God nok: Slik gir du barna bedre selvfølelse

En god selvfølelse kjennetegnes av at barn og unge ser verdien i seg selv som de er, forteller Kristin Aaserudseter som er barne- og ungdomspsykolog i bydel Nordre-Aker i Oslo. Har barn en god selvfølelse er de trygge på seg selv og opplever seg likeverdige som andre.

Med en god selvfølelse liker man seg selv på tross av feil og mangler man måtte ha

– Ofte blander man begrepene selvfølelse og selvtillit med hverandre. Sistnevnte henger sammen med prestasjon og troen på at man kan mestre noe. Selvfølelse handler om å se verdien i seg selv uavhengig av hva man presterer, forklarer Aaserudseter.

Begge deler er viktige, påpeker barne- og ungdomspsykologen. Og selvtillit gjør at man har troen på egen mestring og våger å prøve nye ting.

– Mestringsopplevelser øker selvtillit. Samtidig kan graden av selvtillit variere fra situasjon til situasjon. For eksempel at man kan ha høy selvtillit i sine fotballferdigheter, men lav selvtillit i det å spille gitar. Positive tilbakemeldinger fra andre kan øke selvtillit. Det er samtidig fullt mulig å ha god selvtillit uten å ha god selvfølelse. Eller motsatt. Og det er en reell utfordring at mange unge knytter sin verdi til sine prestasjoner. Men det å være menneske akkurat som du er, har en verdi i seg selv, mener Aaserudseter.

Selvrealisering og sammenligning

Barne- og ungdomspsykologen legger ikke skjul på at sosiale medier og nettbruk generelt kan påvirke unges selvfølelse.

– Man legger ut en liten del av livet sitt på sosiale medier, og så bruker andre dette som sammenligningsgrunnlag. Det blir jo ikke riktig å sammenligne hele seg selv og sitt liv mot denne brøkdelen som er iscenesatt. I tillegg blir det ofte et mas om kropp, utseendet og materialistiske goder. Sosiale medier og reklame sier noe om hva som bringer lykke, samtidig viser forskning at det som frembringer vedvarende glede og god livskvalitet avhenger av helt andre faktorer, forteller Aaserudseter.

En god selvfølelse virker dempende for denne type påvirkning

Et ledd i det å utvikle egen selvfølelse, er å kutte ned på sosiale medie-bruken og eksponeringen for denne type sammenligning.

– Og så vil så klart en god selvfølelse som utvikles fra tidlig av, virke dempende for denne type påvirkning, påpeker Aaserudseter.

Rustet til å ta gode valg

Barn og unge som er trygge i seg selv og bevisst sine egne behov og verdier, er også i bedre stand til å ta gode valg samt det å sette grenser, sier Aaserudseter. De opplever også større grad av lykke i sine liv.

– I tillegg har de oftere gode vennskap og trygge relasjoner. En som har god selvfølelse, er også mer rustet til å håndtere motgang og vil ha bedre forutsetninger for å mestre skole. En god selvfølelse kan også bidra positivt inn mot ens selvtillit og evne til å håndtere nye situasjoner, forteller Aaserudseter.

Selvfølelse skapes i relasjon med andre

Selvfølelse er samtidig ikke satt en gang for alle. Den er stadig under utvikling, og det betyr at det heller aldri er for sent å jobbe med den, påpeker Aaserudseter.

– Selvfølelse skapes i relasjon med andre. Dette kan stamme fra foreldre, men også håndballtreneren, læreren, tanten og andre betydningsfulle voksne. En god selvfølelse utvikles der det er god omsorg. Barna speiler seg i møte med oss voksne og etter hvert blir venner mer og mer viktige i ungdomsalder, sier Aaserudseter.

Starter i spedbarnsårene

Allerede de første leveårene vurderer barna seg i møte med den voksne. Blikkontakt, trøst og tilstedeværelse. Barnet har et behov for trygghet og det å bli sett.

Det finnes en rekke måter som foreldre kan bidra til at barna utvikler en god selvfølelse. Og alle mennesker i alle aldre, har et behov for å bli sett, anerkjent og for å høre til.

– Først og fremst kan man vise at man setter pris på barna for den de er. Det å skape rom for å være sammen uten at barna blir evaluert eller vurdert. Alle trenger å bli sett og anerkjent uavhengig av prestasjoner. Slik er det også for oss voksne. Bare tenk tilbake til venner som du har vært sammen med, og som har satt pris på deg ubetinget, forteller Aaserudseter.

Alle trenger å bli sett og anerkjent uavhengig av prestasjoner

Et neste punkt er å vise at man liker å være sammen med barna. Og her er det lurt at de voksne legger bort mobiltelefonen, sier Aaserudseter.

– Skal man bare sjekke en melding eller se ferdig en video først signaliserer man noe om hva som prioriteres. Da er man kanskje mer opptatt av det som skjer på mobil og befinner seg langt unna, enn barna og det som er nært. Motsatt kan man signalisere med blikk, kjærtegn og rett og slett si til barna at nå er det fint å være sammen med dem, forteller Aaserudseter.

Rom for å feile

Barne- og ungdomspsykologen oppfordrer også foreldre til å anerkjenne barnas innsats, selv når de ikke oppnår ønskede resultater.

