Har barnet ditt et usunt forhold til dataspill?

I de siste årene har det dukket opp hjelpelinjer og behandlingssteder for personer som har utviklet et problematisk forhold til dataspill. En av de som møter berørte, er sosionom og spesialrådgiver Magnus Eidem ved KoRus Øst.

Vi ønsker ikke å svartmale dataspill. Det er en positiv hobby for veldig mange unge mennesker. Overskrifter av typen «dataspill er den nye narkotikaen» er bare med på å forsterke foreldres skepsis og bekymring for barnas spilling. Rusmidler tar liv, det gjør jo ikke dataspill. Samtidig kan dataspill i visse tilfeller bli vanedannende og altoppslukende for noen, sier Eidem.

96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9 til 18 år spiller spill, ifølge Medietilsynets undersøkelser (Barn og Medier: 2018). Under en prosent av befolkningen utvikler spillproblemer, ifølge Eidem.

På den ene siden er dataspillene laget slik at man skal bli «hekta». Man skal bli fristet til å stadig komme tilbake til spillet for å fortsette progresjonen og komme videre i spillet. Enda mer betydningsfullt er allikevel sårbarheten i barnet eller ungdommen. Det er ikke nødvendigvis nok i seg selv at et spill er vanedannende for at det skal bli et problem. Spillavhengige har som oftest en sårbarhet i seg, og den kan være sosial, psykologisk eller biologisk. Dette er også noe internasjonal forskning viser til, som eksempelvis ensomhet eller at man ikke er tilfreds med livet, sier Eidem.

Tegnene på spillproblemer

Det er ikke bare tid vi ser på når det er snakk om problematisk spillatferd, sier Eidem. Og en som har stor lidenskap for spill kan ha høy tidsbruk uten at det direkte dreier seg om spillproblemer.

Man må i tillegg se på hvordan barnet eller ungdommen har det med seg selv. Hva er motivasjonen bak spillingen? Er det vanskelig å regulere spilletiden? Går det utover relasjoner til venner og familie? Påvirker det søvn, skole, lekser, fritidsaktiviteter? Da bør det kanskje lyse i noen varsellamper. Men det er sammensatt og man må se på barnet og spillingen helhetlig, sier Eidem.

Barn og unge som får store problemer trenger ofte hjelp for å finne tilbake til balansen i livet, sier Eidem. Mens det i pengespillavhengighet går utover den berørtes økonomi, er tiden konsekvensen dersom dataspill blir en altoppslukende aktivitet.

Dersom man får en reell bekymring for barnet sitt, er det viktig å først komme i dialog. Start med å anerkjenne de positive sidene av spillingen og forsøk å forstå hvorfor barnet ditt liker å spille. Så er det nødvendig å sette gode rammer for spilling, og dette bør starte tidlig fra barna er små. Det skal ikke være fritt frem med spilletid, og det er ikke nødvendig å ha med mobiltelefoner og nettbrett inn på soverommet. Da blir det fristende å spille også på nattestid. Så må man også ha noen konsekvenser ved avtalebrudd, sier Eidem.

Forebygging er viktig

Tidlig forebygging med grenser og husregler når det gjelder tidsbruk og aldersgrenser på spill er gode tiltak, mener Eidem. – Start tidlig. Det er vanskelig for barn å selv regulere noe som er så morsomt som dataspill så man bør ha klare retningslinjer fra tidlig av. Det er spesielt vanskelig å skulle begynne å regulere barnets spilling i ungdomsårene dersom det har vært frie tøyler fra før av, sier Eidem.

Omtrent seks av ti foreldre mener at de kjenner til innholdet i spillene barna spiller (Barn og Medier: 2018), og Eidem mener at flere foreldre bør vise denne type interesse.

På lik linje som foreldre engasjerer seg på podens fotballkamp, bør man også interesse seg når barnet spiller dataspill. Hvem har du spilt med i dag? Hvordan gikk det? Var du fornøyd meg egen prestasjon? Det handler om å anerkjenne dataspill som en verdifull hobby for barna. Ved å få til en dialog er det også enklere å regulere spillingen i etterkant. I tillegg bør man vite litt om hva spillene handler om. Også bør man som forelder stille krav til husarbeid og lekser, samt andre gjøremål som barna må gjøre før de får lov til å spille. Det er jo tross alt den voksne som bestemmer og setter grenser hjemme, sier Eidem.

Bedre med ti sure mødre enn bare en

Foreldre kan også bruke foreldremøter og andre arenaer der de møtes for å samarbeide og lage felles rammer for barnas spilling. Dette gjelder både for aldersgrenser og tidsbruk. Hvis man klarer å holde en felles linje, så kan det være enklere enn om man står alene. En mor fortalte meg at det var lettere å være den sure mammaen som sa nei når de andre mødrene gjorde det også, sier Eidem.

Rådgiveren opplever også at mange unge foreldre i dag selv har vokst opp med spill og derfor naturlig har en aksept for barnas spilling. De vet også en del om hva spillene handler om, og unngår å slippe barna til de drøyeste spillene med høy aldersanbefaling.

Les mer om barn og spilling

Foreldre bør spille med barna
Spiller barnet for mye?
Chat om spilleavhengighet
Faresignaler ved overdreven spilling
Hva er problemene bak spillingen?