Advarer mot My AI og sosiale medier som kilde til psykiske helseråd

«Do you have ADHD?», «hvordan depresjon også kan se ut» og «følgende kan være skjulte tegn på angst» – er alle eksempler på videotitler som omhandler psykiske helseråd på Tiktok. På underholdningsplattformen florerer det med erfaringsutveksling, informasjon og råd fra det aktive brukersamfunnet.

Utviklingen bekymrer forsker og psykolog Smiti Kahlon ved Haukeland ved Forskningssenter for Digitale Psykiske Helsetjeneste.

– Det er positivt at det blir en normalisering og lavere terskel for å snakke om psykisk helse. Kanskje kan dette bidra til at flere oppsøker behandling. Samtidig får unge bare se bruddstykker av en diagnose på sosiale medier. Alvorlighetsgraden kommer ofte ikke godt nok frem, og sykdommen kan i mange tilfeller bli bagatellisert som omtrent noe alle kan ha, mener Kahlon.

Blant annet mener psykologen at det blir en overbruk av begreper som angst, depresjon og ADHD.

– Alle kjenner på opplevelsen av at livet har opp- og nedturer. At man kjenner på en uro, frykt eller tristhet innimellom er vanlig, men uten at det må forklares som at man har en diagnose av den grunn. Men via sosiale medier-innlegg kan man bli lurt til å tro at man har en diagnose. Problemet er at dette bagatelliserer de som faktisk strever med helseutfordringen, påpeker Kahlon.

Algoritmene påvirker

Det hjelper heller ikke at sosiale medier serverer brukeren enda mer av innholdet man allerede har sett. Kort fortalt: har man sett og «likt» en video om ADHD, vil appen vise enda mer av tilsvarende innhold.

– Da begynner man kanskje selv å lure på om man har en diagnose og leter etter tegn som kan underbygge mistanken. Noen kommer kanskje inn i miljøer der brukerne deler tips og råd om spesifikke temaer, for eksempel spiseforstyrrelser. Og vi ser også en økning nettopp i spiseforstyrrelser. Da kan man lure hva slags rolle algoritmene har, spør Kahlon.

Sosiale medier er neppe stedet der man bør oppsøke behandling

Rådene som brukerne på sosiale medier deler med hverandre kan i verste fall bære preg av feilinformasjon, mener Kahlon.

– Gode og riktige tiltak tidlig kan virke forebyggende. Som eksempel kan presentasjonsangst utvikle seg til generalisert sosial angst senere i alder med mindre man får hjelp tidlig. Psykologer sitter med grundig fagkompetanse og kan både stille en riktig diagnose og tilby nødvendig oppfølging. Det er positivt at det foregår deling av erfaringer på sosiale medier, men dette er neppe stedet der man bør oppsøke behandling, mener Kahlon.

My AI – hobbypsykologen som alltid er tilgjengelig

Snapchat har denne våren rullet ut kunstig intelligens, en samtalerobot som svarer på spørsmål og finnes øverst i kontaktlisten til barna. Kahlon er skeptisk til at My AI som denne samtaleroboten heter, kan formidle råd og svare på spørsmål angående psykisk helse.

– Det er fort gjort å trykke seg inn på My AI for å stille spørsmål og svarene man får fremstår som troverdige. Men My AI er ikke trent opp av psykologer, den henter bare informasjon fra internett. Og det er fort gjort av rådene den gir blir overfladiske eller i strid med kognitiv terapi, mener Kahlon.

Psykologen nevner blant annet eksempler der man har blitt rådet til å være mer positiv i møte med angst.

– Da er det fort gjort for unge å gi opp eller tenke at det de strever med kommer til å vare resten av livet. My AI tar ikke tak i kjernen og roten til problemene. Profesjonell hjelp vil gjerne ha en tilnærming som går dypere enn det en slik samtalerobot kan, forklarer Kahlon.

My AI tar ikke tak i kjernen og roten til problemene

Hun er også skeptisk til at unge får tiltro til et program som har kommersielle interesser og hvor det er stor usikkerhet om hva som skjer med sensitiv informasjon som blir lagt igjen i appen. Samtidig tror Kahlon at kunstig intelligens kan ha noe for seg i behandling innen mental helse. Så lenge teknologien er utviklet av de rette instansene.

Kildekritikk og troverdige råd

Kahlon oppfordrer foreldre til å hjelpe unge med å velge mer troverdige kilder når de har spørsmål eller bekymringer som angår psykisk helse.

– Ung.no er et sted der unge kan stille og få svar på spørsmål anonymt. I tillegg kan man se svar på spørsmål som andre har. Kommunehelsetjenesten har ofte psykologer, og ellers kan man benytte seg av skolehelsetjenesten, forteller Kahlon.

Hun legger ikke skjul på at for unge er det ofte en terskel å oppsøke lege og annet helsepersonell.

– Det å snakke med en fremmed kan oppleves som stigmatiserende og ubehagelig. I den sammenheng jobber vi også med et prosjekt som ser på muligheten for å tilby digital behandling, sier Kahlon.

Hun snakker også varmt om kanaler som Psykt deg, Helsesista og Psykolog med sovepose. Dette er aktive bidragsytere på sosiale medier med helsefaglig utdanning – og her kan unge finne bedre kilder til råd som angår psykisk helse.

Les mer:

• God nok: Slik gir du barna bedre selvfølelse
• 13 år gammel på Tiktok: Fra kattevideoer til krig på 10 minutter
• Ungdom får reklame for slanking, muskeløkning og plastisk kirurgi
• Ny forskning: Sosiale medier kobles som mulig årsak til depresjon og angst blant unge

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.