Foto: Shutterstock. Bildet viser en Samsung datamaskin plassert på en skolepult.

Googles skoleløsning – dette bør foreldre vite

Google har levert undervisningsløsninger svært billig til norske skoler i flere år. Hva bør foreldre være oppmerksomme på ved "G Suite for Education" og "Classroom"?

(Denne artikkelen er fra 2019, det kan ha skjedd endringer i tilbud, løsninger og lovverk.)

Norske skoler benytter digital undervisningsløsning fra for eksempel Microsoft, Google eller Apple. Elevene bruker løsningen når de jobber med oppgaver, er på internett eller chatter med lærer eller medelever. Løsningene ligner på hverandre, de er gjerne skybaserte og inneholder diverse apper samt mulighet for at læreren kan samtale med elevene om oppgavene. I tillegg benytter skolene gjerne mange andre leverandører for smalere oppgaver, slik som for eksempel en app med kun norskopplæring eller nettside med kun undervisning i samfunnsfag. Skolene har gjerne også et adskilt datasystem for registrering av fravær og karakterer.

Denne gangen ser vi nærmere på Googles skoleløsning:

Oppstart med Googles skoleløsning er noe forskjellig, skolene velger om elevene får løsningen allerede fra 1. trinn eller om man skal vente noen år.

Hvordan virker Googles skoleløsning?

Stadig flere skoler kjøper inn Chromebook datamaskiner til elevene, det er billige maskiner som inneholder svært lite, for poenget er at man skal koble seg opp til Googles servere, det er der ute i skyen man finner Googles programmer og det er der elevenes oppgaver og data lagres.

Det finnes mange leverandører som lager ulike Chromebook datamaskiner som er tilpasset Googles skoleløsning. I USA er Chromebook den mest brukte datamaskinen i skolene.

I denne skoleløsningen får elevene Googles kontorpakke som heter G Suite for Education og den er gratis for elevene. Det er derfor ikke så rart at skolene velger en slik løsning, for de enkle maskinene er billige og programvaren er enten gratis eller rimelig.

Men det er altså verdens største annonseselskap som står bak. Google lover riktignok å ikke logge adferden til elevene, slik selskapet ellers gjør med de fleste av oss andre, Google skal heller ikke lage profiler av elevene eller sende dem persontilpasset reklame.

Google lagrer elevdata i skyen

Når barna har fått Chromebook-maskin av skolen, må de ha en konto hos Google for å kunne logge seg på Googles skytjenester. Deretter benytter de Googles nettleser Google Chrome som ligger på maskinen. Så kan de benytte apper fra Google for å skrive, regne, lage nettsider, sende e-post, dele kalendere, sende videoer, opprette nettsider og så videre. Noen av disse kan man bruke selv om man ikke er koblet opp til internett, men som regel bør man være på internett og jobbe gjennom nettleseren.

Google er involvert i hele kjeden:

  • Googlevennlig maskin
  • Googles operativsystem
  • Googles nettleser
  • Googlekonto og e-post
  • Googles kontorpakke
  • Googles server
  • Google Play (nettbutikk) tilbyr tusenvis av apper fra tredjepart

Fordi det meste foregår i skyen, er det lite som skal lagres eller installeres på maskinen. Det betyr at når man skrur på maskinen, er den raskt klar til bruk. Maskinen skal ikke slite og jobbe, det er det skyen som skal gjøre, derfor er maskinens batterikapasitet god. Maskinene kan vare hele skoledagen etter at elevene har ladet dem hjemme. Dette betyr videre at maskinen kan være ganske lett og tynn og kanskje ikke engang ha en vifte.

Man unngår en haug med skjøteledninger i klasserommet og læreren slipper unna en del datatekniske spørsmål fra elevene. Maskinene kobler seg opp til skyen hvor Google passer på at alt virker. Og det meste er som sagt gratis eller rimelig.

Barna tar kostnaden senere

Økonomer pleier å si at det finnes ingen gratis lunsj. Med det mener de at hvis et selskap gir bort noe gratis, da må du likevel betale noe på et senere tidspunkt. I denne sammenhengen handler det om at en god del av elevene sannsynligvis blir Google-brukere i mange år etter skolen.

