Ett av tre barn bruker mobilen når de egentlig skal sove

Nesten 8 av 10 barn oppgir at de er godt fornøyde med livet sitt, ifølge Ungdata pluss-undersøkelsen som ble gjennomført i år. Det digitale spørreskjemaet når 6000 barn i Vestfold og Telemark i alderen 10 – 13 år, og skal følge barna gjennom fem datainnsamlinger til de er i slutten av tjueårsalderen.

– Selv om det finnes flere longitudinelle undersøkelser i Norge, så er det unikt at vi starter så tidlig i barnas liv. Ungdata-undersøkelsen gir oss allerede mye kunnskap om barn og unges oppvekst, og et øyeblikksbilde her og nå, men vi får også nå en mulighet til å følge barna og utviklingen deres. I tillegg har vi mulighet til å knytte barnas svar til bakgrunnsinformasjon som foreldrenes inntekt, deres utdanningsnivå med mer. Så her er det mye spennende forskning i årene fremover, forteller Ingvild Vardheim.

Hun er spesialrådgiver ved KORUS Sør som har ansvaret for undersøkelsen i samarbeid mellom Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge, og Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Mange barn rapporterer om høy livskvalitet. Som eksempel mener over 9 av 10 gutter og 7 av 10 jenter i undersøkelsen at de liker seg selv som de er. Nesten 9 av 10 har også venner som de bryr seg om og mennesker i livet som bryr seg om dem.

– Samtidig er det en forskjell mellom gutter og jenter allerede på barneskolen. Gutter rapporterer noe høyere livskvalitet enn jenter. Livskvaliteten synker også noe med alder, særlig for jenter. Det kan ha sammenheng med modning og at problemstillinger i ungdomsalder begynner å gjøre seg gjeldende litt tidligere for jenter enn for gutter, sier Vardheim.

Tette bånd med foreldrene

Barna i undersøkelsen forteller også om et godt forhold til foreldrene sine. Ikke minst at foreldrene er involvert i barnas liv:

• Omtrent 8 av 10 sier at foreldrene vet hvem de er sammen med
• Omtrent samme andel sier at foreldrene vet hvor de er på fritiden
• Over 6 av 10 sier at foreldrene vet om problemer eller vanskeligheter som de har
• Omtrent samme andel sier at foreldrene vet hva de holder på med på skjerm/nett

Det er en nedgang etter alder når det gjelder foreldres oversikt over barnas skjermbruk og vanskeligheter.

– Noe av det er jo naturlig ettersom mange barn får egen mobiltelefon og kommuniserer mer og mer med venner når de blir eldre. Ikke minst når de får en egen profil på sosiale medier, og barna bruker mer tid på digitale aktiviteter som foreldrene kanskje ikke har like god oversikt over lenger, påpeker Vardheim.

Andre spørsmål i undersøkelsen går på mobilbruk, søvn og skolearbeid. Nesten 1 av 3 svarer at de har brukt mobilen når de egentlig skulle ha sovet, og nesten 1 av 4 har holdt på med mobilen når de skulle ha gjort skolearbeid.

– Her ser vi at andelen som rapporterer om mobilen som forstyrrende element er høyere hos jenter enn hos gutter. Og særlig jenter sover mindre enn de bør, og svarer at de sliter med å sove om kvelden. Dette ser vi i Ungdata og Ungdata Junior-undersøkelsene, og vi finner en sammenheng mellom lite søvn og svakere psykisk helse, sier Vardheim.

Spesialrådgiveren trekker samtidig frem at barna i undersøkelsen skårer høyt på det å være fysisk aktive med deltakelse på fritidsaktiviteter og organisasjoner, og har ellers et godt forhold til både nærmiljø og skole. De fleste barn er derfor aktive selv om det tilbringes en hel del tid på skjerm.

Barna som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, opplever dessuten betydelig høyere livskvalitet enn de som ikke deltar i slike aktiviteter.

Mye sosiale medier og opplevd livskvalitet

En av de som har satt tallene i sammenheng er Lars Bauger, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Barna og deres skjermbruk kan nemlig deles inn i fem grupper både med tanke på tid og innhold. Og satt på spissen: Gruppene med mindre skjermtid rapporterte om høyere livskvalitet enn gruppene med mye skjermtid.

De som brukte aller mest tid på hovedsakelig sosiale medier, rapporterte aller lavest livskvalitet. Neste gruppe var de som rapportere mye tid på skjerm og spill, samt en del tid på sosiale medier. Også disse rapporterte om lavere livskvalitet.

– Samtidig har slike spørreskjemaer begrensninger. Selv om det kan se ut som om mindre skjermtid fører til økt livskvalitet, så er det vanskelig å trekke slike slutninger. Man vet for eksempel ikke hva som kommer først, og om barn tilbringer mer tid på skjerm fordi de har lavere livskvalitet, eller om det er motsatt, presiserer Bauger.

De som spilte mye dataspill og brukte mye tid på skjerm hadde hakket høyere livskvalitet sammenlignet med de som hovedsakelig var mye på sosiale medier. Dette til tross for at begge grupper hadde høy skjermtid.

– Det viser at tid brukt på skjerm er en dårlig indikator for å vurdere barnas skjermbruk. Kanskje enda viktigere er det å se på innholdet og hva barna faktisk gjør på skjermene sine, påpeker Bauger.

Han trekker også frem at sosiale medier og spill har ulike sosiale funksjoner.

– Barn som spiller er kanskje mer aktive i skjermbruken sin og spiller sammen med venner. I sosiale medier blir det en annen form for sammenligningsopplevelse. Man blir eksponert for glansbilder og andres liv og måler seg opp mot det. Det kan henge sammen med selvfølelse og lavere opplevd livskvalitet, sier Bauger.

Les også:

• Forskning: Sosiale medier kobles som mulig årsak til depresjon og angst blant unge
• Barn, skjermbruk og søvn: Gode råd
• Når bør barn få mobil?
• For strenge foreldre kan hindre ungdom fra å delta digitalt
• Hvordan sette opp ipad og iphone for barn

(Foto (hovedbilde): Aleksandra Suzi / Shutterstock.)