Nettvett ved nytt skoleår

Det er forskjell på en niåring og en femtenåring, du må vurdere hvilke av tipsene under som passer for ditt barn.

(Foto: Shutterstock / BGStock72)

1) Start med primærbehovene

Nettvett starter med primærbehov som søvn, mat og kjærlighet. Med for eksempel nok søvn er det mindre risiko for at man er irritabel og skriver noe man angrer på etterpå.

Når barn har med seg nettbrettet eller telefonen på sengen, kan det bli mange avbrudd i løpet av natten når det tikker inn meldinger. Eller så fristes man til å se litt for mange episoder av en serie før lyset slukkes.

Et enkelt grep for å få mer søvn, er rett og slett å ikke ta med telefonen eller nettbrettet på sengen. Gå til innkjøp av en klokkeradio eller vekkerklokke.

Barn er forskjellige. Har ditt barn vært i aktivitet ute hele dagen, kan det være fint å roe det ned med å lese en bok på nettbrettet ved leggetid. Har barnet derimot spilt stressende spill i flere timer og er blitt giret opp, kan det være greit å skru av skjermen en times tid før man skal sove.

Får barna dine søvnen de trenger?

Gode råd om skjermbruk og søvn.

Har barnet god selvfølelse, er det lettere å stå imot nettpress, for eksempel mas om å sende nakenbilder av seg selv. Man makter også bedre å håndtere upassende oppførsel fra andre. Gir du barnet mer positiv oppmerksomhet, kan selvfølelsen øke. Skjermfrie middager i fellesskap kan være et godt grep i den forbindelse.

2) Snakk på nytt med barna om nettvett

Helst bør foreldre snakke om nettvett året rundt, men et nytt skoleår er en god anledning til å repetere eller gå grundigere til verks. Her er noen tips:

Være grei: Forklar barna hva som er greit å si på nettet og hva som ikke er greit. Snakk om hvordan man kan chatte eller kommentere på en positiv måte.

Norsk lov: Fortell at norsk lov også gjelder på nett og mobil, og at nettmobbing er helt uakseptabelt.

Spørre først: Repeter at barna (og voksne) alltid må spørre om lov før de deler bilder, film eller informasjon om andre.

Privat: Snakk om hva som bør være privatliv både for barnet og resten av familien.

Ukjente: Be barna være kritiske til venneforespørsler fra folk de ikke kjenner.

Litt kjente: Minn dem på at de ikke må starte privat chat med personer de kun kjenner fra nettet eller spill. Det er vanlig med chat i spill, men da er det gjerne flere som deltar. Hvis noen ber barnet gå over i en annen kanal der bare de to kan snakke, bør alarmen gå. Foreldrene må i tilfelle først sjekke hvem personen er.

Nakenhet: Forklar at barna aldri må kle av seg på bilder, i filmer og i direktesendinger. Når barna blir ungdommer, har fagpersoner mer nyanserte råd. Minn barna i det minste om at risikoen er stor for at nakenbilder kan bli spredd selv om man stoler helt på den man sender til, for det er lett at venner eller søsken skaffer seg tilgang til telefonen eller maskinen og er ute etter å tulle.

Barnevaktens startside om nakenbilder.

Bryte kontakt: Fortell at barna skal si fra til en voksen og bryte kontakten dersom de ikke liker ting som blir sagt eller ser upassende bilder og filmer som blir delt. Minn dem også på at voksne eller andre barn noen ganger forsøker å få viljen sin gjennom smiger eller trusler.

Blokkere: Gå gjennom appene og telefonene og vis hvordan barna kan blokkere og rapportere andre brukere.

Bevis: Vis hvordan barna kan lagre bevis med skjermbilder ved trakassering og dårlig oppførsel.

Samarbeid: Si at det er greit å komme til deg med små og store utfordringer og at du ikke skal ta telefonen fra dem hvis de skal fortelle om noe negativt.

Penger: Lag regler for hva barna skal gjøre dersom de ønsker å kjøpe et produkt eller en tjeneste på nettet, i et spill eller inne i en app. Det kan finnes et sosialt press om å bruke penger i spill for å kle opp spillfigurene eller for å bli bedre i spillet.

