Er det innafor å gi elevene tilgang til Youtube?

Elevenes digitale rettigheter

Norske retningslinjer sier at skolene må sørge for at elevene:

• Ikke ser skadelig innhold.
• Ikke utsettes for kommersielt press.
• Har et vern mot innsamling av personopplysninger.
• Ikke utsettes for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier.

En undersøkelse viser svakheter i den digitale skolen i Norge, i 100 av 103 kommuner hadde elevene tilgang til innslag som foreldrene oppfattet som skadelige.

Staten har tilsyn med restauranter, kjøretøy, import av trær og mye annet, men Barnevakten kjenner ikke til noe statlig tilsyn som faktisk følger opp apper, vilkår, aldersgrenser og filterbruk på barneskoler og ungdomsskoler.

Kommersielt press i skolemaskinene

Det er den enkelte skoleeier, normalt kommunen, som har ansvaret for å sikre at de lokale skolene følger norske regler som skal beskytte elevene. Kommunene kan tolke regelverket og retningslinjene ulikt, det betyr at en skoleapp kan være tillatt i én kommune og stengt ute i en annen.

Oslo kommune har latt elever fra 5. trinn ha tilgang til Youtube på skolemaskinene. Fra januar 2024 strammet kommunen inn og nå er det kun fra 8. trinn at elevene får tilgang til Youtube. Begrunnelsen er i hovedsak at elevene skal bli mindre distrahert.

På nettstedet Dag og Tid forteller en pappa at Oslo kommune svarte ham slik om kommersielt press: «den pedagogiske nytteverdien av bruken av Youtube (er) vurdert opp mot det kommersielle presset reklame kan medføre».

Åpner loven for en slik liberal tolkning der man godtar kommersielt press for å oppnå noe annet? Vi ba Oslo kommune utdype.

– Osloskolen forholder seg til de retningslinjene som Utdanningsdirektoratet har gitt, og som er beskrevet i Utdanningsdirektoratets veileder om reklame i skole. Mange skoler benytter seg av Youtube fordi det finnes gode læringsressurser der. I våre vurderinger ser vi på hensyn til elevenes personvern og universell utforming, du kan lese mer om det her, svarer Marte Gerhardsen som er direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

Lenken som Gerhardsen viser til, har en tekst som er skrevet av Oslo kommune:

«Det er vurdert at ulempene ved at brukerne utsettes for noe reklame kan veies opp ved retningslinjer for bruk, og at lærere snakker om nettvett.»

Men å «utsettes for noe reklame» er ikke nødvendigvis det samme som «kommersielt press». Det er forskjell på en reklame for hyttevinduer og influensere som snakker om perfekte kropper og hudprodukter i uke etter uke i en algoritmespiral.

Utdanningsdirektoratets veileder skriver det er kommersielt press blant annet når reklamen sier:

• Hva som er attraktivt eller ikke.
• Hvordan jenter eller gutter skal være, kle seg og oppføre seg.
• Hva som er den ideelle kroppen.

Veilederen sier: «Reklamen vil da kunne føre til at eleven for eksempel tror at hun eller han må være eller oppføre seg som menneskene i reklamen, og innretter seg etter dette.»

Veilederen er fra 2009 og kan virke noe utdatert fordi den er skrevet før oppmerksomhetsindustrien tok helt av. Men den sier uansett at skoleeierne er pliktige «til å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier.»

Spørsmålet foreldre kan stille seg og skolen, er om Youtube på elevmaskiner kan bidra til kommersielt press eller ha innslag som «i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier».

Veilederen benytter ordet læringsmiddel og sier:

«Det vil være vesentlig å vurdere om læringsmidlet inneholder reklame som har en uønsket påvirkning enten fordi det påvirker holdninger, verdier og holdninger [atferd] eller fordi det skaper kommersielt press. Et sentralt hensyn som bør trekkes inn i vurderingen er pedagogisk verdi.»

Hva er læringsmiddel? Utdanningsdirektoratet ser ut til å definere læremiddel slik også loven gjør: Middelet skal være utviklet for bruk i skolen.

