Foto: Shutterstock / Barnevakten

Sjekkliste for deling av bilder i barnehage og skole

Kan du reglene for fotografering av barn i skole, barnehage og ved organiserte fritidsaktiviteter? Barnevakten har intervjuet Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet, for å gi en oversikt.

Er du lærer eller ansatt i barnehage? Eller jobber du i en annen type organisasjon der barn deltar?

I barnehagen og på skolen kan bilder bli brukt for å gi foreldre innblikk i barnets hverdag. Det kan være en turdag, eller en gøyal aktivitet i klasserommet. Bilder og video kan iblant formidle situasjonen mer enn tekst kan gjøre alene.

Men uansett hvor god intensjonen måtte være, så er det ikke fritt frem når det gjelder å ta eller dele bilder av barn i barnehage, skole eller andre virksomheter eller organisasjoner.

I Datatilsynets hefte om fotografering og deling av bilder av barn, står det blant annet:

«Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Merk at dersom du ikke tar bildene i privat regi, men som ansatt ved skole, barnehage, fritidsaktivitet eller lignende, må du ha tillatelse også før bildet blir tatt.» (Tekst hentet fra Datatilsynets hefte om bildedeling: I beste mening.)

Spør om lov, før du tar bildet

Foto: Åsa Mikkelsen
Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Allerede før man en gang knipser et bilde av barn, må man altså innhente et gyldig samtykke fra foreldrene, forteller Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet. Et bilde der barn kan kjennes igjen, er nemlig en personopplysning, og alle virksomheter som samler inn eller bruker personopplysninger, må følge personvernregelverket. Bildene må derfor behandles på en sikker og lovlig måte.

– Dersom en barnehage for eksempel kun tar turbilder der barnets rygg er synlig, eller hender som graver i jorda og fingre som maler, og barnet ikke kan gjenkjennes på bildene, så er det heller ikke personopplysninger og bildene kan publiseres uten samtykke. Men i det øyeblikket barnet kan identifiseres, stilles det krav om samtykke før bildet en gang tas. Her må man være varsom og vurdere hvert enkelt bilde. Det er nemlig lett å gå feil og det skal ikke alltid så mye til for at noen gjenkjennes på et bilde. Derfor er det lurt å ha et samtykke på plass for å være på den sikre siden, mener Skåltveit.

Foreldre skal vite hva de sier ja til

Kravet om samtykke gjelder altså før bildet det i det hele tatt tas, uavhengig av hva bildet skal brukes til, presiserer Skåltveit.

– I tillegg har man plikt til å informere foresatte om hva bildet skal brukes til. Det holder ikke bare å spørre om lov til å ta bilde av barnet. Da kan foreldre sitte igjen med mange spørsmål. Skal det henges opp, brukes i et dokument, sendes på e-post eller deles på sosiale medier? Man skal vite hva man sier ja til. Et samtykkeskjema skal derfor være konkret på hvordan bildet brukes, slik at foreldrene kan velge å samtykke til det de synes er greit, sier Skåltveit.

På nettsiden til Datatilsynet finner man råd og tips til hvordan å utarbeide et samtykkeskjema for foresatte.

Bilder skal slettes etter bruk

Å oppbevare bilder av barn krever en risikovurdering hos den enkelte barnehage/skole, sier Skåltveit. De har et ansvar for at bilder ikke kommer på avveie.

– Som et eksempel hørte jeg om en barnehage som hadde gode rutiner på det å hente inn samtykke fra foresatte. De hadde også rutiner på å slette bildene i etterkant når barnet ikke lenger gikk i barnehagen. Men de hadde en glipp, og det var på teknologifronten. Selv om bildene ble slettet lokalt, var disse også lagret i en skytjeneste. Derfor er det viktig at virksomheter går grundig til verks og vurderer risikomomenter og forstår hvilket ansvar de har for behandling av bilder og andre opplysninger, sier Skåltveit.

Årsaken til at vi har dette lovverket er for at vi skal ha kontroll over våre egne personopplysninger, forteller Skåltveit.

– Vi skal vite hva som er lagret og hvor. Og når det gjelder barn, er det ekstra strengt da de ikke kan ta disse valgene selv, men er avhengige av voksne som tar gode og riktige valg for dem. Og mange barn har gode grunner til ikke å bli eksponert på nett. Det kan være alvorlige saker der barnets adresse må være skjult fra andre familiemedlemmer for eksempel, presiserer Skåltveit

Og på et mer generelt plan dreier dette seg om nettet ikke skal flomme over med personopplysninger av barna før de er gamle nok til å bestemme over dette selv.

– Det skal ikke være slik at man må oppgi en årsak til å ikke ønske publisering på nett. Det er nok å ikke ønske det. Personopplysninger er en valuta som kan bli brukt til mange ulike formål av for eksempel bedrifter, markedsføringsformål og så videre, og foreldrene – og senere barna selv – må få velge selv og ha kontroll over hvor mye de ønsker at skal deles. I tillegg handler det om barnets rett til å bygge egen identitet. De bør få starte med blanke ark når de skal ut på nett på egenhånd, og ikke få tildelt en identitet som vi voksne allerede har laget på vegne av dem, sier Skåltveit.