Aldri dele passord: Noen barn deler passord for å bevise at man er bestevenner eller for å hjelpe hverandre med datatekniske spørsmål når de sitter i hvert sitt hjem. Men fortell barna at de aldri skal dele passord med noen, med mindre det er avtalt å opprette og dele på en spillprofil med en venn man kjenner.

På skolen finnes det mye informasjon bak elevens passord, snakk med både barna og lærerne om hvordan man kan skjule inntastingen for sine medelever og hvordan man kjapt kan låse maskinen når man skal ha friminutt eller må på WC. Enkelte medelever kan dessverre finne på å tulle, hevne seg eller mobbe via passord som åpner for e-poster, oppgaver og chat.

Forklar at man bør unngå lette passord som fotballag og navnet på bikkja. Et passord formet som en setning kan være et sterkt passord samtidig som det er lett å huske. «Mammaspillerfotball» er bedre enn «Liverpool» eller «MU».

3) Ta opp nettvett og press på foreldremøtet

Ved begynnelsen av skoleåret er det lurt å snakke med andre foreldre om barnas digitale liv. Hvert hjem kan ha ganske forskjellig holdning til for eksempel aldersgrenser, du kan ikke forvente at alle foreldrene i klassen blir enige. Men det går an å bli enige om at barna skal ta hensyn til hverandres husregler når barna er på besøk fysisk eller digitalt.

Noen ganger kan foreldrene i klassen bli enige om felles regler. Hvis for eksempel ingen av barna starter med et bestemt spill eller en app, så blir det heller ikke noe gruppepress om å bruke appen eller spillet.

Apper som kan sende anonyme meldinger, bør man holde seg unna. Det kan være en regel foreldrene i klassen kan enes om.

4) Hindre upassende innhold

Du kan begrense upassende innhold gjennom en rekke tiltak:

• Benytt en router med foreldrekontroll
• Benytt innholdsrestriksjoner i telefonen, nettbrettet eller datamaskinen
• Skru på begrenset søk i nettleserne
• Be skolen installere filter
• Last ned appen Youtube Kids for barn opp til omkring 9 år.
• Se gjennom nye apper og spill som barna ønsker å laste ned
• Forklar barna hvilke lenker man ikke bør trykke på

Barnevaktens startside for tryggere innstillinger.

Sjekkliste ved nedlastning av apper

5) Lær deg aldersgrensene

Sosiale medier kan ha en absolutt aldersgrense på 13 år som foreldre ikke kan samtykke seg rundt. Yngre barn oppretter derfor ofte konto ved å registrere seg som eldre enn de er for å få brukerkonto. Dermed bryter de vilkårene i appen. Det betyr at barnet kan få tilgang til innhold som er ment for en eldre aldersgruppe.

Det er viktig at yngre barn har privat profil, altså ikke en profil som alle andre brukere kan kontakte, og at de kun legger til venner som de vet hvem er, og ikke «venner» som de kjenner kun fra nett og spill.

Språk, temaer og henvendelser på sosiale medier kan være langt over grensen for hva et barn bør involveres i. I mange apper er det også redaksjonelt innhold som en del foreldre vil mene er dårlig påvirkning. I appene finner man blant annet influensere, algoritmestyrt reklame og ulovlig reklame.

Det er tre aldersgrenser: Anbefalt alder, personvernalder og vilkårsalder. Lær deg forskjellen på dem slik at du vet hva slags aldersgrense som er oppgitt i app-reklamen.

• Den anbefalte alderen gis av app-butikken eller av en merkeordning. Den handler ikke om barnet behersker appen eller ikke, men om appen er skadelig. Den anbefalte alderen er frivillig å følge, for den står ikke i vilkårene eller i loven.
• Personvernalderen er noe app-selskapene må følge, de har ikke lov til å samle inn personopplysninger fra barn under 13 år uten samtykke fra foreldrene. Men samtykke-muligheten er spilt av banen av appenes egne vilkår som sier at barn under 13 år ikke får lov til å bruke appen. Ser du aldersgrensen 13 år knyttet til en app, betyr det altså ofte at appen samler inn personopplysninger og at barn under 13 år ikke har lov til å bruke appen.
• Vilkårsalderen finner du i den lange teksten med vilkår for å bruke appen. Å eventuelt bryte vilkårsalderen, blir et etisk spørsmål. Men vilkårsalderen gir også et signal om hvilke aldersgrupper som ikke bør bruke appen fordi innholdet ikke er beregnet for alle. Vær også klar over at en del app-selskaper stenger kontoene til barn som de oppdager har brutt aldersgrensen.