Google lever av å kontinuerlig samle inn informasjon om hvordan enkeltpersoner bruker Googles tjenester som kart, e-post-program og søk. Verdens største annonseselskap kan for eksempel vite hvilken butikk du besøkte for noen timer siden, og hvilken etasje du var i, med mindre du har skrudd av alle Googles tjenester på telefonen din. Slike brukerdata benyttes til å sende skreddersydde annonser.

Selskapet lover som sagt å ikke «overvåke» barna i skoleløsningen. Men det løftet gjelder ikke etter skoletid når barna sitter hjemme med familiens maskiner og ikke er innlogget i skoleløsningen.

En stor fordel for Google er at selskapet via norske skoler får etablert vaner hos barna. Det er alltid enklest å bruke løsninger man kjenner fra før fremfor å lære seg nye programmer. Når barna via skolen læres opp til å bruke Googles programmer gjennom flere års daglig bruk, vil sannsynligvis mange barn fortsette med Googles løsninger når de blir voksne. Skolene påfører elevene merkevarepreferanse. Det samme gjelder hvis skolen har Microsoft eller Apple som leverandør. Men det spesielle med Google er hva selskapet lever av, nemlig annonser. Når Apple i hovedsak selger produkter, selger Google i hovedsak informasjon om brukerne.

Skolene slipper altså unna med lave kostnader nå, og elevene tar betalingen i form av innsamling av brukeradferd og reklamepåvirkning senere.

En del av Googles sporing kan man riktignok selv slå av om man bruker deres tjenester, men det krever en bevissthet omkring dette. Det er en bevissthet barna ikke automatisk får i Googles skoleløsning der slikt er skrudd av for dem.

Man kan også velge å se på sporingen og profileringen som udelt positivt, altså at man generelt ønsker persontilpassede søketreff og annonser, og at elevene slett ikke får noen ulempe senere ved å bli brukere av Googles produkter.

Kommunen eller skolen bestemmer innstillingene

I Google-skyen finnes først og fremst gratisprogrammene fra Google, men man kan også laste ned mange andre apper. Hva som er mulig for elevene å gjøre i løsningen, bestemmes av kommunen sentralt eller av den enkelte skole. Løsningen har mange innstillinger der kommunen kan åpne eller lukke for elevenes tilgang til tjenester, det kan også gjelde på individnivå. Skolen kan for eksempel bestemme at elever med lav selvregulering ikke får benytte enkelte tjenester eller nettsider.

En kommune forteller til Barnevakten at den justerer innstillingene etter hvert som den erfarer hvordan innstillingene virker. Kommunen hadde først et for strengt filter som viste seg å redusere mulighetene for god læring. Man lagde så en differensiert filtrering ut fra alder til elevene. To andre tiltak var å sperre for Facebook og Snapchat. Kommunen lar heller ikke elevene kunne laste ned alle slags apper fra nettbutikken Google Play, men slipper gjennom manuelt noen få apper etter å ha risikovurdert dem.

Hvordan det er i din kommune, kan du spørre skolen om.

Elever deler dokumenter

I Googles skoleløsning kan flere elever koble seg på samme dokument samtidig når det skal gjøres gruppearbeid. Læreren kan følge med underveis og komme med kommentarer. Elevene slipper å tenke på at de skal lagre filene, for det passer Google på å gjøre i skyen.

Inne i «G Suite for Education» og «Classrom» kan hvert barn levere oppgaver og ha samtaler med læreren.

Standardinnstillingen er at det er opp til eleven å bestemme hvilke filer som skal deles. Læreren kan spørre om å få se kladden som eleven jobber med, og så må eleven trykke på knappen som gir læreren tilgang.

Elevene kan eventuelt ta med seg Chromebook-maskinen hjem for å gjøre lekser, men det er også mulig å bruke sine private maskiner for å logge seg på.

Et tips til foreldre er å lære barna at skriftlig kommunikasjon er søkbar og spredbar, til forskjell fra muntlig kommunikasjon. Digitale skoleløsninger kan sammenlignes med et sosialt medium i liten utgave, for man kan dele filer, chatte og jobbe sammen om samme fil. Snakk med barna om hva som er greit å dele eller skrive.

Låneavtale om Chromebook

Foreldrene må ved skolestart som regel skrive under på at de må erstatte Chromebook-maskinen dersom den blir ødelagt ved uvettig bruk, for eksempel ved at man har oppbevart drikkeflaske sammen med maskinen i sekken. I en slik avtale med foreldrene står det kanskje også at IT-ansvarlig ved skolen kan kjøre stikkprøver på maskinene for å se om det er lastet ned noe som er i strid med skolens regler.

Dersom maskinen går i stykker, er ikke barnas data tapt, fordi alt ligger i skyen. Man trenger da en ny maskin og kan bruke samme passord for å logge seg på.

Negativ annonsepåvirkning

Google er et gigantisk selskap hvor 90 prosent av inntektene kommer fra salg av annonser. Skoleløsningen er som nevnt uten annonser i kjerneappene. Men når et barn på sin private maskin søker i Google etter spill med 18-årsgrense, usunn mat, pengespill, skjønnhetskirurgi eller noe annet du mener er negativt, vil Google sørge for å vise barnet annonser for nettopp dette i lang tid etterpå, med mindre man aktivt har skrudd av sporingen (se lenke nederst).

Noen ganger er det positivt å se en annonse for akkurat det man trenger eller har lyst på akkurat nå, men i vurderingen av Google som skoleløsning for elevene, må man også ta med seg påvirkningskraften selskapet har utenfor løsningen.

Ved å benytte Googles løsninger anerkjenner skolen selskapet som en trygg venn for barna og lærer barna opp i å bruke Googles tjenester. Det er et paradoks at i noen få timer på skolen skal barna lære nettvett og kildekritikk samt lære å være kritisk og bevisst til algoritmer, sporing og målrettet reklame – samtidig som skolen legger til rette for datavaner som innebærer stor bruk av Googles tjenester.

Hva er fordelene med skybasert skoleløsning?

Noen positive sider ved skoleløsningen fra Google (og andre løsninger som er skybaserte):

  • Maskinene starter raskt – fordi operativsystemet er enkelt når det meste foregår i skyen.
  • IT-ansvarlig på skolen slipper å holde maskinene oppdatert med virusbeskyttelse, backup og lignende.
  • Mye er gratis eller rimelig.
  • Kjerneappene er reklamefrie.

Reklamefritt miljø gjelder kun innenfor skoleløsningens kjerneapper. Når barna bruker for eksempel Google-søk inne i skoleløsningen, ser de ikke annonser som passer til søkeordene. Men Google kan ikke stanse alle annonsene i alle appene som kan lastes ned. Det kan også være annonser på nettsidene som elevene besøker.

Har maskinene filter mot upassende sider?

I en kommune Barnevakten kontaktet, er barnas Google-kontoer satt opp med «sikkert søk». Det betyr at porno og annet upassende skal filtreres bort, så godt det lar seg gjøre. Men det er ikke sikkert at filteret virker hvis barna logger seg på som privat bruker.

Filteret virker kun i Google-søk og ikke i søketjenester som Bing eller Duckduckgo. Og filteret virker ikke om eleven skriver inn nettadressen til en pornoside, med mindre kommunen har laget en lang liste over nettsider som løsningen skal hindre å vise.

Fordelen med ett selskap

Fordelen med en løsning der ett selskap står for både operativsystem og programvare, og der det meste foregår i skyen, er at det blir verre for fremmede å bryte seg inn i systemene. Google bruker dette som et argument for at barnas data er ekstra trygge i deres skoleløsning.

Google hevder at løsningen er så trygg at det ikke er nødvendig med antivirus-programmer på maskinene. For eksempel surfing på nettet foregår i en egen «sandkasse» som er frakoblet resten av maskinen. Hvis man skulle være uheldig å komme til en nettside med virus, vil det ikke spre seg til resten av maskinen. Og i skyen passer Google på.

På den annen side: Når veldig mye er samlet bak ett eneste passord, innebærer det større risiko. Ser en klassekamerat passordet, er det lett å snike seg inn for å tulle, mobbe, slette filer eller sende falske meldinger, eller å se hvilke e-poster eleven har fått fra mamma, pappa eller venner. Denne passord-risikoen er ikke spesiell for Google, men gjelder også andre skoleløsninger som er bygget opp på samme måte.

Et råd kan uansett være å ikke benytte barnets skole-e-post til å sende beskjeder i familien.

Kan skolen snoke?

Barn har rett på privatliv, så det er vanskelig å finne grunner for at skolene skal bedrive “ærlig snoking”, men man kan for eksempel tenke seg at skolen kanskje ønsker å sjekke om en elev blir mobbet. Det finnes regler for hva en skole kan gjøre, men skolen kan også utvise skjønn. Barnevakten har ikke tatt dypdykk i dette, men vi antar at Googles skoleløsning ikke skiller seg fra andre løsninger her.

Foreldre kan spørre skolen hvilke dataregler den følger internt. I hvilke tilfeller kan skolen kikke i elevenes chat, filer og e-poster?

Tips til foreldre om skoleløsninger
  • Alle skolesystemer skaper vaner hos elevene. Når leverandøren av skoleløsning også selger tjenester eller produkter i privatmarkedet, er det sannsynlig at flere av elevene vil velge disse. En bevissthet omkring dette kan være på sin plass.
  • Når skolene sier at deres systemer er supertrygge når det gjelder personvern, snakker de egentlig om administrasjonssystemene og ikke om undervisningssystemene, for skolene kan ikke styre hva elevene gir fra seg av private opplysninger i undervisningssystemene der det er chat og deling av bilder og filer. Foreldre bør lære barna å være forsiktige på alle slags plattformer der flere deltar.
  • Foreldre kan be om mye mer informasjon fra skolen om skoleløsningen som er valgt. Les her hva du kan spørre om.
Oppdatering 5. mars 2020:
Oppdatering 4. april 2020:

Den amerikanske organisasjonen Common Sense har kommet med flere opplysninger og tips angående Googles skoleløsning. Her er noen poenger å ta med seg fra Common Sense:

  • Det er en viss risiko for å komme i kontakt med fremmede.
  • Elever kan til en viss grad se andre elevers arbeid.
  • Vær obs på at mobbing kan foregå i dokumenter man deler og arbeider med, og ikke bare i chat. Tips: Den som har opprettet dokumentet kan stenge ute mobbere. Er det mobberen som har opprettet dokumentet, kan man ta en kopi av dokumentet og invitere til ny deling uten at mobberen blir invitert.
  • Elevene kan chatte med hverandre. Læreren kan skru av den muligheten.
  • Hvis du ikke vil at barnet skal se Youtube inne i skoleløsningen, kan du be læreren fjerne den muligheten. (Det er mulig læreren er uenig, da må dere snakke sammen og finne en løsning.) Læreren, eller antagelig dataansvarlig på skolen, kan også skru på funksjonen «begrenset visning» for Youtube slik at et filter fjerner mye av det voksne innholdet.
  • Har du yngre barn, bør du selv lære deg skoleløsningen slik at du kan hjelpe barnet å laste opp filer og så videre.
  • Google lover å ikke overvåke elevene i skoleløsningen. Men hvis elevene bruker sine private Google e-post-kontoer for å logge seg inn i skoleløsningen, vil kanskje Google likevel drive datainnsamling, slik som barnets geografiske posisjon og hvilke nettsider barnet ser på, for så å sende barna persontilpasset reklame. Det er bedre om skolen oppretter e-post-adresser som elevene benytter.
  • Det foregår uansett en viss grad av datainnsamling, dette skjer via Google-apper som ikke er en del av skoleløsningen, men som likevel benyttes sammen med skoleløsningen, slik som Youtube.
  • Google Classrom knytter til seg hundrevis av apper og nettsteder, disse kalles «adds-ons». Classroom har også en deleknapp som gjør det enkelte å dele innhold som stammer fra steder utenfor skoleløsningen.
Les også:

Tips ved nytt skoleår

Google sporer barna – slik begrenser du det

Googles algoritmeetikk – holder det for barna?

Barnas digitale fotspor i skolen (artikkel fra 2017)

 

Bli medlem av Barnevakten