Reagerer på mobbefenomen i sosiale medier

EXPOSED-KONTOER: Barn og unge oppretter anonyme kontoer med mål om å mobbe og trakassere andre. Her deles det manipulerte bilder og nakenbilder. Politibetjent ved forebyggende enhet i Moss oppfordrer de som deler, til å tenke seg om.

Politibetjent Marianne Irene Holm ved forebyggende enhet i Moss, skrev et engasjerende innlegg som ble delt på Facebook-siden til Politiets nettpatrulje – Øst Politidistrikt. Der kommenterer hun at mobbing og trakassering på nett har fått en annen form enn før.

– Vi hadde jo mobiltelefoner også da jeg vokste opp, men det var ikke de samme kommunikasjonsmulighetene som finnes i dag. Mobbingen skjedde først og fremst fysisk og selv om det var ille, så fikk man i det minste en pause innenfor hjemmets fire vegger. I dag får barn snapper, trusler og mobbing rett inn på mobilen. Det finnes ikke lenger noe frirom for det vonde, og mobbingen er blitt langt mer usynlig for de voksne, mener Holm.

Foto (privat): Politibetjent Marianne Irene Holm.

Politibetjenten er tydelig på at bruken av sosiale medier først og fremst er en gode for barn og unge. En arena der man kan møte venner, dele opplevelser og lære.

– Det har ikke kommet inn et overveldende antall saker til oss, men jeg får respons fra foreldre og lærere om at det skjer mye på nett. Det er fort gjort at temperaturen øker når noen misforstår eller overtolker budskapet på skjerm. Blant annet har vi sett at en konflikt på nett mellom to grupper også kan ende opp i fysiske konfrontasjoner, forteller Holm.

Sprer manipulerte bilder på «exposed-kontoer»

Et fenomen som bekymrer Holm er såkalte «exposed-kontoer» som dukker opp på plattformer som Snapchat, Instagram og Tiktok. Altså kanaler som barn og unge flest bruker.

– Her deles det private nakenbilder, voldshendelser og manipulerte bilder, for eksempel fra en sexscene der hodene på de involverte er byttet ut med noen fra klassen. Ofte drives kontoen av en eller flere administratorer, og for at noen skal få bli med i gruppen, må de gjerne selv sende inn materiale, forteller Holm.

Kontoene kan ha navn knyttet til klassen, skolen eller byen som ungdommene bor i. Gruppene varierer også i størrelse.

– Bare i løpet av sommeren har jeg fått vite at det i Moss har blitt opprettet mellom 15 og 20 såkalte «exposed-kontoer» på sosiale medier. Kontoene opprettes ofte under falskt navn og bildene og videoene lar seg vanskelig spore. Etter at det er opprettet kontoer, brukes de av mange og innhold deles fritt mellom brukere. Det kan oppleves som svært vanskelig for den som er utsatt, sier Holm.

Stadig nye kontoer dukker opp

Selv om de fleste sosiale medier jobber for å fjerne denne type innhold på plattformen, dukker det stadig opp nye kontoer når gamle blir slettet.

– Heldigvis finnes det mange som velger å si ifra og rapportere slike kontoer. Barna kan også ifra til voksne når de ser slike kontoer. Noen tenker kanskje at det dreier seg om å sladre. Men det er egentlig motsatt, for velger man å si ifra, så er man moden og tar ansvar. Det kan hjelpe noen til å få det bedre, mener Holm.

Og for de som velger å delta og dele innhold på slike kanaler, har politibetjenten en klar oppfordring.

– Tenk deg om før du deler. Det kan være en ide å stoppe opp før du trykker på send-knappen. Se for deg hvordan det hadde vært for deg å få samme type melding, bilde eller film hvis det gjaldt deg. Det er lett å bare trykke på publiser eller å videresende noe andre har lagt ut. Men når det først er på nettet blir det der og det er vanskelig å få det bort. Andre kan ta skjermbilder og dele videre, påpeker Holm.

Ber foreldre om å engasjere seg

Politibetjenten oppfordrer også foreldrene til å sette seg inn i hva barna gjør i appene sine og lære barna gode holdninger på nett.

– Reflekter med barna om hvordan det er å bli utsatt for trakassering og mobbing på nett. Ved at færre bruker eller følger disse kontoene, vil det være mindre attraktivt å lage dem. Ungdommene må også være trygge på at de kan komme til de voksne når de trenger noen å snakke med. De må vite at foreldrene hjelper og støtter dem i konflikter som har oppstått. I tillegg er det viktig at vi voksne reflekterer rundt hva vi skriver, deler, følger og liker på nettet. Vi må være gode rollemodeller for barna våre, sier Holm.

Hun anbefaler også foreldre til å alliere seg med andre foreldre og dele erfaringer.

– Vårt fokus i det forebyggende arbeidet er ikke å straffe barn og unge. På den ene siden er loven klar. Å dele bilder eller videoer av noen uten deres samtykke er ulovlig. Det er også straffbart å ta, ha eller dele seksualisert innhold av noen under 18 år. Men det viktigste er at ungdommene skal reflektere og lære noe fra det som har skjedd, forklarer Holm.

Foto: Shutterstock / Burdun Iliya

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.