Youtube-plattformen er ikke utviklet for norsk skole og norske læreplaner. Men enkelte Youtube-videoer kan være det. En mulig tolkning av regelverket kan derfor være slik:

Dersom en bestemt Youtube-video gir knakende god forklaring på fotosyntese, og videoen dessverre også inneholder et kommersielt press eller reklame som kan påvirke holdninger, atferd og verdier, så har læreren likevel mulighet til å be elevene se videoen, dersom videoen har ekstra god pedagogisk verdi.

En slik tolkning sier at man kan godta kommersielt press i enkelte videoer. Det er ikke dermed sagt at regelverket åpner for elevtilgang til resten av Youtube.

Landskapet av regler, rettigheter og plikter i den digitale skolen er ganske så kupert og full av kratt og steiner. Heng på litt til hvis du liker kompliserte forhold.

Har 13-åringer uansett krav på Youtube?

Har 13-åringer uansett rett til å være på sosiale medier? Er ikke aldersgrensen 13 år i loven?

Aldersgrensen på 13 år har to sider:

1. Loven: 13-årsgrensen er i loven rettet mot aktørene, ikke mot barna. Aktører, slik som apper, har ikke lov til  å samle personopplysninger fra barn under 13 år, med mindre aktøren har fått samtykke fra foreldrene. Loven gir altså åpning for at barn under 13 år kan benytte for eksempel sosiale apper, men da må foreldrene si ok.
2.  Vilkår: Aktørene har på sin side ofte satt en absolutt laveste aldersgrense på 13 år i sine vilkår, dette stenger for at barn under 13 år kan bruke appene, selv om foreldrene gjerne vil si ok. Appene har anledning til å sette absolutte aldersvilkår, for vi har fri avtalerett i Norge.

Disse to punktene gir barn fra og med 13 år en åpning for å benytte sosiale medier. Men de har ikke en udiskutabel rett til å bruke sosiale medier, for foreldrene har fremdeles ansvar for oppdragelsen.

Nettstedet Ung drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er det offentliges informasjonskanal for ungdom som kan sende inn spørsmål. En ungdom spør på disse nettsidene om foreldrene kan nekte ham sosiale medier når han er 13 år. Ja, svarer Bufdir, og viser til Barneloven.

Hva med Barnekonvensjonen? Den sier at barn har rett til å få informasjon, samtidig som barn har rett til å beskyttes mot skadelig innhold. Dette kan tolkes til at barn har rett til å følge med i noen medier, men ikke rett til å følge med i hvilke som helst medier eller samtlige medier, for det er fremdeles foreldrene som står for oppdragelsen. Og samtidig har barna altså rett til å beskyttes mot skadelig innhold.

En mulig konklusjon er slik: Når norske skoler gir elever tilgang til Youtube, må skolene i tilfelle samtidig sørge for at Youtube ikke serverer elevene skadelig innhold eller gir elevene kommersielt press. Det betyr i praksis at skolen må benytte et avansert innholdsfilter som kan luke bort skadelig innhold og kommersielt press.

Samtidig kan kommersielt press i enkelte videoer tillates dersom videoen ellers har stor pedagogisk verdi og passer inn i læreplanene. Vel, dette er altså én mulig tolkning av norske regler. Foreldre kan spørre skolen eller kommunen hvordan den begrunner sin tolkning.

Spør gjerne også om skolens filter makter å hindre kommersielt press eller om filteret først og fremst forsøker å stenge for skadelig innhold.

Spør også om det i det hele tatt er noe filter på skolen, for enkelte kommuner mener at det er best at filteret sitter i elevenes hoder. Barnevaktens holdning er at de yngste elevene må ha filter, man kan ikke satse på at syvåringer forstår hvilke nettsider man ikke bør gå inn på eller hvilke søkeord man bør unngå. Så kan man heller løsne noe opp etter hvert som elevene blir eldre. Youtube har på privatmarkedet ulike filter som tar utgangspunkt i barnets alder, så det bør være mulig med ulike aldersfilter i skolene.

