at det er jenter som rammes hardest, og ikke gutter. Bruksvanene blant jenter og gutter er ulik, hvor jenter bruker mer tid sosiale medier, og gutter gamer mer. Innenfor rimelige grenser, ser det ikke ut som om gaming har de samme negative konsekvensene som sosiale medier, forteller Krokstad.

I tillegg til at sosiale medier kan ha avhengighetsskapende mekanismer, påpeker forskeren at skjermtiden tar bort tid fra andre aktiviteter som kan ha en helsefremmende effekt.

– Andre fritidsaktiviteter, det å møte hverandre fysisk. Mange aktiviteter som tidligere var helsebringende, er nå byttet ut med noe som har vist seg å være helseskadelig, sier Krokstad.

Mer regulering av sosiale medier

Rapporten konkluderer med at apper og sosiale medier-plattformer har fått for stort spillerom, også i Norge. Blant annet har det vært få hindringer på det politiske plan, slik at tech-industrien har fått utfolde seg til nye områder og markeder uten forbehold.

Det kommer flere og flere studier som viser sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og mental helse, påpeker Krokstad. Og om ikke det er alvorlig nok i seg selv, kan psykiske plager påvirke unges evne til å delta i fremtidig arbeidsliv.

Psykiske plager er også en av de ledende årsakene til uførhet, påpekes det i forskningsrapporten.

– For å snu utviklingen må det tas noen grep som gjennomsyrer alle nivå. Det må tas grep på politisk nivå med lovgivning for å regulere teknologibransjen, på organisasjonsnivå på blant annet skoler og helsestasjoner, og på individnivå for å hjelpe enkeltpersoner, for eksempel for leger, helsesykepleiere, lærere og rådgivere på skoler. Folkehelsealliansen i Trøndelag anbefaler å ta i bruk ABCen til god psykisk helse, og har lansert hodebra-prosjektet. Det er viktig at tiltakene henger sammen for at de skal ha effekt, sier Krokstad.

Han peker på røykeloven som eksempel på tiltak og har ført til en helsefremmende effekt.

– Det som er uheldig er at tech-aktørene har fått utrolig mye makt og ikke stilles til ansvar for ulovligheter og etiske problemstillinger knyttet til deres egen plattform. Nettovergrep er et eksempel på det. På hvilke andre arenaer hadde man tillatt denne type kriminalitet uten konsekvenser for de som legger til rette for det, spør Krokstad.

Veien videre:

• Rapporten understreker behovet for mer forskning, og vedkjenner at noe av økningen i antallet som rapporterer at de er deprimerte, kan henge sammen med at det har blitt økt bevissthet for mental helse i samfunnet
• Rapporten etterspør strategier fra det offentlige som tar hensyn til funnene i rapporten
• Mer regulering av tech-industrien
• Mer aktiv håndhevelse av aldersgrenser på spill og sosiale medier

Les også:

• Tenåringsjenter ønsker seg bedre selvtillit og kroppsbilde
• Slik gikk det da vi logget oss på Instagram som 13-åring
• Vår anmeldelse av Snapchat
• Vår anmeldelse av Instagram
• Liste over sosiale apper
• Barn og unge ser reklame for skjønnhetskirurgi og alkohol
• Artikler som inneholder ordet kroppspress
• 13 års-grensen kan noen ganger være absolutt
• Lær barna selvforsvar mot algoritmene

(Foto (hovedbilde): Antonio Guillem / Shutterstock)

---

Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.