Barnas mediebruk: hva kan skolen og hjemmet samarbeide om?

Sosiale medier og spill blir en videreføring av vennskapet i skolegården. Hva må til for at elevene skal trives digitalt? Og hva bør skolen og hjemmet samarbeide om?

Tekst: Kjellaug Tonheim Tønnesen og Kris Munthe 

Digital dømmekraft handler om å utøve gode holdninger og ta smarte valg på nett. Skolen har et ansvar for å sette tematikken på timeplanen, men det er kanskje på fritiden elevene bruker tiden sin mest på nett, spill og i sosiale medier.  

For at barn og unge skal utvikle digital dømmekraft, bør skolen og hjemmet samarbeide. Det kan dreie seg om alt fra å skape en arena hvor foreldre kan dele erfaringer og utfordringer om grensesetting, til å snakke sammen om hvordan man kan ta opp konflikter som oppstår mellom elever.  

Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. (Kilde: Barn og unges digitale dømmekraft, Barnevakten 2020) 

I forbindelse med arbeidet med Barnevaktens lærerkurs, svarte 166 lærere på hvordan de fikk til skole/hjem-samarbeidet. Erfaringene tilsier at dette ikke alltid er like lett:  

  • Kun 5 prosent av lærerne sier at det er enkelt å få til et godt skole/hjem-samarbeid 
  • 40 prosent sier at det er utfordrende 
  • 47 prosent sier at det varierer fra klasse til klasse 

Derfor blir dette viktige refleksjonsspørsmål for lærere og foreldre:  

  • Hvordan kan lærere bidra til at foreldre engasjerer seg mer i barns digitale verden? 
  • Hvordan kan foreldre i klassen og på trinnet få til gode synergier rundt barnas mediebruk? 
  • Hvordan kan foreldre og lærere samarbeide om utfordrende problemstillinger rundt barnas nettbruk? 

Enten du er engasjert i FAU, klassekontakt, lærer eller forelder, ønsker vi å gi noen konkrete tips og råd til hva skolen og hjemmet kan samarbeide om når det gjelder barnas mediebruk. Initiativet kan like gjerne komme fra foreldrene som fra skolen. Sistnevnte har riktignok et særlig ansvar for å være en pådriver i dette arbeidet. Skolen kan også være en arena hvor foreldre blir oppdatert på kunnskap man trenger i bunn for å kunne sette det relevante og gode rammer for barnas mediebruk. 

Barnevaktens undersøkelse Skjermet barndom?, 2020 viste at foreldre ønsket konkrete og klare råd relatert til tidsbruk, aldersgrenser og praktisering av regler rundt barnas skjermbruk. 

 De ønsket også konkret kunnskap om sikkerhet, filter og smarte innstillinger. Og de ønsker å vite mer om effekten av skjermbruk.   

Få «nettvett» på agendaen tidlig

Og akkurat det kan ikke understrekes nok. Begynner man å snakke sammen først når det har oppstått et problem på fjerde eller femte trinn, er man litt for sent ute. Barnas mediebruk bør opp som fast tema på agendaen allerede fra første trinn.  

Her er foreldremøtene verdifulle samlingspunkt.  

Om ikke annet så er det fint å gi rom og tid til at foreldre kan snakke sammen om medierelaterte gleder og utfordringer på alle foreldremøter.  

Men som lærer kan man invitere foreldene til å melde inn saker som bør opp tas opp på foreldremøter. Og motsatt trenger man ikke å være redd som forelder for å melde inn noe man ønsker å diskutere i foreldregruppa. Å melde det til læreren som setter det opp som sak, kan være gunstigere enn at man som forelder må ta ordet og kjøre saken i foreldremøtet. Det kan gjøre det lettere for alle å diskutere et tema på lik linje, og det er også gunstigere spesielt med tanke på de eldste elevene som ofte opplever det kompliserende at ens egne foreldre fronter problemstillinger som det er ulike meninger og praksis rundt. 

Hva er lærerens rolle?

Læreren skal ikke fremstå som noen «nettvett-ekspert» på foreldremøtet, men mer at man legger til rette for gode samtaler på viktige og relevante problemstillinger som gjelder de fleste hjemmene.  

Lærerens viktigste rolle er å sette tematikken på agendaen og gi rom for at foreldre får snakke sammen. Det er også viktig å legge til rette for et foreldremiljø hvor man viser hverandre respekt også når man er uenige i andres syn og praksis.  Det vil alltid finnes ytterpunkter i foreldregruppa og forskjellige meninger, og dessuten er det få fasitsvar rundt problemstillingen barn og mediebruk. 