Unngå flaue bilder av barna

Selv om det formelle med samtykkeinnhenting endelig er på plass, må de voksne også tenke over hvilke situasjoner barna er i før de knipser bilder, påpeker Skåltveit.

– En huskeregel er: Hadde du likt å bli tatt bilde av dersom du var i samme situasjon? Hvis ikke, bør du kanskje droppe det. Man bør selvsagt aldri ta bilder av barn med snørr og matsøl, eller barn som gråter, er på stellebordet eller i badeklær på stranda. Det handler om å vise respekt og er noe man alltid må vurdere. Men der synes jeg at barnehager og skoler generelt har blitt ganske flinke, så det er nok et råd som i like stor grad bør rettes mot foreldre, mener Skåltveit.

I tillegg, er omfang og mengde av bildebruk noe å tenke over, og jo færre bilder man deler av barna, jo bedre, synes Skåltveit.

– Man trenger ikke å dele mange bilder av barna. Jo mer vi deler, jo mer detaljert blir den digitale profilen vi voksne lager. Også må man tenke over hvilke kanaler man bruker. Er det nødvendig å dele bilder på en konto på sosiale medier for eksempel? Ofte er det foreldrene som er målgruppen. Kanskje holder det at det står en PC med bildefremvisning i garderoben når barna hentes, eller at bildene henges opp på en tavle for å vise hva som har skjedd i løpet av uken. Så kan heller foreldre spørre selv dersom de ønsker å få et bilde utlevert av barnet sitt, sier Skåltveit.

Foto: Shutterstock
Driver du organisert fritidsaktivitet for barn? Husk å be om samtykke fra foreldrene før du tar bilder av barna.

La barna få være med å bestemme

Ta også alltid barna med i avgjørelsen om bilder av dem skal brukes eller ei, sier Skåltveit.

– Spør barna. Er det noen av bildene de ikke liker? Da er det like greit å slette dem. Det er ingen grunn til å dele noe som barna synes er ubehagelig. Det vi gjør når vi involverer barna i denne prosessen, er at de også lærer viktigheten av å spørre om tillatelse. Det er et viktig aspekt av personvern som barna kan ta med seg når de selv får egen mobiltelefon og legger ut bilder på sosiale medier, sier Skåltveit.

Merk at selv om foreldrene selv ønsker å ta bilder i forbindelse med ulike arrangement på skolen eller i barnehagen, så har de ikke lov å publisere bildene noe sted uten å spørre foreldrene til barna på bildene først.

– Det kan være lurt å bevisstgjøre foreldre på dette ved typiske samlinger slik som skoleavslutninger og Lucia-tog i barnehagen. Ansatte kan starte med å si at det er hyggelig at foreldrene ønsker å ta bilde, men at de ikke kan publisere dette på sosiale medier uten å spørre om lov først. Vi må absolutt bli flinkere til å minne hverandre på dette slik at det med å hente inn samtykke normaliseres, sier Skåltveit.

Egne regler for særtilfeller

Iblant dukker det opp spesielle tilfeller med fotografering i skoler og barnehager utenom hverdagen. Det kan for eksempel være den årlige klassefotograferingen.

Da må foreldre på forhånd godkjenne at kontaktinformasjonen til barnet videresendes til fotografen, forteller Skåltveit. Dersom studenter dukker opp og ønsker å bruke bilder til oppgaver, må de også sende ut eget samtykkeskjema for det. Samme prosess gjelder for journalister som dukker opp.

Ellers er det viktig at vikarer og assistenter blir informert og satt inn i reglene for bildebruk og ikke knipser bilder med privattelefoner, påpeker Skåltveit.

Huskeregler for bilder i barnehage og skole (gjelder også organiserte fritidsaktiviteter)

  • Innhent samtykke fra foresatte før bildet i det hele tatt tas. I et samtykkeskjema skal det komme tydelig frem hva de foresatte faktisk samtykker til.
  • Foresatte skal vite hva bildet skal brukes til og hvor det eventuelt publiseres.
  • Ha gode rutiner for å jevnlig slette bilder og for når barnet ikke går på samme barnehage/skole lenger.
  • Vær oppmerksom på at bildet ikke ligger igjen på skylagringstjenester osv.
  • Tenk over innholdet i bildene. Barnets integritet skal ivaretas.
  • Vurder mengde, jo færre bilder, jo bedre.
  • Vær bevisst kanalvalg. Skal bildet deles i en lukket gruppe, på en passordbeskyttet nettside, e-post eller en annen kanal? Kan det like gjerne bli printet ut og hengt på en oppslagstavle?
  • Spør barna om lov om å ta bilde av dem og la dem få være med på å bestemme over hvilke bilder av dem som skal brukes.
  • Ikke glem å gjøre vikarer og assistenter obs på rutiner for bildedeling.

Les mer om dette i Datatilsynets hefte om bildedeling: I beste mening.

Les også

Husk dette før du tar bilder 17. mai

Nei, du trenger ikke dele alle bildene av barna dine på 17. mai

Vanlige mobilregler på ungdomsskole

Slik kan barn lære fotoredigering

Hvordan bruke mobilen i undervisningen

Når er det lov å dele bilder på nett?

La barna lage film i ekte Hollywood-stil

Tråkker du over barnas rett til privatliv?

Bli medlem av Barnevakten