Ungdom synes at det er ukult å scrolle for mye på mobilen

Samtidig som det kan være vanskelig å legge bort mobiltelefonen, har det lite status blant unge å sitte for mye på skjerm. Dette forteller forsker Mehri Agai som er tilknyttet forskingsprosjektet Digitox.

Selv om sosiale medier og underholdningsapper er laget for å fange brukerens oppmerksomhet, er ikke dette den viktigste årsaken til at unge sitter mye på mobilen, ifølge doktorgradsstipendiat Mehri Agai ved Universitetet i Bergen. Hennes forskning blant videregående elever viser at unge har et ambivalent forhold til mobilbruk.

– Unge har et behov for å oppleve tilhørighet. Jevnaldrende blir derfor en viktig drivkraft for å tilbringe tid på sosiale medier. Ungdommen i mitt datamateriale kjenner på et krav om å måtte være tilgjengelige. Og dersom de ikke svarer tidsnok på meldinger, kan de oppleve sosiale sanksjoner, for eksempel ved at andre blir lei seg eller sure fordi de føler seg ignorert, forteller Agai.

Foto: Janne Biedilæ Bjørgan

Snapstreaks på Snapchat der man må utveksle meldinger daglig, eller algoritmestyrt innhold på Tiktok er mekanismer som er designet for å holde på interessen til brukeren. Men det er frykten for å gå glipp av det sosiale som rammer ungdommene mest.

Mange unge ønsker seg mindre skjermtid

– Samtidig ser vi en økende motbevegelse om det å måtte være kontinuerlig påkoblet. Det er ikke kult å bare være på mobil hele tiden, og mange unge ønsker seg mindre skjermtid. De opplever mobiltelefonen som invaderende i sitt liv, sier Agai.

Doktorgradsstipendiaten presiserer at hennes funn stammer fra dybdeintervjuer med ungdom fra 16-årsalder, og at materialet ikke er stort nok til å si noe om dette er generelle tendenser blant ungdom.

Bortkastet tid og ensomhet

Unge selv opplever mobiltelefonen som en tidstyv, og mye scrolling forstås som bortkastet og innholdsløs tidsbruk. I tillegg finnes det de som ønsker å legge bort mobiltelefonen av andre årsaker. For eksempel når noen synes at det går for langt når de begynner å sammenligne seg selv med andre på sosiale medier.

– Mange av de jeg har intervjuet føler seg ambisiøse og ønsker mye for seg selv og sine liv. De ønsker å være produktive og føler at mobilbruken går på bekostning av dette, forteller Agai.

Det er ikke sett på som positivt når noen sitter mye på mobiltelefonen

I friminuttene er det ikke sett på som positivt når noen sitter mye på mobiltelefonen.

– En av ungdommene forklarte at en som bare sitter på mobiltelefonen, er ikke nødvendigvis opptatt med noe. Det handler heller om ensomhet eller at noen er sjenert. Av en eller annen grunn velger denne personen å skjule seg bak mobiltelefonen, sier Agai.

Snapkartet som er en funksjon i Snapchat hvor man kan se venners posisjon på et kart, er en annen form for statusindikator blant unge.

– Dersom man ser at noen er mye hjemme i helgene, antas det at vedkommende sitter mye på skjerm. Det har større status å være sammen med venner fysisk, forteller Agai.

Strategier for å koble av

Samtidig som unge trekkes mot mobiltelefonen, er det også noen som finner strategier for å ta pauser fra skjermen, ifølge Agai.

– Det er ingen som sletter en app eller legge bort mobiltelefonen fullstendig. I stedet kan vi snakke om taktiske former for regulering til eget behov, forteller Agai.

Blant annet velger noen å:

  • Slutte å følge personer på sosiale medier som gjør dem opprørte, for eksempel en influenser
  • Trykke «liker» på videoer de ikke er interessert i for å manipulere Tiktok-algoritmen til å sende mindre, fengende innhold
  • Ikke svare så raskt på meldinger for å lage pusterom
  • Ikke gå inn på meldinger for å lese dem, slik at andre ikke får notifikasjon om at man har sett en melding

– Samtidig snakker vi her om å legge bort mobiltelefonen for noen timer, ikke i ukesvis, presiserer Agai.

Påvirkes av foreldrene

Familiens forhold til skjerm, ser også ut til å ha påvirket unges holdninger i senere alder, forteller Agai.

– Det handler om sosioøkonomisk kapital og hva foreldrene klarer å stille opp med. Unge får internalisert en måte å omgås med skjerm på fra barndommen av. For eksempel at det ikke skal være skjerm ved måltider, eller at man ikke skal dra frem mobilen når man ser på film eller er på tur. Dette er ikke en bruk unge går aktivt inn for selv, men holdninger som de får internalisert fra foreldrene, mener Agai.

Unge får internalisert en måte å omgås med skjerm på fra barndommen av

Hun trekker frem at foreldre med god økonomi oftere har råd til å betale for aktiviteter som fører til at unge er mindre på skjerm.

– Ungdommene som ønsker å være produktive har gjerne en hobby som de ønsker å investere tid og energi på. Det kan være fritidsaktiviteter som koster en del, deriblant tennis, svømming og ski. Andre ungdom ønsker å koble av fordi de blir emosjonelt overveldet av det som skjer på mobilen. Ofte er dette ungdom som ikke har noen spesielle fritidsaktiviteter som de holder på med ved siden av, sier Agai.

Unngå pekefinger og skam

Doktorgradsstipendiaten mener at det er gode grunner til å unngå å pålegge unge skam, selv om man kan bli frustrert over tiden de bruker på mobiltelefonen.

– Samfunnet har blitt stadig mer digitalisert. Det forventes at man skal være tilgjengelig på digitale tjenester, og noen av ungdommene opplever skolens læringsplattformer som invaderende. Blant annet når læreren kan få tak i dem når som helst, påpeker Agai.

Høy skjermbruk er ikke alltid egenvalgt av ungdommen selv

– I min ungdomsgenerasjon hang jeg opp plakater på rommet for å markere min identitet. Nå foregår mye av denne identitetsbyggingen digitalt, for eksempel når unge liker en video, sjekker inn et sted med mobiltelefonens GPS eller tar en selfie med bestemte personer. Sosiale medier er blitt en plattform for digital selvrepresentasjon. Dersom foreldre kommer med pekefinger og skam er det viktig å huske at det er en grunn til at unge bruker mobiltelefonen som de gjør. Det er her samhandlingen med venner skjer, og da må vi huske årsaken, ikke bare telle antall timer på mobilen, mener Agai.

Hun legger til: Derfor er det viktig å vise nysgjerrighet omkring ungdommens mobilbruk. Man må forsøke å forstå de underliggende årsakene til bruken. Klart det er lov å sette regler og rammer, men vi må møte ungdommen på en måte som ikke bare er basert på vårt eget standpunkt og holdning til skjermbruk.

Les også

Foto: hovedbilde / SB Arts Media