At foreldre kan melde inn saker «anonymt» i forkant av møtet kan være en måte å trygge noen på. Diskusjonsspørsmål og dialog i grupper kan være en annen måte å slippe flere stemmer til. Her trenger ikke læreren å finne opp kruttet opp på nytt. Det er flere ideelle organisasjoner og statlige etater som utvikler modeller og ressurser for hvordan skole og hjem kan styrke samarbeidet om digitale medier og digital dømmekraft. 

 Dette finner du på barnevakten.no/skole hvor du kan søke på ressurser til foreldremøter. 

Hva kan vi diskutere på foreldremøtet?

I tillegg til spesifikke temaer som er aktuelle for din klasse eller foreldregruppe, vil vi her presentere noen aktuelle problemstillinger som kan diskuteres på foreldremøtet: 

De første skoleårene 

  • Barnets første mobil. Erfaringsutveksling. Når bør barna få mobil?  Merkevarepress (må barna ha den dyreste mobilen?). Skaper dette kjøpepress for de andre i klassen. Andre regler for mobilbruk. 
  • Foreldregruppe på Facebook – hvilke saker kan foreldrene ta opp her? Hva kan ikke diskuteres her (saker som gjelder enkeltelever/klaging nedsettende prat om skole og lærere osv.). Hvem skal være administrator for gruppen, skal den oppgaven byttes på med jevne mellomrom? 
  • Arrangementer der foreldrene kan møtes og bli kjent. Det er lettere å ta opp utfordringer elever imellom dersom man har møtt de andre foreldrene først. 

Aldersgrenser 

  • Aldersgrenser på spill og sosiale medier. Er det viktig å overholde aldersgrenser? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvordan skal man forholde seg til aldersgrensen? 
  • Er det noen apper og spill som kan være bra og oppbyggende for barn? Er det noen man bør unngå? 
  • Hva tenker vi om aldersgrenser på filmer og serier som barna ser sammen i bursdager og vennebesøk? 
  • «Alle andre har, og alle andre får lov» – stemmer det? Og hvordan dempe presset? Er det noe vi kan bli enige om som felles rammer? 

Konflikt og inkludering 

  • Hvordan ta opp konflikter mellom elever som oppstår på nett? Hvordan løse ting på lavest mulig nivå? Og eventuelt når skal skolen involveres? Hvordan ta kontakt med andre foresatte/skolen på en god måte? 
  • En god nettvenn. Hvordan kan foreldrene oppfordre egne barn til å utøve gode holdninger mot medelevene sine i spill og sosiale medier? 
  • Alle inkludert. Hvordan sikre at alle har noen å være sammen med, også på nett. Skal man organisere vennegrupper på nett for eksempel?  
  • Nettmobbing. Hva er nettmobbing? Viktigheten av at foreldrene snakker om dette hjemme for å forebygge digital mobbing. Og hvordan skal vi som voksne håndtere dette hvis det skjer mobbesaker på nett og i spill? 

Tidsgrenser 

  • Tidsgrenser. Erfaringsutveksling. Hvordan reguleres spille- og nettid i de forskjellige hjem? Finnes det noen gode tips? Hva med skjermtid og søvn og skjermer på soverommet etter leggetid? Kan det være tjenlig med felles rammer for når man er avlogga på kveldstid? 
  • Felles offline-tid. Kan man planlegge felles skjermfri-tid slik at det blir enklere for barna å møtes fysisk utenfor skjerm? 

Foreldreinvolvering 

  • Foreldre-dugnad. Hvordan kan foreldrene involvere seg mer i det barna gjør på nett? Spillkvelder i regi av foreldrene, chattegrupper der også de voksne deltar osv. 
  • Foreldre som rollemodeller. Hvordan kan foreldrene selv fremstå som gode rollemodeller for barna? Hva kan man dele av bilder fra egne barn, bursdager der medelever er til stede, klassefester og andre arrangementer. 
  • Hvordan kan foreldre få innblikk i det barna gjør på skjermene sine? Hvordan balanserer man kravene i Barnekonvensjonen: grensen mellom barnets rett til privatliv og barnets rett til beskyttelse? 
  • Nettvett-samtalen i hjemmet. Hva bør foreldrene prate om med barna sine? 

Klassens Snapchat-gruppe 

  • Som regel har klassen en egen gruppe der de chatter med hverandre på sosiale medier. Hva kan foreldrene gjøre for at kommunikasjonen elevene imellom skal være best mulig her? Hvilke spilleregler er viktig i en slik chattegruppe? Hvordan sikre at alle får være med? 
  • Hva med de som ikke har sosiale medier og ikke deltar i gruppen? 

Sikkerhet og personvern 

  • Deling av passord. Hvordan sikre at kontoer holdes private og sikre. 
  • Bildedeling. Hva er lov og ikke lov? Hvordan snakke med barn om å håndtere grenser for seg selv og andre. 

Foto: Matej Kastelic / Shutterstock

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.