Bildet viser forsiden av utredningen.

Personvernkommisjonens forslag til beskyttelse av barn

Det er 13 år siden forrige personvernkommisjon leverte sine forslag. Samfunnet har blitt mye mer digitalisert siden den gang. Personvernkommisjon foreslår blant annet et felles system for personvernsjekk av skoleapper.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierMyndigheter, Personvern

Den nye utredningen (NOU 2022:11) er på 242 sider med 140 anbefalinger og tiltak, og ble levert til regjeringen 26. september 2022.

Lederen av personvernkommisjonen, John Arne Moen, skriver dette om barn i forbindelse med overleveringen av NOUen (Barnevaktens utfetinger):

«I samtale med elever i grunnskolen som vi har deltatt i kom det fram at elevene er lei av å snakke om personvern som noe som handler om pekefingre og forbud. De unge ønsker en åpen og reflektert samtale om hvordan personopplysninger samles inn, hva det brukes til, hvordan det påvirker oss og hvilke effekter det har på samfunnet. Slike samtaler forutsetter en bredere diskusjon om hva personvern betyr for samfunnet som helhet, og hva vi risikerer å miste dersom personvernet ikke ivaretas.»

Han skriver videre at personvern må anerkjennes som en grunnleggende menneskerettighet med selvstendig egenverdi, og at at digitaliseringen av samfunnet i for stor grad skjer på bekostning av personvernet.

Personvernkommisjonen mener at offentlig sektor må ta i bruk sin innkjøpskraft for å stimulere til personvernvennlige produkter og tjenester. Det bør gis føringer om hvordan personvern skal vektes i anskaffelser.

Moen skriver også at det er ofte globale kommersielle aktører som legger premissene for hvordan barnas personvern blir ivaretatt og at dette er grunn til bekymring. Han nevner også hva som skjedde i Danmark i sommer.

Det er ofte lærerne som ender opp med å velge gratisapper, fordi det mangler ressurser. Men disse appene går ikke gjennom kommunens anskaffelsesbudsjett og blir ikke sjekket for personvernrisiko. (Barnevakten har et forslag til løsning her.)

Moen skriver at staten bør utvikle en digital tjenestekatalog som kan bistå kommunene i anskaffelsesprosesser.

Personvernkommisjonen anbefaler for øvrig forbud mot ansiktsgjenkjenning og annen biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom.

Kommisjonen mener også at adferdsbasert markedsføring mot barn bør forbys. (Dette forbudet finnes allerede i EUs ferske DSA-regler og vil ganske sikkert bli kopiert inn i norsk lovverk, les mer her.)

Kapittel 8 i kommisjonens utredning handler om Personvern i skolen og barnehagen, se side 128 i PDF-en. Der står det blant annet:

«Det eksisterer få nasjonale retningslinjer for hvordan digitaliseringen i sektoren skal gjennomføres på en personvernvennlig måte, og mange skoler og kommuner har begrensede midler og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på feltet.»

Kommisjonen fortsetter: «For barn og unge i skolen, handler personvern om at foreldre og barn skal vite om og ha kontroll over hvordan opplysningene om barna blir brukt.»

NOUen viser også hvor mange steder elevene blir registrert med personopplysninger på ulike måter, det handler ikke bare om apper som lærerne finner, men om digitale løsninger for admistrasjonen eller for kommunikasjon mellom skole og foreldre eller mellom elever, og så videre. Teksten lister opp hvilke dataprogrammer som vanligvis brukes og viser for øvrig en grafikk som gir oversikt:

Bildet viser en grafikk der personvernkommisjonen har samlet de viktigste områdene der elevers personopplysninger hentes inn.

Det som kommisjonen kaller systemløsninger i teksten ser ut til å være det samme som plattformer i grafikken, det er hva Barnevakten pleier å omtale som skoleløsninger, med andre ord er større dataløsninger levert av Google, Microsoft eller Apple. I dem kan elevene chatte, surfe, levere oppgaver og benytte en del apper for å skrive og regne og slikt.

Personvernkommisjonen skriver: «Personvernkommisjonen mener det må etableres en helhetlig og offensiv statlig personvernpolitikk i skole- og barnehagesektoren. Per i dag er slik politikk nærmest ikke-eksisterende.»

Barnevakten etterlyste nasjonale regler og forhandlinger i mars 2020: Digitale skoleløsninger uten nasjonale retningslinjer.

Personvernkommisjonen er også bekymret for at elever, gjennom ukritisk bruk av kommersielle digitale tjenester i skolen, blir opplært til å selv ha et ureflektert forhold til bruk av digitale tjenester. Dette er noe Barnevakten har tatt opp gjentatte ganger.

Barnevakten har også etterlyst mer medbestemmelserett for foreldre og har blant annet foreslått at foreldre får bedre informasjon om skoleløsningene og rutinene på skolene og at skole og hjem kan inngå bedre dataavtaler enn at foreldrene må love at de må erstatte skolemaskinen hvis den går i stykker.

Personvernkommisjonen skriver om retten til å protestere:

«Når behandling av personopplysninger skjer med grunnlag i «allmennhetens interesse eller for å utøve offentlig myndighet», har elever som det er registrert opplysninger om rett til å protestere på behandlingen. Protester må være begrunnet i elevens «særlige situasjon». Skoleeier har plikt til å legge til rette for at elever/foreldre kan bruke denne rettigheten. De må derfor sørge for at skolen har rutiner som gjør denne rettigheten synlig og grei å bruke.

Retten til å protestere er særlig viktig fordi skoler og barnehager trolig i økende grad vil ta i bruk persontilpasset undervisning og læringsanalyse. Slike metoder innebærer mer utstrakt bruk av personopplysninger om barna. Maktforholdet mellom skoleeier på den ene side og elever og foresatte på den andre, er skjevt. Retten til å protestere gir den enkelte et middel til å motsette seg at skolen bruker opplysninger elevene ikke ønsker skal bli brukt. Elevenes/ foresattes mulighet til å protestere gir også en grunn for skoleeier til å velge systemløsninger og rutiner som gjør at retten til å protestere sjelden blir aktuell å bruke.»

Kommisjonen skriver lenger ut: «Kartlegging og måling av barns ferdigheter vil bare øke i årene som kommer. Datatilsynet har vært kritiske til en utvikling der kartleggingsverktøy i stadig større grad blir brukt overfor barn uten at foreldrene samtykker til dette. Personvernkommisjonen er skeptisk til om samtykke er løsningen, da dette kan stille elever ulikt, avhengig av hva foreldrene samtykker til, og det kan i praksis blir vanskelig for skole/skoleeier å administrere. Kommisjonen anser det i stedet som avgjørende at foreldrene har mulighet til å gi innspill og delta aktivt ved utforming og implementering av slike kartleggingsverktøy.

Kommisjonen er også innom at elever kan få reklame når de bruker apper eller utstyr. På en skole fikk ei jente i syvende trinn annonse for slanketabletter da hun brukte kalkulatoren på skolens Ipad:

Personvernkommisjonens egen oppsummering av tiltak som foreslås, finner du på side 144 i pdf-en. Utredningen finnes også i filmormatet e-bok og eller Word som er lettere å lese på mobil.

Les også: