Danmark skal vurdere aldersgrense 16 år på sosiale medier

Den danske regjeringens ekspertgruppe anbefaler å øke aldersgrensen for innsamling av personopplysninger fra 13 år til 16 år. Dette i tillegg til andre innstramninger for å beskytte barn.

Ekspertgruppens hovedanbefalinger

1) Tech-gigantenes innsamling av personopplysninger må begrenses. Samtykke bør økes fra 13 år til 16 år. Det må bli mulig å si nei takk til innsamling.

2) Avhengihetsmekanismer må begrenses, de skal være slått av som standard i appene. Man bør også innføre grep for tidsbegrensing av barns bruk av sosiale medier.

3) Man bør ha forbud mot profilering som bygger på personopplysninger. Myndighetene må sette krav til algoritmer.

4) Man bør lage en felles kodeks for design slik at barns rettigheter beskyttes. Storbritannia har 15 slike standarder. «Strengt privatliv» og foreldreinnstillinger bør være standard innstilling.

Ekspertgruppen har bestått av:

  • Cobenhagen Business School
  • Tech for life
  • TV midt/vest
  • Tech og childhood
  • Medierådet for børn og unge
  • Dataetichs
  • Københavns Universitet
  • Institut for menneskerettigheder
  • Danmarks tekniske universitet
  • Foredragsholder innen digital strategi
  • Ulike departementer (sekretariat)
Mer trøkk i EU

Den danske ekspertgruppen etterlyser en bedre oppfølging av de reglene som allerede finnes. Mange av tech-gigantene har etablert seg i Irland hvor de er lavere skatt. Myndighetene i for eksempel Danmark må derfor tidvis henvende seg til myndighetene Irland for å håndheve reglene som finnes i EU. Derfor er EU allerede i gang med å flytte makt fra Irland og over på EU som har mye mer ressurser til å gripe inn overfor tech-gigantene.

Da kan det kjøres én sak som så gjelder for alle borgere i EU.

Den danske ekspertgruppen fastholder at selv om det er bra med mer trøkk fra EU, er det viktig at danskene selv har en lovgivning som de kan reagere ut fra.

Aldersgrensen bør heves til 16 år

I følge europeiske GDPR-regler kan det enkelte EU-land velge samtykkealder et sted mellom 13 år og 16 år. Ekspertgruppen anbefaler at Danmark hever sin grense opp fra 13 år til 16 år.

13-årsgrensen stammer opprinnelig fra amerikansk lovgivning (Coppa). I USA snakker man om å heve grensen til 16 år. I EU har land som for eksempel Tyskland, Nederland og Irland lagt seg på 16 år. EUs anbefaling er 16 år.

Ekspertgruppen tenker ikke kun på personopplysninger, men begrunner aldergrensen 16 år med at yngre barn ikke er modne nok til å ferdes i sosiale medier.

Må være lov å takke nei

Ekspertgruppen anbefaler videre at appene skal pålegges at brukerne skal kunne si nei takk til profilering, overvåking og lignende. Den regelen skal gjelde uansett om man bruker en app eller besøker kanalen via en nettleser.

Avhengighetsskapene funksjoner skal være slått av som standard

Brukerne av sosiale medier skal kunne ta et aktiv valg om man vil la seg påvirke av algoritmer som er laget for å påvirke deg til å ikke gå ut av appen. Det betyr at slike algoritmer og lignende grep skal være avslått som standard.

Funksjoner som forsøker å holde deg fast til appen, er blant annet autoplay av filmer, uendelig scroll og stadige påminnelser. I tillegg er det stadige oppfordringer om at du skal legge igjen kommentarer eller selv bidra med innslag. Spesielt barn bør ha beskyttelse mot slike grep.

Man bør unngå at brukerne må si ja eller nei til en rekke funksjoner samlet. Man skal altså ikke si ja eller nei til mange funksjoner samlet i ett samtykke. Appene må også forklare enkelt hva hver funksjon innebærer, skriver ekspertgruppen i Danmark.

Danske barn er flere timer i appene hver dag

Barn i alderen 9-14 år i Danmark:
Tiktok = 1 time og 18 minutter
Youtube = 1 time og 36 minutter

Danske tenåringer på 16-17 år er daglig fem og en halv time på sosiale medier. Det er undersøkelser som tyder på at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og mistrivsel, skriver gruppen.

Appene bør tvinges til å gi barn en melding om at de har brukt appen mye samme dag, for eksempel to timer samlet bruk av appen.