– Enten det er fotballtrening eller lekser så kan man uttrykke med omsorg at barna har jobbet hardt og lagt inn mye innsats, selv om de ikke fikk til det de ønsket. Det er dette som kalles growth mindset, at det gikk ikke i dag, men at barna kan øve, og kanskje får de det til senere, sier Aaserudseter.

Det handler om å vise nysgjerrighet og interesse for det barna gjør

Det er også fint å være nysgjerrig på barnas liv og la dem få være delaktige i det som skjer i hjemmet.

– I stedet for å bare ta avgjørelser på vegne av barna, kan man spørre dem om hva de mener om familiens gjøremål. Det kan gjelde alt fra middagsplaner til aktiviteter. I tillegg kan man stille spørsmål og vise nysgjerrighet når barna viser noe som de har laget eller forteller om skoledagen. I stedet for å legge bort tegningen som barna har med hjem fordi man har fått veldig mange før, kan man spørre om hva slags farger de brukte, hvordan de fikk ideen til tegningen. Det handler om å vise nysgjerrighet og interesse for det barna gjør, påpeker Aaserudseter.

Alle følelser er tillatt

For at barna skal oppleve at de blir anerkjent, må voksne også tåle alle følelsene som barna besitter.

– Selv om vi grensesetter, kan vi forsøke å forstå barnas følelser og hva som ligger bak atferden deres. Å si at barna ikke skal gråte eller bli sinte er en uting. Barna uttrykker en følelse og noe de synes er vanskelig. Vi må vise at vi verdsetter og aksepterer hele mennesket. Et hjem hvor sinne ikke er tillatt kan føre til at barnet undertrykker følelsen, eller heller reagerer med tristhet og nedstemthet. Senere i livet vil de kunne oppleve ubehag i situasjoner hvor sinne ville vært et normal følelsesuttrykk og således ha vansker med å uttrykke seg og bli forstått av både seg selv og andre, forteller Aaserudseter.

Vi må vise at vi verdsetter og aksepterer hele mennesket

I ungdomsalderen er det like viktig å være tilgjengelig, sier Aaserudseter. Dette til tross for at venner og utforsking får en større plass i barnets liv.

– Ungdom må få prøve og feile. Det holder ikke bare å vite teorien, de må kjenne på erfaringene selv, ellers endres ikke atferd. Så her må det også være rom for å utforske. Circle of security er et begrep for dette feltet. Det dreier seg om at voksne skal være en trygg havn som ungdommen kan komme tilbake til når de når de blir utrygge etter å ha vært ute og utforsket verden. Her må man kanskje endre rollen fra det å instruere til det å være tilgjengelig for trøst og klem selv når ungdommen har tabbet seg ut. Og i stedet for å instruere, kan man stille spørsmål og få ungdommen selv til å reflektere over situasjonen, sier Aaserudseter.

En indre kritiker

Aaserudseter trekker frem at de med lav selvfølelse gjerne har en indre kritiker som sammenligner seg selv med andre og som forteller at man ikke er god nok. Eventuelt at man burde ha gjort noe annerledes.

– Samtidig, den omsorgen og godheten man viser for sin beste venn, bør man også vise ovenfor seg selv. Det innebærer å ha god selvomsorg og akseptere seg for den man er. Og det å kjenne innover på hva man trenger. I tillegg kan man jobbe med selvhevdelse. Det å sette grenser for andre og å ta standpunkt fører også til økt respekt fra andre, mener Aaserudseter.

Den omsorgen og godheten man viser for sin beste venn, bør man også vise ovenfor seg selv

For unge som ønsker å jobbe med egen selvfølelse, oppfordrer barne- og ungdomspsykologen til å bli bedre kjent eget følelsesliv.

– Det handler om å lytte, se innover og kjenne etter hvilke følelser man har. Følelser er en form for kompass som sier noe om hvilke behov og verdier man har. Det handler også om å akseptere alle følelser, og iblant må man også gi rom for å ta vare på seg selv, sier Aaserudseter.

Hun legger til: Alle mennesker ønsker å bli sett og akseptert slik vi er, så her har vi alle noe vi kan bidra med ovenfor hverandre, nettopp for å styrke selvfølelsen i både oss selv og andre.

Oppsummert – hvordan gi barna god selvfølelse:

• I spedbarnsalder er trøst, blikkontakt og tilstedeværelse viktig
• Og med økende alder: Vis at du setter pris på barna for den de er, uavhengig av prestasjoner
• Legg bort mobilen, vis at du prioriterer barna
• Ros innsats, selv når barna ikke får til det de ønsker
• Vær nysgjerrig når barna forteller om skoledagen sin og annet som de er opptatte av
• La barna få medbestemme i familiens planer og aktiviteter
• Anerkjenn barnas følelser også når de blir triste og sinte
• La barna få prøve og feile i ungdomsalder. Ikke bare forman eller instruer, men gi rom for trøst og refleksjon i ungdommens liv

Les mer:

• Enkle grep som gir barn en bedre selvfølelse
• Hedvig Montgomery: Hvordan styrker man barnas selvfølelse?
• God selvfølelse beskytter mot mobbing
• Confident Me: (elevpresentasjon) En skoletime som hjelper elevene til å bedre selvfølelsen gjennom økt bevissthet om mediepåvirkning

Foto øverst: NadyaEugene / shutterstock

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.