Starter syvåringer på en skole uten noe nettfilter, må elevene kanskje gjennom en del skremmende og skadelige skjerminnslag de neste årene før det dannes et filter i hodene. Men det er nettopp skadelige innslag som skolen er forpliktet til å forhindre, både via et stortingsvedtak og Barnekonvensjonen. Så det er vanskelig å se at skolene har rett til å droppe filter.

Problematisk aldersgrense

Et annet poeng som bør drøftes, er at Youtube i praksis har aldersgrense 18 år, fordi selskapet krever at alle barn må spørre sine foreldre om lov til å bruke tjenestene. Utdanningsdirektoratet sier at skolene må overholde aldersgrensene som finnes i vilkårene i apper. Betyr det at skolene ikke kan gi elever under 18 år tilgang til Youtube uten koble inn foreldrene? I utgangspunktet må det bety det. Men:

Noen ganger kan dataselskapene tilby andre vilkår til skoler enn til privatpersoner, det gjelder for eksempel ChatGPT der aldersgrensen forsvinner når skolen inngår betalingsavtale om å vise AI-en på skolens egne nettsider.

Barnevakten kjenner ikke til hvilke avtaler norske kommuner har gjort med Youtube. Det kan tenkes at Youtube i skoleavtalene har fjernet kravet om at barn må spørre sine foreldre om lov. Spør gjerne din lokale skole om å få se avtaleteksten.

Men hva med foreldrene? Bufdir sier at foreldrene kan nekte barna sine å bruke sosiale medier. Har skolen rett til å overstyre foreldrene? Dette er et av mange spørsmål som bør diskuteres.

• Trumfer skolens plikt til opplæring alltid foreldrenes rett til oppdragelse?
• Trumfer skolens plikt til opplæring appenes rett til å sette aldersvilkår?

Aldersmerking på Youtube

Det er enda flere forhold som hører med i dette bildet. Norske regler sier at norske innslag på Youtube må aldersmerkes, kravet kom i 2015. Skolene plikter å følge filmens aldersgrense ved visning i skolesituasjon.

Å gi elevene fri tilgang til Youtube, betyr at kravet om å følge aldersgrensene for det enkelte innslag, ikke oppfylles. Et generelt nettfilter er neppe så avansert at det klarer å luke ut norske innslag som har bestemte aldersgrenser.

Foreldre kan derfor spørre skolen om skolefilteret tar høyde for aldersmerkingen på Youtube og i andre sosiale medier.

Utdanningsdirektoratet skriver: «Det innholdet barn møter på nett, i barnehagen og på skolen må være tilpasset deres nivå og ikke på noen måte fremstå skadelig for dem.»

Barna skal ikke for eksempel ramle over porno, erfaringer med narkotika, slankemetoder hvor målet er å bli veldig tynn, grov vold og annet som defineres som skadelig for barn.

Savner overordnede regler

Barnevakten har lenge foreslått at det må lages overordnede regler og retningslinjer for digitale skoleløsninger. I dag er plikter og rettigheter spredd i lovverket og i veiledere. Og den enkelte kommune kan tolke reglene ulikt.

Lærere opplever Youtube som problematisk

I Barnevaktens egen rapport fra 2020 forteller 2 av 3 lærere at de opplever Youtube som problematisk. Se side 47-48 i rapporten «Skjermet barndom».

Hva kan foreldre gjøre hjemme?

Hvis du glemmer elevmaskiner et øyeblikk, så kan foreldre på barnas private maskiner benytte filter på Youtube:

• Begrenset innhold-modus
• Alderskategorier for innhold 9+ år
• Alderskategori for innhold 13+ år
• Ulike filtre i Youtube Kids for yngre barn
• Betale for Premium som fjerner avbrytende reklame (men ikke reklame som er innbakt i videoen, for eksempel når en influenser skryter av et produkt.)

Les mer om ulike filter her.

Foreldre med barn i en skole i Oslo, kan justere noen av de generelle innstillingene på elevmaskinen. Det samme gjelder i en del andre kommuner.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Prostock-studio.)

Les mer

• Filtertips for skoler
• Innholdsfilter og hva foreldre bør vite
• Les også Barnevaktens anmeldelse av Youtube
• Barnekonvensjonen
• Hvordan redusere skadelig innhold på skoleskjermene
• Sjekkliste for foreldre