Knapp for nullstilling

Appene bør tvinges til å vise en knapp for å nullstille alle visningsinnstillinger. Man skal altså enkelt kunne gå ut av et modus der algoritmene bestemmer. Denne knappen skal også innebære at man ikke får tilbud om nye venner eller varsler om begivenheter basert på anbefalinger fra appen.

Forbud mot profilering

Ekspertgruppen mener man bør forby profilering av brukere basert på personopplysninger. Det er en lang rekke studier som peker på at sosiale medier har bidratt til politisk polarisering.

Algoritmenes filtrering betyr at ulike brukere ser ulikt innhold og at innholdet gjerne har en provoserende eller følelsesladet utforming. Slik øker engasjementet og innslaget spres. Ekspertgruppen minner om at for eksempel brukere som er opptatt av trening og utseende, kan oppleve å bli anbefalt innhold og grupper om selvskading.

Ekspertgruppen påpeker også at kriminelle eller fremmede stater kan utnytte algoritmene til å påvirke den politiske samtalen og vår tillitt til demokratiske institusjoner.

«Det er derfor behov for et oppgjør med de negative effektene av den algoritmiske styringen av informasjon.»

Derfor går gruppen lenger enn hva de nye DSA-reglene i EU sier. Disse reglene sier at det er forbudt med målrettet reklame mot barn. Ekspertgruppen mener forbudet må gjelde også voksne.

Tilsyn av algoritmene

Ekspertgruppen går inn for at tech-gigantene må være mer åpne om sine algoritmer og grep, og at myndighetene skal kunne føre tilsyn med dem, også før algoritmene settes ut i livet blant brukerne.

Med DSA-reglene har forskere og journalister rett til å kikke nærmere på algoritmene. Ekspertgruppen mener denne retten må utvides slik at tech-gigantene ikke kun gir fra seg positive algoritmer til forskere.

Må ha bedre alderskontroll

Ekspertgruppen mener at appene må bli pålagt en mye sikrere alderskontroll av brukerne. En del innhold på ulike plattformer er ulovlig for barn, men barn har tilgang. Dette kan ha konsekvenser på trivsel, ensomhet, kroppsoppfattelse, identitets- og kulturdannelse og så videre.

På tross av at for eksempel Youtube har en aldersgrense på 13 år i sine vilkår, benytter 70 prosent av danske barn mellom 7 og 12 år Youtube daglig.

En mulighet for aldersbekreftelse er å benytte den europeiske løsningen eIDAS. En annen løsning er Yoti som Tyskland har godkjent, da brukes kunstig intelligens til å vurdere alderen på ansiktet ditt. Yoti benyttes av de største pornostedene og delvis av Meta.

Ekspertgruppen er klar over at det likevel vil finnes smutthull, for eksempel ved bruk av VPN eller at en forelder viser sitt ansikt til appen. Dette kan sammenlignes med at barn også makter å skaffe seg tobakk og alkohol som er forbudt for dem.

En tredje mulighet er at alderen på brukeren kanskje kan legges inn i telefonen og at teleoperatøren stenger for muligheten til å laste ned apper med for høy aldersgrense.

Det må bli superenkelt å anmelde

Appene legger opp til at det er enkelt å «like» innhold. Det bør bli like enkelt å anmelde dårlig innhold.

Norge har lav aldergrense for personopplysninger

I Norge har ikke apper lov til samle inn personopplysninger fra barn under 13 år uten samtykke fra foreldre.

Vi lever i et fritt land med rett til å lage avtaler og vilkår. Derfor har appene lov til å skrive i sine vilkår at de ikke vil ha noen brukere som er under 13 år. Slik blir foreldrenes samtykkemulighet spilt av banen og aldersgrensen på 13 år blir absolutt.

Barn under 13 år har altså ikke lov til å benytte sosiale medier. Det hjelper ikke at foreldrene sier ok hjemme, det er like fullt et brudd på vilkårene.

Likevel benytter halvparten av norske barn sosiale medier.

Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

– Staben i Barnevakten fikk innsyn i rapporten på en studietur i København 14. juni. Der hadde vi møte med Politiet, Redd barnet og det danske medierådet.  Jeg opplever at danskene nå engasjerer seg på en konstruktiv måte for å forebygge og tilpasse mediene til barnas modenhet og alder. Deres innsats er vel verdt å lytte til for norske foreldre, fagfolk og politikere, sier daglig leder i Barnevakten Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Her er delrapporten fra ekspertgruppen

(Foto øverst: Illustrasjonsbilde. Foto: Shutterstock / BearFotos /Barnevakten.)

Les også