Stortingsmelding om barn og digital kultur

Stortingsmelding 18 tar opp barn og kultur, men også barn og unges digitale liv. Regjeringen skal lage en nasjonal strategi og samordne arbeidet slik at barnas oppvekst blir tryggere.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSkjermtid, Sosial på nett, Spilling, Tv/film

Stortingsmelding 18 (2020-2021) har denne tittelen: «Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.»

I kapittel 4 tar meldingen også opp barn og unges digitale liv.

I meldingen finner du mange opplysninger fra undersøkelser blant barn og foreldre.

Konklusjonen er at regjeringen vil:

  • legge frem nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.
  • samordne innsatsen på feltet ved å gi barne- og familieministeren et overordnet koordineringsansvar.
  • gi Medietilsynet ansvar for å koordinere innsatsen på det utøvende, publikumsrettede nivået.

Her er noen glimt fra Stortingsmelding 18, del 4:

På side 159 vises en tabell over muligheter og risikoer for barn og unge:

Muligheter:

  • Utdanning og digitale ferdigheter.
  • Demokratisk deltakelse og digitalt borgerskap.
  • Krativitet og utfolde seg selv.
  • Identitet og sosiale nettverk.

Risikoer:

  • Kommersiell risiko.
  • Aggressivitetsrisiko.
  • Seksuell risiko.
  • Risiko knyttet til verdier og holdninger.

Tabellen har flere kolonner og er hentet fra EU Kids. I kolonnene står det eksempler, slik som sporing, mobbing, falske nyheter, «kontakt med andre som deler samme interesse» og så videre.

Stortingsmeldingen minner så leserne om at digitale ferdigheter ble innført som én av fem grunnleggende ferdigheter i skolen fra 2020.

«Digital dømmekraft, kjeldekritikk, kritisk tenking og digital tryggleik er sentralt i dei digitale ferdigheitene og inngår på forskjellige måtar i ulike læreplanar for fag.»

Meldingen tar opp barns rett til ytringsfrihet og informasjon. Her nevnes både Grunnloven, barnekonvensjonen og menneskerettighetene.

Regjeringen er bekymret over hvor barn og unge leser nyheter: «Dette tyder på at ungdom bruker sosiale medium som ei primærkjelde til nyheiter, med dei utfordringane det kan bringe med seg med tanke på falske nyheiter, ekkokammer og eit nyheitstilfang som blir styrt av algoritmar.»

Når det gjelder helse og identitet bruker staten grep for å få ut sitt budskap:

«Samtidig kan barn og unge også lett komme over helseskadeleg informasjon, slik det står om i punkt 13.2.3.3 nedanfor. Staten har moglegheita til å sikre informasjon av høg kvalitet digitalt, direkte til dei unge, for eksempel ved å skreddarsy informasjon til profilane dei unge har i sosiale medium. Eit viktig element i dette arbeidet er utviklinga av DigiUng. Det er eit samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet og Direktoratet for eHelse som skal levere lett tilgjengeleg og kvalitetssikra informasjon, rettleiing og tenester til ungdom, gjennom eit heilskapleg digitalt tilbod på tvers av sektorar.»

Som mulige tiltak for en bedre digital oppvekst nevner regjeringen både lover, kompetanse og subsidiert innhold (13.2.3.4):

  • juridiske rammer for å produsere og formidle innhold for, av og med barn og unge.
  • produksjon og formidling av kvalitetsinnhold til barn og unge.
  • utvikle kompetanse hos barn «for å kunne delta aktivt og ansvarleg, samtidig som dei navigerer trygt i eit spennande og krevjande digitalt landskap».

«I tillegg jobbar myndigheitene for at foreldre og vaksne som jobbar med barn, har tilstrekkeleg kunnskap og rettleiingsmateriell, at digitale tenesteleverandørar følgjer regelverket og tek eit samfunnsansvar for dei yngste brukarane av tenestene sine, og at opplæringa gir barn og unge grunnlag for å meistre det digitale livet.»

Meldingen viser denne figuren for å gi en oversikt over departementer, etater og tilknyttede virksomheter som deltar i arbeidet for en tryggere digital oppvekst. Meldingen forklarer så ansvarsområdene.

