Foto: Shutterstock. Bildet viser to elever i klasserom.

Barnevaktens 10 tips ved nytt skoleår

Et godt råd er å sette rammene for det digitale livet i fredstid, og at man tar med barn og unge på råd når man skal finne løsninger. Det er forskjell på en niåring og en femtenåring, du må vurdere hvilke av tipsene under som passer for ditt barn.

1) Ta hensyn til skjermtid og søvn

Nettvett starter med primærbehov som søvn, mat og kjærlighet. Med for eksempel nok søvn er det mindre risiko for at man er irritabel og skriver noe man angrer på etterpå.

Når barn har med seg nettbrettet eller telefonen på sengen, kan det bli mange avbrudd i løpet av natten når det tikker inn meldinger. Eller så fristes man til å se litt for mange episoder av en serie før lyset slukkes.

Et enkelt grep for å få mer søvn, er rett og slett å ikke ta med telefonen eller nettbrettet på sengen. Gå til innkjøp av en klokkeradio eller  vekkerklokke.

Det er også lurt å logge av skjermer fra rundt en time før man skal sove, spesielt hvis man er gira i spill.

Ved å ha skjermfrie middager i fellesskap, kan barna få mer oppmerksomhet fra foreldrene, noe som gjør at selvfølelsen kan øke. Med nok søvn og høy selvfølelse er det lettere å stå i mot nettpress, for eksempel mas om å sende nakenbilder av seg selv, og man makter bedre å håndtere upassende oppførsel fra andre.

Får barna dine søvnen de trenger?

Legg for øvrig til rette for at barna kan sitte riktig og godt når de bruker skjerm og spiller dataspill. Det er bedre for barna å ligge på magen med små skjermer enn å sitte krumbøyd, men store skjermer og riktig avstand til skjermen er bedre for øynene når man for eksempel skal se en film som varer en stund. To timer uavbrutt foran en PC gir plager over tid.

2) Snakk på nytt med barna om nettvett

Helst bør foreldre snakke om nettvett året rundt, men et nytt skoleår er en god anledning til å repetere eller gå grundigere til verks. Her er noen tips:

Være grei: Forklar barna hva som er greit å si på nettet og hva som ikke er greit. Snakk om hvordan man kan chatte eller kommentere på en positiv måte.

Norsk lov: Fortell at norsk lov også gjelder på nett og mobil, og at nettmobbing er helt uakseptabelt.

Spørre først: Repeter at de alltid må spørre om lov før de deler bilder, film eller informasjon om andre.

Privat: Snakk om hva som bør være privatliv både for barnet og resten av familien.

Ukjente: Be barna være kritiske til venneforespørsler fra folk de ikke kjenner.

Litt kjente: Minn dem om at de ikke må starte privat chat med personer de kun kjenner fra nettet eller spill. Foreldrene må i tilfelle først sjekke hvem personen er.

Nakenhet: Forklar at barna aldri må kle av seg på bilder, i filmer og i direktesendinger. Når barna blir ungdommer, har fagpersoner mer nyanserte råd. Minn barna i det minste om at risikoen er stor for at nakenbilder kan bli spredd selv om man stoler helt på den man sender til, for det er lett at venner eller søsken skaffer seg tilgang til telefonen eller maskinen og er ute etter å tulle.

Ett av ti barn mellom 13 og 16 år har delt et nakenbilde. Tre av ti som har delt, forteller at de har følt seg presset til å gjøre det. Barnevaktens artikler om nakenbilder.

Bryte kontakt: Fortell at barna skal si fra til en voksen og bryte kontakten dersom de ikke liker ting som blir sagt eller ser upassende bilder og filmer som blir delt. Minn dem også på at voksne eller andre barn noen ganger forsøker å få viljen sin gjennom smiger eller trusler.

Blokkere: Gå gjennom appene og telefonene og vis hvordan barna kan blokkere og rapportere andre brukere.

Bevis: Vis hvordan barna kan lagre bevis med skjermbilder ved trakassering og dårlig oppførsel.

Samarbeid: Si at det er greit å komme til deg med små og store utfordringer og at du ikke skal ta telefonen fra dem dersom de skal fortelle om noe negativt.

Penger: Lag regler for hva barna skal gjøre dersom de ønsker å kjøpe et produkt eller en tjeneste på nettet, i et spill eller inne i en app. Det kan finnes et sosialt press om å bruke penger i spill for å kle opp spillfigurene eller for å bli bedre i spillet.

