Foto: Colourbox

Er det greit å lyve på alderen i sosiale medier?

Foreldre bør gjøre seg noen refleksjoner når det gjelder barnas inntreden på den sosiale nettarena, oppfordrer Medietilsynet og Barnevakten.

(Artikkelen er fra 2015) At sosiale medier er positive verktøy for relasjonsbygging og som informasjonskilde, er det liten tvil om. Spørsmålet om når barn bør få begynne å bruke disse tjenestene, er det derimot mange som stiller seg. Når er det greit at barna oppretter profil på Snapchat, Instagram, Facebook og andre sosiale medier som i utgangspunktet har ungdom og voksne som målgruppe?

– Mange kjenner på dette som et stort dilemma, sier rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten. – Og det gjør vi også. Aldersgrenser i sosiale medier er blitt en uryddig arena som det er vanskelig å forholde seg til.

Må gjøre en vurdering

Snapchat, Instagram og Facebook er alle tjenester som er blitt viktige i ungdomskulturen. Tjenestevilkårene setter en aldersgrense på 13 år, men som undersøkelser viser er det svært mange ivrige brukere under denne alderen.

Foto: Kine Jensen

– Når foreldre går med på at et yngre barn melder seg på en tjeneste med høyere aldersgrense, så bryter man tjenestevilkårene, sier prosjektleder Barbro Hardersen i Medietilsynet Trygg bruk. – Det er viktig å reflektere over om man synes det er greit. Det er en grunn til at reglene er der. Tjenestene i seg selv er ikke farlige, men det brukergenererte innholdet kan være uegnet for barn. Man bør tenke gjennom om man vil at barna skal kunne eksponeres for noe som er beregnet for dem over 13 år, og som de kanskje ikke er rustet for å håndtere.

Samtidig understreker Hardersen at dette en vurdering hver enkelt familie må ta.

– For eksempel kan en tolvåring som kanskje trenger litt ekstra hjelp på den sosiale fronten ha godt av å bygge vennskapsrelasjoner gjennom sosiale medier. Det er enkelt å si at «sånn er reglene», men situasjonen er mer kompleks enn som så.

Uryddige aldersgrenser

For å gjøre problemstillingen ytterligere utfordrende, finnes det sprik mellom aldersgrensene på ulike plattformer. Når man vil laste ned Facebook-appen på en iOS-enhet, oppgir Apple en aldersmerking på 4+. Instagram og Snapchat er merket 12+, mens Kik er merket 17+. Android har merket alle fire «for unge/voksne». Vilkårene til tjenestene setter i samtlige tilfeller en aldersgrense på 13 år.

Rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

– Det er vanskelig å få Apple i tale om hvorfor de har valgt å gjøre dette, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen. – Men det er med på å skape et uryddig system som det er frustrerende å forholde seg til, og som gjør det vanskelig å gi konkrete råd. Vår generelle vurdering er at tjenestevilkårene til utviklerne bør veie tyngst. Samtidig er ikke dette en svart/hvitt-situasjon. Det er bruken, ikke tjenestene, som kan by på utfordringer, og det er flere aspekter å ta hensyn til når man skal vurdere hvilke tjenester barna skal få bruke.

– Internett er ikke styrt av norsk lov, men Barnekonvensjonen slår fast barns rettigheter, forteller Hardersen. – På én side har barn rett på å få informasjon. Sosiale medier er en viktig informasjonskilde og et vindu mot verden der man kan få innsikt i ting, være sosial og bygge relasjoner. På den annen side har barn krav på beskyttelse, også her er foreldre viktigst, men staten tar også ansvar, for eksempel gjennom aldersgrenser på film.

– Generelt anbefaler vi at man følger reglene som leverandørene av sosiale medier setter, men en regel kan ikke si hvordan alle 13-åringer har det. Når det gjelder kino gir loven fleksibilitet gjennom ledsagerregelen. Foreldre har anledning til å overprøve aldersgrensen, og kinoloven gir anledning til å ta barn inntil tre år yngre enn gjeldende grense med på kino. Barn er ulike, og foreldre kjenner barna sine best.

Den gode relasjonen

Uavhengig av hvilke konklusjoner de enkelte familier kommer frem til, legger både Hardersen og Tønnesen vekt på viktigheten av å ha en åpen og god dialog om mediebruk.

– Det gjelder å ha så gode relasjoner som mulig til barna, sier Hardersen. – Døren må være åpen nok til at barna selv kommer og sier fra på egne eller andres vegne når det har skjedd noe dumt eller pinlig. En slik åpenhet er vanskeligere å ha jo eldre barna blir. Derfor er det viktig å starte den gode dialogen tidlig.

– For foreldre gjelder det å ta sats, sette seg inn i ting og vise omsorg og interesse. Barna setter pris på om man spør om netthverdagen deres på en ærlig og oppriktig måte.

Tønnesen anbefaler foreldre å ha en åpen dialog seg imellom.

– Barn beveger seg som gruppe, og for å kommunisere sammen må de være på de samme tjenestene. I utgangspunktet mener vi at vilkår bør respekteres. Noen opplever likevel at det å være utenfor et sosialt miljø på nett kan bli en stor påkjenning, spesielt hvis man er 11-12 år og «alle andre» er der. Nettopp derfor ser vi at foreldremøtene er en nyttig arena hvor man tidlig kan bli enige om noen felles rammer. Det er etterhvert også mange sosiale medier som er tiltenkt barn under 13 år. Felles for omtrent alle er at de i utgangspunktet er positive verktøy, og med tilstedeværende og interesserte voksne i ryggen er det mest fordeler ved å kunne kommunisere med venner via nett!

Les også

Alt om aldersgrenser: Spill, apper, sosiale medier, kino og Youtube

Hvilke aldersgrenser gjelder for apper og spill? 

Nå kommer aldersgrenser på norske Youtube-innslag

Press på å gi etter for aldersgrenser

Dette må du vite om aldersgrenser

Hvordan forholde seg til aldersgrenser på sosiale medier?

PEGI viser aldersgrenser i spill


Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten