Statsministeren vil ha ID-sjekk av alderen i sosiale medier

Det er bare noen dager siden to ministre kom med en oppfordring til alle foreldre om å følge de aldersgrensene som allerede finnes.

Nå øker regjeringen skytset med å love at det kommer en lovpålagt aldersgrense høsten 2024 og at regjeringen også planlegger en ID-sjekk, og videre at det skal bli strengere regler for hva sosiale medier kan servere tenåringer. Statsminister Støre forteller dette i intervju med NRK.

Det kraftigste verktøyet for å beskytte barn på nettet, er lovpålagt ID-kontroll av alderen. For hvis barn under aldersgrensen ikke slipper inn i sosiale medier, da tar de heller ingen skade av sosiale medier. Dette grepet er omdiskutert, både Datatilsynet og Forbrukerrådet er skeptiske. De andre grepene er det mindre debatt om.

Spørsmål: Hva er forskjellen på dagens aldersgrense og lovpålagt aldersgrense?

Dagens aldersgrense finnes i vilkårene til appene, de har stort sett lagt seg på 13 år i vilkårene. Dette er ikke «anbefalt aldersgrense» som foreldre har rett til å samtykke seg rundt. Anbefalt aldersgrense er noe som nettbutikker og organisasjoner formidler og som foreldre står fritt til å følge. Men vilkårsgrensen har man ikke rett til å bryte. På den måten er det allerede en absolutt aldersgrense på 13 år for benytte sosiale medier.

Forvirringen angående foreldresamtykke gjelder personvernreglene som sier at apper ikke kan hente persondata fra barn yngre enn 13 år, med mindre appene får samtykke fra foreldrene. Men denne samtykkemuligheten har appene stengt med sine vilkår der aldersgrensen er satt absolutt. Og det har appene lov til, fordi vi har fri avtalerett i Norge.

Altså: Ingen barn under 13 år har i dag rett til å benytte de store sosiale mediene.

Hva skal man da med en lovpålagt aldersgrense? Dersom en ny lov sier at det er forbudt for barn under en viss alder å benytte sosiale medier, vil det gi foreldrene mer pondus til å si nei til barn som vil bryte vilkårsalderen. En lovpålagt aldersgrense vil også legge større press på appene til å ikke slippe inn barn under en bestemt alder. I tillegg vil en lovpålagt aldersgrense også gi flere anledninger til å sende bøter til app-selskapene.

Til NRK uttaler Støre at han ønsker strengere regulering av algoritmer som er konstruert for å holde på barnas interesse.

Med en lovpålagt aldersgrense kan man i prinsippet også legge inn ulike aldersgrenser for ulike funksjoner, uten at Støre nevner dette i intervjuet. Det er det New York nå har bestemt. Den amerikanske delstaten vil med en ny lov begrense feeden hos brukere under 18 år.

Spørsmål: Hva er fordeler og ulemper med ID-kontroll i sosiale medier?

I tillegg til en eventuell lovpålagt aldersgrense, som kommer i tillegg til de allerede eksisterende personvernreglene og vilkårene, kan man innføre ID-sjekk av alderen.

Fordeler:

• Færre barn utsettes for skadelig innhold som porno, krigsinnslag, reklame som påvirker selvfølelsen, propaganda som gir feil virkelighetsforståelse,  pedofile og svindlere.
• Det blir lettere for appene å følge lovene samt tilpasse innholdet etter barnets alder.
• Det blir færre falske profiler.

Ulemper:

• Alle, også voksne, må frem med e-ID på nettet for opprette konto eller logge seg inn.
• Retten til å være anonym på nettet blir svakere.
• Risiko for ytterligere innsamling av persondata, enten via selve ID-sjekken eller som følge av den.
• Risiko for enda sterkere påvirkning fra appene når de er helt sikre på hvem du er og kan samkjøre sine egne persondata med andre registre som også er helt sikre på hvem du er.
• Enkelte grupper kan bli ekskludert fordi de ikke har ID som kan benyttes.
• Barn mister noe kontakt med venner og familie.
• Barn kan oppsøke verre medier enn de store sosiale mediene.

Aldersverifisering fjerner ikke barns rett til deltakelse, informasjonsinnhenting og ytringsfrihet. For barn under 13 år har ikke i dag disse rettighetene i sosiale medier, for det har appenes vilkår allerede stengt for. En aldersverifisering sørger kun for at appenes vilkår faktisk blir fulgt.

Dersom en lovpålagt absolutt aldersgrense settes høyere enn 13 år, altså høyere enn appenes vilkår, da kan man si at den reduserer en del tenåringers mulighet til deltakelse, informasjonsinnhenting og ytringsfrihet.

Les mer her.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / dilyaz.)