Spor og påvirkning: Forklar at barna legger igjen spor som veksles om til tilpasset reklame, tilpasset søk og tilpassede sider. Vurder om dere skal sperre for profilbasert reklame.  Slik begrenser du sporing.

Aldri dele passord: Noen barn deler passord for å bevise at man er bestevenner eller for å hjelpe hverandre med datatekniske spørsmål når de sitter i hvert sitt hjem. Men fortell barna at de aldri skal dele passord med noen, med mindre det er avtalt å opprette og dele på en spillprofil med en venn man kjenner.

På skolen finnes det svært mye informasjon bak elevens passord, snakk med både barna og lærerne om hvordan man kan skjule inntastingen for sine medelever og hvordan man kjapt kan låse maskinen når man skal ha friminutt  eller må på WC. Enkelte medelever kan dessverre finne på å tulle, hevne seg eller mobbe via passord som åpner for e-poster, oppgaver og chat.

Forklar at man bør unngå lette passord som fotballag og navnet på bikkja. Et passord formet som en setning kan være et sterkt passord samtidig som det er lett å huske. «Mammaspillerfotball» er bedre enn «Liverpool» eller «MU».

3) Snakk om mulige felles regler på foreldremøtet

Ved begynnelsen av skoleåret er det lurt å snakke med andre foreldre om mulige felles regler for spill, sosiale medier og lignende. Bruk for eksempel foreldremøtet. Hvert hjem kan ha ganske forskjellig holdning til for eksempel aldersgrenser, men det går likevel an å bli enige om at barna skal ta hensyn til hverandres husregler.

Noen ganger kan foreldrene også bli enige om felles regler. Hvis for eksempel ingen av barna starter med et bestemt spill eller en app, så blir det heller ikke noe gruppepress om å bruke appen eller spillet.

Apper som kan sende anonyme meldinger, bør man holde seg unna. Det kan være en regel foreldrene kan enes om. Yolo-appen muliggjør anonyme meldinger inne i Snapchat.

4) Lag mobilavtale med barna

Når barna får sin første mobil, er det en fin anledning til å gjøre en avtale om noen rammer for bruk. Husk også på at du som forelder er en viktig rollemodell.  Ta gjerne utgangspunkt i følgende tema:

  • Mobbing
  • Skjermtid
  • Samtykke ved deling
  • Skjerm og søvn
  • Nett- og spillvenner
  • Pengebruk i spill og apper
  • Personlige opplysninger

Er barnet klar for sin første telefon? I samarbeid med Barnevakten har Telenor utviklet en test beregnet for barn mellom 8 og 11 år. Den fungerer som en sjekk på at barnet er forberedt på de utfordringene som følger med den første mobiltelefonen. Ta mobillappen her.

5) Hindre upassende innhold

Du kan begrense upassende innhold gjennom en rekke tiltak:

  • Benytt en router med foreldrekontroll
  • Benytt innholdsrestriksjoner i telefonen, nettbrettet eller datamaskinen
  • Skru på begrenset søk i nettleserne
  • Be skolen installere filter
  • Last ned appen Youtube Kids for barn opp til omkring 9 år.
  • Se gjennom nye apper og spill som barna ønsker å laste ned
  • Forklar barna hvilke lenker man ikke bør trykke på

Foreldreinnstillinger for nettbrett og mobiler (Android)

Foreldreinnstillinger for nettbrett og mobiler (Ipad og Iphone)

6) Lær deg aldersgrensene

Barn under 13 år må ha samtykke fra foreldrene for å opprette bruker på sosiale medier (personvernloven fra juli 2018). Men en verifiseringsordning i sosiale medier er dessverre ikke på plass ennå. Enn så lenge er dette kun et muntlig samtykke og barn må ofte registrere seg som eldre enn de er for å få brukerkonto, og de blir heller ikke tatt hensyn til at der er brukere under 13 år.

I tillegg har tilbyderne sin egen merkeordning som er basert på innhold/egnethet, og som ikke samsvarer med 13-års grensen basert på personvern. Før du eventuelt gir barnet samtykke, bør du sette seg inn i hva appen inneholder, dette kan være ulikt fra app til app.

Det er viktig at yngre barn har private brukere og at de kun legger til venner som de vet hvem er, og ikke «venner» som de kjenner kun fra nett og spill.