Aldersgrenser i apper uttrykker risiko

Populære apper stenger kontoene til barn under 13 år

Hvilke sosiale apper har absolutt aldersgrense?

Barnevaktens startside om sosiale apper.

6) Snakk om nettmobbing

Her er eksempler på hvordan barn kan bli mobbet:

• Blir holdt utenfor i spill og i sosiale medier.
• Stygge kommentarer.
• Baksnakking.
• Bilder og filmer blir delt uten samtykke.
• Blir filmet i skjul (også livesending).
• Passord oppdages og kontoer misbrukes.
• Falske profiler.
• Anonyme meldinger.

Snakk gjerne med barna om hvordan man bør reagere hvis noen legger ut bilder uten samtykke eller hvis noen kommer med en krenkende kommentar. Barn kan være redde for å si fra til foreldrene fordi de tror at foreldrene vil lage et veldig oppstyr med de involverte eller at foreldrene vil ta fra barna telefonene. Samtal om dette slik at barna vet hvor de har dere og at det er trygt å komme til dere med sine problemer.

Er det skolens ansvar å hindre nettmobbing?

7) Be om mer informasjon om den digitale skoleløsningen

For å kunne gi barna dine gode råd til deres digitale liv, må du vite mer om skolens dataløsninger for undervisning. Vær klar over at noen ganger kan andre foreldre se hva ditt barn skriver i skoleløsningen. Det gjelder når 2-3 elever deler et dokument i et gruppearbeid og en av elevene sitter hjemme med lekser og får hjelp av foreldrene som sitter ved siden av.

En god kjøreregel er å aldri skrive noe stygt om lærere eller medelever inne i de digitale skoleløsningene. For selv om filen er ment for eleven selv i første omgang, kan læreren på et senere tidspunkt spørre om filen kan deles med flere. Eller så kan andre få tilgang til alt eleven har av oppgaver, e-poster og kladder, fordi det er bare et passord som hindrer adgangen.

Be om informasjon fra skolen om hvem på skolen som kan se hvilke av barnets filer og hvordan skoleløsningen virker i praksis med eventuelle filter og hvilke rutiner det er for når foreldrene skal involveres med samtykke. Følger for eksempel skolen aldersgrensene ved bruk av apper, filmer og spill?

Barnevaktens startside om skoleløsninger

Barnevaktens startside om nettfilter på skolen

Spørsmålene som foreldre kan stille om skoleløsningen

Sjekklisten som gjør skolemaskinene tryggere

Vise film i klasserommet

Aldersgrenser for apper og spill i skolen

8) Lær barna hva som er nettsøppel

Mer enn noen gang utsettes barn og unge for et enormt fokus på kropp og utseende fra markedskrefter og medier, og mer enn noen gang er kritisk medieforståelse en viktig ferdighet. Lær barna kildesortering på nett.

9) Repeter: Kildekritikk – kildekritikk – kildekritikk

Det er mange rare påstander på nettet. Kildekritikk bør sitte i ryggmargen.

Barnevaktens startside om kildekritikk

• Ungdomsskolen: Falske nyheter – et undervisningsopplegg. (Medietilsynet)
• 6.–9. trinn: Confident Me – en skoletime for bedre kroppsbilde og selvfølelse. (Barnevakten og Dove)

Her er en artikkel om konspirasjonsteorier.

10) Vær positiv til et liv med spill og apper

Ikke vær bare opptatt av hva som er farlig og at det må lages kjøreregler. Det er svært mye nyttig og moro som barna kan oppleve digitalt. Følg gjerne med på anmeldelsene fra Barnevakten, lær deg hvilke spill og apper som bidrar med noe bra. Vis positiv interesse for barnas digitale liv slik at de ikke bare forbinder dine tips og råd med forbud og formaninger. Spill gjerne med barna.

Les enda flere tips: Informasjonspakke om skolestart og nettvett.

(Denne artikkelen ble første gang publisert 8. august 2019 og ble sist oppdatert 2. august 2022.)

Hold deg oppdatert om nettvett

Bli gjerne medlem av Barnevakten, så får du ukentlige tips og råd og varsel om nye trender blant barna.

Les om medlemskap i Barnevakten her.