Regjeringen forteller også at det er ideelle organisasjoner og profesjonelle aktører som bidrar:

«Mange ideelle organisasjonar arbeider også med det digitale livet til barn og unge, inkludert Barnevakten, Redd Barna, Raudekrossen og UNICEF (United Nations Children’s Fund). I tillegg til ideelle organisasjonar er det òg ei rekkje profesjonelle aktørar, organisasjonar og selskap som arbeider med spørsmål knytte til det digitale livet til barn og unge, inkludert IKT-Norge, Lær Kidsa Koding, Sopra Steria og Telenor AS.»

Regjeringen skriver at det er behov for samordning:

«Trass i betydeleg innsats og mange tiltak frå ei rekkje aktørar manglar feltet ei tydeleg prioritering, ansvarsfordeling og koordinering. Det finst heller ikkje noka strukturert måling av kva effektar dei ulike statlege og private tiltaka gir. Per i dag er det ikkje eitt departement som har eit overordna ansvar for statleg innsats på barn og medie-feltet. Dei ulike statlege verksemdene som har verkemiddel på området, er organiserte under ulike departement, og samarbeidet departementa imellom er ikkje rigga for å sikre ein koordinert og felles innsats. Dei ulike aktørane tek ikkje utgangspunkt i eit felles kunnskapsgrunnlag, og det blir ikkje gjort nokon felles vurderingar av kor det er størst behov for tiltak, eller kva slags tiltak som gir effekt. Per i dag finst det heller ikkje nokon felles struktur for korleis iverksette tiltak skal evaluerast, eller eit system for korleis resultata kan nyttiggjerast i det vidare arbeidet. Sjølv om det blir gjennomført mange gode tiltak og enkeltinitiativ, er hovudbiletet derfor at feltet er fragmentert og innsatsen er springande.»

Medieskadeutvalgets anbefaling er ikke å innføre flere lover for å beskytte barn, men at man må samordne arbeidet samt ha en helhetlig strategi og at ansvaret ligger i ett departement.

Regjeringen går inn for «ein styrkt og betre samordna innsats for den digitale kvardagen til barn og unge. Ein slik innsats må basere seg på ei felles kunnskapsplattform, prioritering, koordinering og evaluering av tiltak.»

«Å samordne betre kan òg bidra til at innsatsen til det offentlege står fram som kunnskapsbasert og kvalitetssikra – slik at foreldre, lærarar og andre som har ansvar for å bidra til ein trygg digital oppvekst for barn og unge, kan stole på at dei får gode, oppdaterte og konsistente råd og rettleiing.»

«Utviklinga når det gjeld internettrelaterte overgrep, er så urovekkjande at regjeringa i løpet av våren 2021 vil lansere ein eigen strategi om denne problematikken.»

Regjeringen foreslår å lage ein nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst med tydelege mål og tiltak. Det skal jobbes mer systematisk med:

  • å hente inn kunnskap
  • forske mer
  • oppdatere og utvikle rådene, rettledningene og andre tiltak
  • hjelpe med kunnskapsdeling på tvers av aktører og sektorer
  • etablere gode standarder for å evaluere effektene av innsatsen

«Det er nødvendig å behalde og vidareutvikle eit breitt engasjement der mange ulike aktørar, både offentlege og andre, bidreg med kunnskapsinnhenting og tiltak»

Regjeringen mener det er for mye synsing:

«Barn og den digitale mediekvardagen deira er eit felt som framleis i stor grad er prega av synsing, følelsar og usikkerheit – ikkje berre blant foreldre, men òg blant politikarar og myndigheiter. Mange fagpersonar som jobbar med barn og unge, har fått utdanninga si før internett ble allment tilgjengeleg, og det er òg ein stor andel ufaglærte i både frivillig sektor og ulike tenester som har i oppgåve å jobbe med barn og unge.»

Allerede i 2001 var flere departementer engasjert i å få til et felles arbeid, dette har pågått på ulikt vis frem til i dag, se beskrivelse i stortingsmeldingen.

