Datatilsynet ga i høst Meta en daglig bot på 1 million kroner fordi selskapet driver ulovlig adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram. Markedsføringen er «svært inngripende overvåking av brukerne», skrev Tilsynet.
Meta svarte med å be Oslo tingrett om å utsette vedtaket. Men tingretten lot Datatilsynets bot bli stående.
Meta saksøkte da Datatilsynet. Rettsaken vil starte en gang i 2024.
Litt lenger utpå høsten 2023 ba Datatilsynet Det europeiske personvernrådet (EDPB) om at det norske forbudet mot Metas markedsføring burde utvides til hele EU/EØS.
Meta protesterte og mente at Norge ikke har anledning til å be om en bindende avgjørelse i personvernrådet.
Men helt på tampen av oktober bestemte personvernrådet at det norske vedtaket skal gjelde i hele EU/EØS. Det betyr at vedtaket skal gjelde for 250 millioner brukere av Facebook og Instagram.
Den byråkratiske veien er at Personvernrådets vedtak må innom det irske datatilsynet, deretter vil forbudet å gjelde for Europa. Og det irske datatilsynet kan ikke gjøre hva det vil, for henvendelsen fra Det europeiske personvernrådet er i form av et slags pålegg.
I utgangspunktet er det altså datatilsynet i Irland som håndhever reglene ovenfor Meta, siden Meta har sitt europeiske hovedkontor i Dublin.
– I denne saken har imidlertid Datatilsynet brukt en unntaksregel som lar oss fatte midlertidig vedtak i Norge. Det som nå har skjedd, er at vi har tatt saken til Det europeiske personvernrådet, EDPB. EDPB har besluttet at vårt norske forbud skal gjøres permanent og utvides til hele EU/EØS, opplyser seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet til Barnevakten.
Dersom Meta ikke følger det nye, permanente forbudet, kan det irske datatilsynet ilegge store overtredelsesgebyrer.
Meta har planer om at brukere som ikke samtykker til adferdsbasert markedsføring, må betale abonnement for å benytte Facebook og Instagram på en reklamefri måte. Datatilsynet er i sterk tvil om en slik løsning er lovlig.
Meta skriver på sine nettsider at i løpet av november 2023 vil europeere få tilbud om å betale for slippe reklame. Det vil koste 10 euro i måneden for nettløsning (118 kroner) eller 13 euro for app-løsning (154 kroner).
Meta skriver også at i tillegg til 10-13 euro i måneden for abonnement, vil selskapet kreve 6-8 euro (83 kroner) for hver ekstra konto som du har i Instagram eller Facebook. Barnevakten er ikke sikker på hvordan regnestykket i tilfelle blir for en familie, men muligens blir det som i dette eksempelet:
Pappa betaler 154 kroner for overvåkingsfri løsning. I tillegg må han ut med 83 + 83 kroner for fire kontoer totalt = 320 kroner i måneden. Det samme gjør mamma = 320 kroner. Sum: 640 kroner.
Selskapet skriver at muligheten for å betale for reklamefri bruk av Facebook og Instagram vil tilbys brukere som er 18 år eller eldre. Tenåringsbarna i familien tilbys ikke abonnement. En typisk familie må altså ut med 400-700 kroner i måneden, det spørs hvor mange kontoer man har.
Men som sagt er det ikke sikkert at en slik løsning der man må betaler seg vekk fra overvåking, er lovlig.
Oppdatering 9. november 2023: Meta har begynt å rulle ut sitt nye betalingskrav til norske brukere. Skal du slippe reklame, må du betale. Datatilsynet skrev på sine nettsider i går:
«Meta har tidligere fått beskjed om at de i utgangspunktet må slutte med sin adferdsbaserte markedsføring på Facebook og Instagram. Selskapet ønsker imidlertid nå å be om brukernes samtykke slik at de kan fortsette med adferdsbasert markedsføring. Derfor opplever mange å få opp en beskjed når de åpner Facebook og Instagram om at de må foreta et valg.
Personvernforordningen (GDPR) har mange krav som må være oppfylt for at et samtykke til behandling av personopplysninger skal være gyldig. Mange har uttrykt skepsis til om Metas nye løsning oppfyller disse kravene, blant annet fordi man må betale hvis man ikke «samtykker».
Datatilsynet er bekymret over utviklingen, og det pågår en prosess på europeisk nivå for å vurdere lovligheten den nye løsningen. Vi deltar aktivt i denne prosessen. Vi håper å kunne komme tilbake med mer informasjon snart.»
Et spørsmål man kan stille, er om Meta kommer til å samle inn mange personopplysninger uansett om du betaler eller ikke, for å styre algoritmene og for å legge klar en omfattende personprofil i tilfelle du velger å slutte å betale. Ordlyden i vilkårene til tech-gigantene er som vanlig uklar på viktige punkter.
Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Mundissima.
Barnevaktens anmeldelse av Facebook
Barnevaktens anmeldelse av Instagram
Personvern og retten til privatliv for barn
Personvernbøter som gjelder barn
EUs strategi for å sikre barn på nettet finnes nå i en barneutgave
Forbruksforskningsinstituttet har utgitt en rapport om barns digitale forbrukervern.
Kunstig intelligens kan lage all verdens bilder. Noen ganger brukes bildene på en uetisk måte i reklame eller for å spre falske nyheter. Vi gir deg noen tips om hvordan du kan avsløre at et bilde er laget av kunstig intelligens.
Barn og unge eksponeres for mye reklame enten det er på sosiale medier, spill eller til og med på skolen. Forbrukertilsynet har derfor lansert et nytt opplæringsverktøy for mellomtrinnet med mål om å øke barnas kritiske sans.
|
Som medlem i Barnevakten får du hjelp til å bevisstgjøre egne barn om gleder og utfordringer i skjermhverdagen, i tillegg til gode tips og råd hver eneste uke. Samtidig blir du en del av Barnevaktens tydelige foreldrestemme som er med å påvirke myndigheter og de som lager sosiale apper og spill. Pris: fra bare 299 kroner per år. Les mer og bli medlem nå! |
 |