Språk, temaer og henvendelser på sosiale medier kan være langt over grensen for hva et barn bør involveres i. I mange apper er det også redaksjonelt innhold som en del foreldre vil mene er dårlig påvirkning. I appene finner man blant annet influensere, algoritmestyrt reklame og ulovlig reklame.

Dette bør foreldre vite om sosiale medier (se liste over apper).

Det er lov å si nei til Snapchat.

Les Barnevaktens artikler om aldersgrenser. Undersøk hva spill, apper, filmer og sosiale medier er merket med, og sett grenser for hvilke typer innhold du synes barna kan få tilgang på.

Barnevakten publiserer ukentlig  anmeldelser av spill, apper og filmer.

7) Snakk om nettmobbing

Her er eksempler på hvordan barn kan bli mobbet:

  • Blir holdt utenfor i spill og i sosiale medier.
  • Stygge kommentarer.
  • Baksnakking.
  • Bilder og filmer blir delt uten samtykke.
  • Blir filmet i skjul (også livesending).
  • Passord oppdages og kontoer misbrukes.
  • Falske profiler.
  • Anonyme meldinger.

Det er mange barn og unge som sier at de har sett andre som er blitt plaget og mobbet på nett og mobil, ifølge Medietilsynets undersøkelser. Det er viktig å utfordre denne gruppen av vitner til å ta ansvar og si fra.

Snakk gjerne med barna om hvordan man bør reagere hvis noen legger ut bilder uten samtykke eller hvis noen kommer med en krenkende kommentar. Barn kan være redde for å si fra til foreldrene fordi de tror at foreldrene vil lage et veldig oppstyr med de involverte eller at foreldrene vil ta fra barna telefonene. Samtal om dette slik at barna vet hvor de har dere og at det er trygt å komme til dere med sine problemer.

Er det skolens ansvar å hindre nettmobbing?

8) Be om mer informasjon om den digitale skoleløsningen

For å kunne gi barna dine gode råd til deres digitale liv, må du vite mer om skolens dataløsninger for undervisning. Vær klar over at noen ganger kan andre foreldre se hva ditt barn skriver i skoleløsningen. Det gjelder når 2-3 elever deler et dokument i et gruppearbeid og en av elevene sitter hjemme med lekser og får hjelp av foreldrene som sitter ved siden av.

En god kjøreregel er selvfølgelig å aldri skrive noe stygt om lærere eller medelever inne i de digitale skoleløsningene. For selv om filen er ment for eleven selv i første omgang, kan læreren på et senere tidspunkt spørre om filen kan deles med flere. Eller så kan andre få tilgang til alt eleven har av oppgaver, e-poster og kladder, fordi det er bare et passord som hindrer adgangen.

Be om informasjon fra skolen om hvem på skolen som kan se hvilke av barnets filer og hvordan skoleløsningen virker i praksis med eventuelle filter og hvilke rutiner det er for når foreldrene skal involveres med samtykke. Følger for eksempel skolen aldersgrensene ved bruk av apper, filmer og spill?

Etterspør en dataavtale med informasjon og løfter fra skolen.

9) Lær barna hva som er nettsøppel

Mer enn noen gang utsettes barn og unge for et enormt fokus på kropp og utseende fra markedskrefter og medier, og mer enn noen gang er kritisk medieforståelse en viktig ferdighet. Lær barna kildesortering på nett.

Lær barna kildekritikk.

Her er to undervisningsopplegg om kildekritikk og bevisstgjøring som passer i skolen, men også hjemme:
10) Vær positiv til et liv med spill og apper

Ikke vær bare opptatt av hva som er farlig og at det må lages kjøreregler. Det er svært mye nyttig og moro som barna kan oppleve digitalt. Følg gjerne med på anmeldelsene fra Barnevakten, lær deg hvilke spill og apper som bidrar med noe bra. Vis positiv interesse for barnas digitale liv slik at de ikke bare forbinder dine tips og råd med forbud og formaninger. Det finnes for eksempel mange apper som gir muligheter for uteaktiviteter for hele familien. Les våre tips: Uteapper for barna


Hold deg oppdatert om nettvett

Bli gjerne medlem av Barnevakten, så får du ukentlige tips og råd og varsel om nye trender blant barna.

Tilbud nå: Ut 2019 pluss 2020 fra 299 kr.

Skoler kan bli medlem for under 900 kroner, alle pedagoger får da nyhetsbrevene.

Les om medlemskap her.