Regjeringen har lagt denne arbeidsfordelingen:

  • Koordinerende ansvar: Barne- og familiedepartementet.
  • Utøvande, publikumsrettet nivå: Medietilsynet

«Regjeringa meiner det er nødvendig å vekkje til live det interdepartementale samarbeidet. Ein viktig føresetnad for å få ei varig styrking av samarbeidet er at eitt departement får eit koordinerande ansvar for feltet. Ansvaret blir lagt til Barne- og familiedepartementet, som har det overordna ansvaret for oppvekst- og levekåra barn og unge har.»

«Regjeringa vil leggje ansvaret for å koordinere innsatsen på det utøvande, publikumsretta nivået til Medietilsynet. Medietilsynet er forvaltningsorganet staten har på mediefeltet, og har blant anna som formål å tryggje barn og unge i den digitale kvardagen og ruste barn til å bli kompetente mediebrukarar. Medietilsynet har mange års erfaring med arbeid med Barn og medier-undersøkinga, råd, rettleiing og andre tiltak innanfor barn og medium-feltet og har gjennom tilsynsansvar etter biletprogramlova30 og kringkastingslova31 lovpålagde oppgåver relaterte til å beskytte barn og unge mot skadeleg medieinnhald.»

«Ei koordinerande rolle vil inkludere

  • ansvar for å utvikle og implementere den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst i samarbeid med andre direktorat
  • koordinering av aktivitetar og tiltak som skal bidra til å nå måla
  • rapportering på om måla som ligg i den nasjonale strategien, blir nådde
  • å sørgje for at nødvendig kunnskap og innsikt blir henta inn, samla og gjort tilgjengeleg både for myndigheitene, aktørar som jobbar med barn og unge, og for befolkninga elles
  • overordna ansvar for å følgje med på og løfte fram sentrale utviklingstrekk når det gjeld det digitale livet til barn og unge, og peike på område som krev ei form for innsats/tiltak
  • ansvar etter oppdrag om å følgje opp enkelte strategiar/tiltak på området, sjå strategien mot internettrelaterte overgrep

Det kjem til å bli etablert eit ekspertråd beståande av representantar frå etatar og verksemder dette vedkjem, som kan hjelpe tilsynet med å vurdere utfordringsbiletet og utvikle effektive tiltak. Rådet kan ta utgangspunkt i – og byggje vidare på – det eksisterande fagrådet (Advisory Board) til Safer Internet-senteret. Rådet fungerer i dag som eit rådgivande organ for det faglege arbeidet i senteret og har per i dag medlemmer frå Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet, Barneombodet, Kripos, Universitetet i Oslo, Kors på halsen (Raudekrossen) og Forbrukartilsynet. Eit slikt nytt råd kan elles modellerast på tilsvarande råd i andre land.33

For å oppnå ein effektiv og målretta innsats er det ikkje minst viktig at barn og unge har innsikt i og kan medverke i arbeidet.»

Stortingsmeldingen nevner Tiktok ni ganger, Instagram én gang, NRK 5o ganger, Snapchat én gang, aldersgrense to ganger, algoritme tre ganger, digital 223 ganger og Youtube ni ganger.

Meldingen inneholder derimot ikke disse ordene:

Mer informasjon

I tillegg til regjeringens omfattende beskrivelser i stortingsmeldingen, finner du mye informasjon på Barnevaktens nettsider når det gjelder barns digitale liv. Stortingsmeldingen nevner for eksempel ideen om spillerom. Det kan du lese om på Barnevaktens nettsider her.

Regjeringen nevner også Tiktok, les deg gjerne opp på Tiktok ved hjelp av Barnevaktens mange artikler om Tiktok.

Barnevakten har fakta, tips og råd om de fleste utfordringer som barn, unge og foreldre står overfor digitalt, alt fra deling av nakenbilder til tryggere innstillinger. Bruk søkefeltet eller menyen. Eller bare bla deg gjennom artiklene.

Les også:

Bli medlem: Nettvett er et svært omfattende og ofte ferskvare. En enkel løsning for å makte følge med, er å bli medlem i Barnevakten og få tilsendt fakta, tips og råd hver uke, samt få tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.

Lurer du på hva Barnevakten er? Les her og her.